PlanB - Barnas beste, Valle wood, Innspurten 13A, Oslo (2025)

22/07/2025

Ferietid, familietid - utfordrende eller deilig avslappende?

Hvorfor irriterer vi oss mest over dem vi er glad i?

Du kjenner kanskje igjen følelsen. Partneren bruker den tonen igjen. Barnet gir deg et blikk som gjør deg irritert. Eller den andre forelderen gjør ting på en helt annen måte – og det gnager.

Det er ikke alltid lett å sette ord på hva som irriterer deg. Noen ganger handler det om vaner. Andre ganger handler det om hvem vi er – og hvor ulike vi kan være.

Mange reagerer nemlig sterkest på personlighetstrekk som er ulike våre egne. Den som liker struktur kan føle seg overveldet av kaos. Den som trenger kontroll, blir frustrert av spontanitet. Den som søker ro, blir tappet av høy energi. Den emosjonelle føler seg oversett av den rasjonelle. Alt dette kan komme ekstra godt til uttrykk i ferien. Og når vi blir slitne, kan selv små forskjeller føles store.

Så hva gjør vi da?

Ta deg litt refleksonstid:

❓Når jeg blir irritert – hva er det egentlig jeg savner?

❓Hva er mine egne behov, og klarer jeg å uttrykke dem til mine nærmeste?

❓Føler jeg meg oversett, alene eller lite forstått?

❓Er dette et trekk jeg selv ikke har – og derfor lett dømmer? Og hvorfor?

❓Hvordan kan jeg si fra på en måte som åpner heller enn lukker?

Forskjeller i personlighet trenger ikke å stå i veien, men de krever litt arbeid, ønske og nysgjerrighet.

24/06/2025

Å SE – OG BLI SETT

Mannen min kom hjem fra en reise med et kunstverk. Da det kom opp på veggen, ble jeg stående. Fem ansikter bøyd over en brønn. En rekker ut en hånd. En ler. En ser skeptisk. Et blikk nedenfra møter fem blikk ovenfra.

Bildet traff noe i meg – om hvordan vi ser hverandre, og hvordan vi blir sett.

Vi bærer alle en Persona, skrev Jung – en sosial maske vi viser frem for å passe inn. Men det vi skjuler, forsvinner ikke. Det legges i Skyggen: sinne, drivkraft, sårbarhet, behov. Når vi undertrykker det som ikke passer inn, mister vi kontakt med viktige deler av oss selv – og risikerer å møte disse sidene i andre i stedet.

🔹 Når vi avviser vår egen aggresjon, ser vi den i andre.
🔹 Når vi skjuler vår sårbarhet, mister vi evnen til nærhet.
🔹 Når vi ikke eier vår egen Skygge, mister vi kraft og helhet.

I møte med barn, foreldre – eller oss kolleger imellom – er dette avgjørende:
Å møte hverandre som hele mennesker, også der det gjør litt vondt. Det er der endring skjer.

For virkelig kontakt oppstår ikke i det vi viser – men i det vi våger å være.

23/06/2025

FOKUS

Vi sier det er for mye.
Men kanskje er det for lite.
For lite hvile.
For lite tilstedeværelse.
For lite fokus på det som er viktig.
Både i hverdagen og når det røyner på.

Foreldre kjenner på utilstrekkelighet.
Barn viser det gjennom uro, søvnvansker, sinne.
Skoler og tjenester forsøker å hjelpe – men ofte med for knappe rammer.

Vi kutter i det som gir oss kraft – søvn, bevegelse, relasjoner, nærhet –
og fyller på med det som distraherer.
Vi vil ha det behagelig, men er konstant slitne.
Vi har alt – og føler oss tomme.

Det er lett å peke utad:
Politikere må forstå. Tjenestene må rustes. Systemene må fikses.

Og ja, det trengs.
Men vi trenger også noe nærmere:
Vi trenger å ta tak i egne mønstrer, vaner og
relasjoner.
Snakke sammen. Endre vaner.
Ta relasjonene våre på alvor.

I PlanB jobber vi med det som skjer i mellomrommene.
Mellom barn og foreldre.
Mellom hjem og skole.
Mellom det vi sier – og det vi faktisk gjør.

Hvordan vi prioriterer, har mye å si for hvordan vi har det.

