25/01/2026
I traumeforståelsen vi bygger på, blant annet slik den er beskrevet av Janina Fisher, forstås traumereaksjoner som noe som lever videre i kroppen og i nervesystemet. Reaksjoner oppstår implisitt, ofte før refleksjon og språk er tilgjengelig. Det betyr at innsikt alene sjelden er tilstrekkelig. Arbeidet må skje der reaksjonene faktisk viser seg, i her og nå.
Ved Norsk Traumeterapi Institutt utøver vi denne forståelsen i praksis. Kroppen er ikke noe som tas med for å støtte arbeidet, men et sted der arbeidet skjer. Traumebevisst yoga inngår derfor som en del av behandlingen. Ikke for å skape ro eller bestemte tilstander, men for å gi tilgang til kroppslig orientering, oppmerksomhet og valg mens reaksjoner kan være til stede. Reaksjoner som vekkes, forstås ikke som forstyrrelser, men som informasjon.
Relasjonskonstellasjoner inngår i samme sammenhengende praksis. Her arbeider vi i et relasjonelt felt der kroppslige, emosjonelle og relasjonelle bevegelser kan tre frem samtidig. Det er ingen forventning om å gå i egen prosess. Å oppholde seg i feltet er også deltakelse. Begge deler gir erfaring og innsikt i nåtid, slik traumeteorien beskriver som avgjørende for integrasjon.
Det som gjør dette mulig, er rammene. Alt hos oss er frivillig. Det finnes ingen krav om deltakelse, ingen press for intensitet og ingen mål om å komme et bestemt sted. Valgfrihet, her-og-nå-orientering og oppmerksomhet på grenser er ikke tillegg til arbeidet, men selve forutsetningen for at traumearbeid kan skje uten å bli overveldende.
Dette er måten vi arbeider på i kurs, informasjonsdager og retreats ved NTTI. For noen innebærer det å arbeide aktivt med egen tematikk. For andre handler det om å være til stede og la erfaringene virke over tid. Begge deler er like gyldige innganger.