15/02/2025
1. Lagring og nedbrytning av fett
Fett i matvarer som kroppen inntar, brytes ned under fordøyelsen til fettsyrer og glyserol, som går inn i blodbanen og transporteres rundt i kroppen. De overskytende fettsyrene syntetiseres til triglyserider (triglyserider) i leveren og fettcellene og lagres deretter. Når vi inntar for mange kalorier, lagrer kroppen dette overflødige fettet som fettvev til bruk når energibehovet er på topp.
Lagring: Når vi spiser mat, fordøyes fettet i tarmen, og fettsyrer og glyserol kommer inn i blodomløpet. De transporteres gjennom blodbanen til fettvevet, hvor de blir til triglyserider og lagres i fettcellene. Denne prosessen styres av hormoner som insulin, som får fettcellene til å kombinere fettsyrer og glyserol for å danne triglyserider og lagre dem.
Katabolisme: Fettlagrene mobiliseres når kroppen trenger energi (f.eks. under trening eller når man er sulten). Hormoner, som adrenalin og noradrenalin, aktiverer lipolytiske enzymer i fettcellene som begynner å bryte ned lagrede triglyserider til fettsyrer og glyserol.
2. Frigjøring og transport av fettsyrer
Nedbrutte fettsyrer transporteres gjennom blodbanen til leveren, musklene og andre vev som bruker fettsyrer som energikilde. Fettsyrene kan transporteres dit de trengs som energi via fettsyreoverføringsproteiner (FABP) og plasmaproteiner som albumin.
Muskler: Under trening har muskelcellene et stort behov for energi, spesielt under aerob trening, og fett blir en viktig energikilde. Fettsyrer kommer inn i muskelcellen og brytes ned til karbondioksid og vann gjennom prosessen «beta-oksidasjon» i mitokondriene, noe som også frigjør ATP (cellulær energi).
Leveren: Fettsyrene kommer også inn i leveren, der levercellene omdanner dem til ketonlegemer gjennom fettsyreoksidasjon, som fungerer som energikilde for hjernen og andre vev, spesielt under lengre perioder med sult eller på lavkarbohydratkosthold som ketogen diett.
3. β-oksidasjon (oksidasjon av fettsyrer)
I cellene går fettsyrene inn i mitokondriene og gjennomgår β-oksidasjon, som er den primære katabolske prosessen for fettsyrer. Hver oksidasjonsprosess fjerner to karbonatomer og danner acetyl-coenzym A (acetyl-CoA). Disse acetyl-coenzym A-molekylene går inn i trikarboksylsyresyklusen (også kjent som Krebs-syklusen) og passerer til slutt gjennom respirasjonskjeden for å produsere ATP. denne prosessen er det sentrale trinnet i fettets energiproduserende prosess.
4. Produksjon og utnyttelse av ketonstoffer
Når kroppen opplever langvarig sult eller lavt karbohydratinntak, omdanner leveren fettsyrer til ketonlegemer. Ketonlegemer (inkludert acetoeddiksyre, beta-hydroksysmørsyre og aceton) er en svært effektiv energikilde, spesielt for hjernen. Normalt er hjernen først og fremst avhengig av glukose, men i tider med sult bruker den ketonlegemer som en alternativ energikilde.
5. Regulering av fettmetabolismen
Fettmetabolismen reguleres av en rekke hormoner og enzymer. Her er noen av de viktigste regulatorene:
Insulin: Insulin er det viktigste lagringshormonet i fettmetabolismen. Når blodsukkernivået er høyt, øker insulinsekresjonen, noe som fremmer fettlagring. Insulin hemmer lipolysen og bidrar til å lagre energi i form av fett.
Adrenalin og noradrenalin: Disse hormonene frigjøres som respons på stress, trening eller sult og fremmer nedbrytningen av fett og frigjør fettsyrer i blodet.
Veksthormon: Dette hormonet er viktig under vekst i barndommen, og det bidrar også til nedbrytning av fett og fremmer frigjøring av fettsyrer.
Testosteron og østrogen: Kjønnshormoner har også en effekt på fettfordelingen og stoffskiftet. For eksempel bidrar testosteron til fettforbrenning, mens østrogen kan fremme fettlagring i visse områder, som lår og rumpe.