20/06/2025

Bias i barnevern og familieveiledning – hva kan gjøre oss blinde for nye løsninger eller å se hele bildet?

I komplekse familiesaker ønsker vi å handle rasjonelt og til barnets beste – men vår menneskelige hjerne gjør oss alle sårbare for systematiske feilslutninger.

➡️ Hva kan bidra til at vi gjør mindre av det?

➡️ Vi tror: Kunnskap, bevissthet og tørre å utfordre hverandre i fagfellesskap.

Fagfolk bærer med seg kognitive bias som kan påvirke vurderinger, tiltak og relasjoner. 🛠️ Hva gjør vi i PlanB for å jobbe mer treffsikkert og gå mindre i bias fella?

✔️ Vi erkjenner at det skjer
✔️ Vi utfordrer egne og hverandres premisser – aktivt og undrende
✔️ Vi anerkjenner at også vår forståelse kan være påvirket av feilinformasjon eller for tidlige konklusjoner.

Vi tror på nysgjerrighet og modige spørsmål. Det har vi fokus på både i kollegaveiledning, på teammøter og i ekstern veiledning med psykologspesialist.

19/06/2025

"Vi må lenger ned i isfjellet"

Informasjonsdeling mellom skoler er viktig – men det skraper bare toppen av isfjellet. De reelle utfordringene ligger dypere, og krever innsats langt under overflaten – der struktur, relasjoner og helhetlig samarbeid må på plass for varig endring.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun foreslår nå en lovendring som gir skoler mulighet til å dele informasjon om elever med voldshistorikk når de bytter skole. Målet er økt trygghet og bedre håndtering av konflikter og alvorlige hendelser.

Ja – dette er et nødvendig grep. Vi må vite hvem vi har ansvar for.

Men det er langt fra nok.

📉 Skolevolden har økt, ungdomskriminaliteten har blitt mer brutal. Disse barna har sjelden bare én utfordring. Bak voldsadferd ligger ofte oppvekst med utrygghet, tilknytningsbrudd og manglende voksne som tåler å stå i det.

👉 Vi trenger å dele informasjon.
👉 Vi trenger å samarbeide.
👉 Men først og fremst trenger vi å følge opp.

Altfor ofte møter ungdom i risiko systemer som reagerer, ikke systemer som bygger relasjon og forståelse.

🎯 Forebygging må skje lenge før ungdommen truer, slår eller havner i politiloggen. Det handler om:

Å se tegn tidlig.
Å investere i trygge voksne på skolen og på fritiden, også for de som ikke inngår i de typiske lagidrettene.
Å ha lavterskeltiltak som faktisk møter barn, ungdommer og familier i hverdagen.

Det finnes håp for endring – men det krever at vi løfter blikket fra symptomer til årsaker, og tør å tenke helhetlig og langsiktig. Å kutte i forebygging for å spare penger er som å slukke gnister mens huset brenner – det virker kanskje riktig der og da, men det koster oss dyrt i det lange løp.

📚 Informasjon kan forhindre hendelser. Relasjoner kan forhindre utvikling av mønstre.

La oss gjøre begge deler.

17/06/2025

“Men sånn var det jo ikke!”

I familier hender det ofte at barndomsfortellingene ikke stemmer overens. Ett søsken husker strenghet og uro, et annet husker trygghet og varme. Hvem har rett? Svaret er sjelden enkelt – og kanskje heller ikke så viktig.

I familieterapi er vi opptatt av å utforske hvilke historier vi bærer med oss, og hvordan de former våre relasjoner.

🔹 Narrativer er levende.

De historiene vi forteller om vår barndom, våre foreldre eller oss selv, er ikke statiske. De utvikles, forsterkes eller utfordres i møte med andre – og i møte med nye innsikter. Terapi gir rom for å utforske disse historiene med nysgjerrighet og uten skyld.

🔹 Flere historier kan være sanne samtidig.

Det er mulig å anerkjenne at et søsken opplevde barndommen som ensom, selv om vi selv husket den som god. Når ulike opplevelser får plass, utvider vi familiens samlede narrativ – og skaper rom for mer kompleksitet og forståelse.

🔹 Endring skjer når vi ser oss selv med nye øyne.

