15/10/2025
Hilsen fra dagens eventyrhjørnet......😉
Et lite barn sitter i en blomstereng og studerer hvordan solen får alt det usynlige inni et blad til å lyse opp.
Hun smiler , for den tykke pinnen har blitt til en krokodille og den har akkurat blitt venn med en flyndre.
Hun beveger hånden så det store lønnebladet beveger seg med flyndrebevegelser.
Hun kjenner det iler i kroppen av gode følelser når hun også oppdager at regndråpene på stråene fra i dag morges har blitt til blå glitrende diamanter.
Plutselig kommer en flokk voksne løpende forbi på veien ved enga.
De er mange , de kikker rett frem i ryggen på den foran.
Barnet vinker og roper " HEI" og en av de voksne stopper opp og ser på henne.
- Hvorfor løper dere? spør barnet.
- Det er sånn alle voksne gjør for å bli glade, svarer mannen.
- Men du ser ikke glad ut, sier barnet
- Nei, alle voksne må streve først ,svarer mannen.
- Hvorfor må man streve?
- Fordi man må komme frem.
- Hvor skal man frem til?
- Man skal frem der det vokser penger, sier mannen
- Hva er penger , spør barnet
- Penger er papir man kan telle og stable i bunker og så kan man måle og sammenlikne bunkene med andres bunker, svarer mannen.
- Blir man glad av det? spør barnet
- Nei, man blir ikke glad før man har fått tak i alle tingene man må ha.
- Hva er det voksne må ha?
- Vi må ha fine ting til å sette på kommoder og vi må ha klær og utstyr som likner på alle andres klær og utstyr.
- Blir dere glade når dere har fått alle ting dere må ha? spør barnet
- Nei, da trenger vi mere penger, svarer mannen.
- Hvorfor trenger dere mere penger?
- Fordi mere penger gir oss det viktigste av alt - nemlig frihet.
- Hva betyr frihet, spør barnet.
- Frihet betyr å ta fri fra strevet og kunne gjøre det som gjør deg glad.
- Hva er det voksne blir glad av? spør barnet
- Voksne blir glade når de kan følge drømmene der alt er mulig.
- Hvor bor drømmene ? spør barnet.
- De bor inni oss ,svarer mannen.
- Må man løpe dit også ? spør barnet.
- Nei, drømmene finnes der pusten går sakte , tankene tar fri og der alt føles lett og bekymringsløst.
Barnet ser seg rundt, tenker litt og spør om mannen vil sitte her på engen sammen med henne.
- Nei, beklager - jeg har ikke tid, svarer mannen. Nå er de andre langt foran - jeg må løpe.
Jeg må rekke å bli glad .... før jeg blir for gammel til å løpe......