04/09/2025
Et lite utsnitt fra hva jeg skrev fra min første dag på Kreta i 2016 Det er skrevet rett inn og ikke renskrevet men sier litt om hva jeg arbeidet med men også arbeidet jeg nedla før i livet men også i ettertid og som forsterkes hver dag i mitt liv ❤
På vei ut av hotellet spør han en av de lokale som sitter der om hvor jeg burde spise, i ettertid finner jeg ut at han er eieren av hotellet, han tenker seg om før han sier the Samarian og peker vei ned mot havet og stranda. Jeg rusler nedover og stopper et par steder på veien ned og får kjøpt meg noen slippers. Vel fremme på restauranten setter jeg meg og kikker litt på menyen før jeg bestiller en biff
Jeg sitter og ser ned på havet og bare nyter livet I Rethymo,, det her var bare herlig tenker jeg og så kommer det en katt bort til meg og jeg får samtidig servert maten. Jeg gir den litt mat og samtidig gir jeg den litt healing og jeg legger merke til øynene dens og dens iboende tillitt til mennesker. Det forteller meg mye om byen der. Og kjærligheten til havet, stemningen og livet bare vokser i meg når jeg sitter der. Jeg er samlet igjen. Så får jeg øye på noe blått en energi en skikkelse som ligger halveis ute i vannet og ser på meg en stemme sier meg at jeg skal møte 2 hvaler. Jeg trekkes mot den energien og etter en kort tur opp på hotellet for badetøy så ligger jeg på stranda.
Etter å nesten ha sovet en time bestemmer jeg meg for å gå ut i vannet. Jeg ser først 4 store fisk mens jeg går utover og så en rekke små fisk rundt meg og etter et stykke stopper jeg opp med omtrent 100 fisk rundt meg og jeg blir som forsiktig lagt bakover og døpt i havet og ligger å flyter som i et kors fiskene svømmer rundt meg og jeg ligger helt rolig i. En stemme viser meg et bilde av en som skulle være en venn og jeg synker ned litt før en stemme sier I belive og jeg flyter opp og ligger med ca halve kroppen over vann før det samme skjer igjen først bilde, synker ned, så I belive og jeg flyter opp. Etter en stund bare faller jeg i søvn samtidig som jeg fortsetter å flyte, jeg ser fargen fra solene rundt meg i vannet og jeg er helt i drømme land. Jeg har aldri blitt døpt men den dagen blir jeg døpt av erkeengel Mikaels liv akkurat som han ble det den gangen.
Fiskene kjenner jeg innemellom når de kommer borti meg og jeg ligger i Nirvana, jeg har aldri har kjent på den måten før i dette livet. Nærheten til elementene min egen måte å se meg selv på alt blir satt på prøve i det øyeblikk. Fordi man aldri helt har sett seg selv fra solen og jorden og himmelens synspunkt og heller aldri fra pleiadene, og det er ikke alltid så lett å se selv som det man er. jeg har aldri i mitt liv følt meg så elsket, jeg har en ro igjen, en styrke igjen, en kraft igjen, jeg er igjen. Jeg har en kontakt til alle elementene igjen. Jeg hhar nådd Nirvana igjen. Jeg er det jeg ble født til. Der andre utvikler sine egne liv utvikler jeg jorden ved først å utvikle meg et skritt for så å dra jorden etter meg. Jeg kommer til meg selv etter en stund idet jeg setter meg ned på bunnen etter å ha kjent den ca 5 cm fra meg, jeg har flytet til land og jeg setter meg ned i takknemlighet det er fremdeles en rekke fisker rundt meg og en kun en er aggresiv og biter meg flere ganger i foten uten å gjøre noe skade det er som de viser at det finnes en som ikke er snill, en som er agressiv, en, kun den ene som ikke kunne slippe aggresjonen i sitt liv. Når dette gjelder i livet generelt det finnes enkeltindivider som har mer agresjon enn andre og noen av de skaper det i andre mennesker. Jeg bryr meg ikke om det i øyeblikket og fokuserer istedet på den takknemligheten og den kjærligheten, jeg føler at en kraft mister taket som om det løsner noe som har prøvd å holde meg tilbake, en person, en gruppe, en kraft. Jeg begynner å heale og ser hele bunnen rundt kreta løsne på sannhet og farges gull. Og jeg ser den sannhet som kommer til meg, jeg ser arken, jorden og alt som er det kommer til meg i det øyeblikket for den tillit jeg har og får er uendelig for jeg er elsket for første gang på lang tid som den jeg var og er og den jeg skal bli igjen. Det her er begynnelsen blir jeg fortalt fordi jeg fant mitt liv der det elsket og ble elsket. Og som den gangen og også i alle de livene muligheten kom, så søkte jeg mot Kreta.
Etter en stund reiser jeg meg og en stemme sier, du er solen, før jeg går og legger meg på håndklet igjen. Damen
Som lå noen meter bortenfor ser jeg gå rundt der jeg ble lagt bakover i havet og bare kjenner seg elsket for havet elsker og når alle elementene jobber sammen så skapes det mer kjærlighet enn på noen annen måte og hvordan hvert vannmolekyl rundt Kreta fylles med kjærlighet vil det spre seg ut i verden, alt vann gjenkjenner og husker den tiden med mest kjærlighet, og vindene, strømmene vil hjelpe til med spredningen av den. I et syn ser jeg hvordan frøene vil spre seg, ikke på måten det ble gjort før, for de barna som har kommet det siste året og som kommer i de neste årene vil se den sannhet og vite når det ikke er det, det grunnlaget som blir lagt vil de fortsette å bygge på.