Når foreldre får hjelp til å forstå hvordan deres ulike sider ble aktivert av ulike barn, oppstår ofte dypere innsikt og raushet. Når voksne søsken tør å møte hverandres historier med respekt i stedet for forsvar, kan gamle sår få nytt språk – og kanskje leges.

Å danne nye narrativer innebærer å gi oss selv og hverandre frihet til å forstå vår historie på nye måter. Slik kan vi skape utvikling, endring og vekst 🌱

10/06/2025

⭐️Møt Elisabeth Holmedahl
👩‍🎓 Med utdanning innen:
barnevernspedagogikk, småbarnspedagogikk, barnehagepedagogikk og ledelse, og mange emner innenfor sped- og småbarnsfeltet med fokus på samspill, traumer og tilknytning.

🎯 Jobber i PlanBs spesialiserte sped- og småbarnsteam.

📚 Elisabeth holder også kurs for fagpersoner og foreldre:

Det som motiverer meg, er vissheten om at tidlig innsats kan forebygge at problemer utvikler seg til mer alvorlige og komplekse vansker og det er mer kostnadseffektivt å hjelpe tidlig enn å reparere senere. Små barn kan ikke selv si i fra eller beskytte seg. Jeg kommer ofte i kontakt med barn som er utsatt for omsorgssvikt og vold, og de kan vise utrygghet på ulike måter. På mange måter handler jobben min om å «oversette» det barnet viser gjennom kroppen sin.

Det viktigste er å skape en relasjon til barnet og foreldrene. Det kan ta tid, da mange foreldre har negative erfaringer med hjelpere, eller vansker med å stole på andre. Jeg bruker «ørene» mine mer enn «ord» de første gangen jeg treffer foreldrene, og er opptatt av å lytte til foreldrenes og barnets historie.

Jeg bruker ofte SMART rommet eller SMART elementer (ulike sansemotoriske leker, for eksempel en hengehuske, balansebrett mm)) som en inngang til å bli kjent. Jeg har erfart at barn og foreldre slapper mer av når de kan være i aktivitet og barna kan utforske ulike leker.

Jeg jobbet med en far som strevde med å kontrollere sinnet sitt. Barna opplevde ofte far som skremmende, og de var redde og utrygge sammen med han. Etter flere måneder med samtaler og øvelser med fokus på at far skulle finne andre strategier for å håndtere følelsene sine, merket vi at barna var tryggere og mer avslappet, Jeg husker far sa at «jeg visste ikke hvor skummel jeg var for barna, og at de tok skade av måten jeg var på».

Jeg lærer mest av å jobbe i makkerskap med andre kollegaer. Arbeidet med de minste og deres familie er ofte komplekst og krevende. Makkerskap gir en trygghet og styrker kvaliteten på arbeidet.
To sett øyne og ører gir ofte bedre vurderinger.

Små barn kan undervurderes og noen tenker at de ikke får med seg eller husker det som skjer med dem. Det er en stor misforståelse. Hjernen er formbar og tidlige erfaringer setter spor, særlig i områder for følelser, trygghet og tilknytning. Trygghet eller utrygghet i tidlig alder er grunnmuren for hvordan barnet senere knytter seg til andre, utvikler seg og lærer.

Jeg brenner for at alle som jobber med små barn skal få systematisk opplæring i å oppdage og avdekke barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt. Jeg brenner også for å styrke foreldrenes kompetanse og mestring.

06/06/2025

Støtt, ikke styr – og se hva som skjer

Barn er født med en sterk vilje til å prøve selv. Når de sier «Jeg klarer selv!», uttrykker de mot, nysgjerrighet og tro på egne krefter.

Men i vår travle hverdag – og i ønsket om å hjelpe – griper vi ofte inn for tidlig. Vi knyter sko, pakker sekker og smører brødskiver, gjerne med de beste intensjoner. Da risikerer vi å ta fra barna det som virkelig bygger dem opp: mestring, motstandskraft og stolthet.

Å lære noe nytt tar tid. Det blir rot og frustrasjon. Men nettopp der skjer utviklingen. Når vi står ved siden av – støttende, ikke styrende – gir vi barn erfaringer som gjør dem sterke.

Gode hjelpere rydder ikke alltid opp. De heier, tåler og tror.

04/06/2025

Foreldrekonflikter

Konflikter i seg selv er ikke farlige. Tvert imot – uenighet er en naturlig del av relasjoner, også i foreldreskap. Det avgjørende er hvordan konflikten håndteres. Som Ekeland (2014) sier: "Konflikter i seg selv er ikke negativt, det er måten de håndteres på."

Men når konflikter blir et mønster – og ikke en situasjon som løses – kan de ha stor skadeeffekt på barna. Det er særlig tre typer konflikter som påvirker barn negativt:

✔️Når det skjer brudd på grunnleggende normer for foreldreskap – som vold, maktmisbruk eller rus.

✔️Når barnet eksponeres for konflikten direkte, og blir involvert.

✔️Når barnet over tid blir holdt fanget i konflikten, som et budbringerbarn mellom to fronter.

I mange saker vi møter, har konflikten vært til stede lenge – ofte fra tiden før samlivsbruddet. Foreldrene speiler og skylder på hverandre, støttet av hver sine «lag» av venner og familie. Barna pendler mellom hjem med som budbringer og med uro i kroppen.

Barneloven finnes for å ivareta barnets beste. PlanB er sammen med mange andre fagfolk bekymret for at forslaget om delt foreldremyndighet vil gjøre mer skade enn det vil være til hjelp i sakene med høykonflikt.

04/06/2025

⭐️Møt Tina Sun-Ho
👩‍🎓Med utdanning innen:
Sosialt arbeid og familieterapi.

🎯 Jobber i PlanBs plasseringsforebyggende ungdomsteam.

Hva gir deg mest mening i jobben din?

- Jeg opplever det meningsfullt når jeg kan bidra til små eller store positive endringer i familier. Å vite at jeg kanskje har gjort en forskjell for noen – enten det gjelder relasjonen mellom foreldre og barn, eller støtte i en vanskelig livssituasjon – gir meg motivasjon og mening i arbeidet. Det handler også om å bidra til et tryggere og mer inkluderende samfunn.

Er det en ungdom eller et møte du aldri glemmer – hvorfor?

- Ja, det finnes flere, men spesielt én ungdom har gjort inntrykk. Hen hadde mistet tilliten til voksne, men gjennom tålmodighet og ærlige samtaler åpnet hen seg etter hvert. Det minner meg om hvor viktig det er med kontinuitet, relasjon og å tåle avvisning uten å gi opp.

Hva skulle du ønske flere voksne forsto om unge med flerkulturell bakgrunn?

- Det er ikke lett for dem å navigere mellom ulike verdier og forventninger hjemme, på skolen og i samfunnet. De blir ofte ikke sett på som en ressurs i starten – selv om de for eksempel kan flere språk, behersker de kanskje ingen av dem fullt ut. Det er derfor viktig å minne disse ungdommene på at de har et stort potensial. De er og kan bli verdifulle ressurser for samfunnet, fordi de fungerer som broer mellom norsk kultur og sin etniske bakgrunn – og kan bidra til økt forståelse mellom kulturer.

Hva synes du er utfordrende med jobben din?

- Det kan føles ensomt noen ganger, særlig når jeg står i krevende saker og må holde ut over tid uten å se noen raske resultater. Det krever mye tålmodighet – både med familien og med systemet. Det er også utfordrende når systemer rundt har forventninger om raske endringer, mens jeg ser at relasjonsarbeid og endring ofte tar tid.

Hva liker du særlig godt med jobben din?

- Jeg setter stor pris på fleksibiliteten og muligheten til å tilpasse arbeidet etter familiens behov. Jeg liker også friheten til å bruke ulike metoder og kreative tilnærminger. I tillegg opplever jeg støtte fra teamlederne våre, og det gir trygghet å kunne drøfte saker sammen når det trengs.

01/06/2025

Det slår ikke alltid imot oss som en vegg.

Ofte er det mer som en langsom, nesten umerkelig forskyvning. Plutselig kjenner vi at det som en gang ga energi, nå koster. At det krever mer å være til stede, lytte, romme. At vi blir raskere irritert, eller litt mer følelsesmessig flat.

I terapeutisk arbeid – enten vi jobber med barn, foreldre, ungdom eller hele familier – er det lett å glemme at det viktigste verktøyet vi har, er oss selv. Våre reaksjoner, vår regulering, vår evne til å møte smerte, ambivalens og motstand – igjen og igjen. Vi trer inn i relasjoner hvor uro, utrygghet og sterke følelser ofte står i sentrum. Og vi gjør det med åpne sanser, med nærvær og medfølelse.

Men det koster.

Derfor er selvivaretakelse en faglig og personlig nødvendighet. Å kjenne egne grenser. Å være ærlig med seg selv: Hva bærer jeg på nå? Hva trenger jeg? Hvordan påvirker min indre tilstand det jeg bringer inn i rommet?

Akkurat som vi støtter andre i å tåle og regulere vanskelige følelser, trenger vi å gjøre det samme for oss selv. Det handler om å ha et sted å ventilere, kollegaer å speile seg i, og strukturer som gir rom for refleksjon. Å være i en kultur hvor det er like normalt å snakke om egen sårbarhet som å drøfte en faglig metode.

Små, betydningsfulle handlinger som gjør en stor forskjell over tid. Ikke alt må være dypt og systematisk. Noen ganger er det nettopp det enkle, hverdagslige som bærer oss. Her er noen av våre viktigste støttepunkter:

🟣 Teammøter
Om mennesker, refleksjon og anerkjennelse. Et rom for å tenke høyt sammen.

🟣 Fagdager
Et pusterom hvor vi henter inspirasjon, ny kunnskap og minner oss selv på hvorfor vi valgte dette yrket.

🟣 Ekstern veiledning
Et fristed for ærlighet, tvil og faglig utvikling – trygt ledet av noen utenfor vår hverdag.

🟣 Kollegaveiledning
Der vi lener oss mot hverandres erfaringer, og finner styrke i å dele det som er krevende.

🟣 Ringe en kollega
Fordi én stemme som forstår, kan forandre hele dagen. Og noen ganger er det alt som trengs.

🟣 Faglitteratur
Påfyll. Noe som gir språk til det vi kjenner, og retning i det vi gjør.

🟣 Sosiale treff utenom jobb
Fordi relasjoner også må pleies uten agenda. Å le sammen bygger like mye trygghet som å tenke sammen.

🟣 Praten ved kaffemaskinen
Et lite ritual, kanskje, men en stor verdi. Hverdagslig støtte. Blikkontakt. En “hvordan går det egentlig?” som betyr noe.

28/05/2025

🔹 PlanBs ungdomsteam: Kompetanse på tvers, innsats som treffer 🔹

I PlanBs ungdomsteam møter du en gjeng dedikerte fagfolk med ulik fagbakgrunn, språkkompetanse og kulturforståelse – og én felles drivkraft: Å være til hjelp der det virkelig gjelder for ungdom og deres familier.

Vi jobber med ungdom som strever – og med systemene rundt dem. Med oss har vi kompetanse fra barnevern, NAV, institusjoner, skoler, spesialklasser og rusforebygging, og vi møter hver enkelt ungdom med varme, tydelige rammer og utviklingsstøttende relasjoner.

Teamet vårt rommer fagkonsulenter innen familieterapi, kognitiv terapi, spesialpedagogikk, coaching, HR og sosialt arbeid. Noen av konsulentene jobber med Flexid-grupper for ungdom med krysskulturell identitet – og alle sertifiseres i IDI, som står for Intercultural Development Inventory, og er et anerkjent verktøy for å måle og utvikle interkulturell kompetanse.

Teamet jobber i saker med ufrivillig skolefravær, kriminalitetsrisiko, rusproblematikk, relasjonsvansker, atferdsvansker og vi jobber plasseringsforebyggende. I tillegg jobber vi med kunnskapsformidling gjennom kurs for ungdomsforeldre og innlegg på større konferanser.

Konsulentene veileder foreldre, lærere og fagfolk til å forstå og støtte ungdom – med innsikt i både relasjoner, kultur og system.

💬 Vi jobber systemisk. Derfor jobber vi også med skoler, personalgrupper, foreldre og elevmiljøer – og styrker samarbeidet mellom hjem og skole.

Vi tror på ungdom.
Og vi tror på kraften i å møte dem på riktig måte – til riktig tid.

PlanB - Barnas beste

22/07/2025

24/06/2025

23/06/2025

20/06/2025

19/06/2025

17/06/2025

10/06/2025

06/06/2025

04/06/2025

04/06/2025

01/06/2025

28/05/2025

Adresse

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type