15/11/2025
Noen som kjenner seg igjen i omsorgstrettheten Psykolog Janette Røseth beskriver her? 👇🏻
Lørdag og fylt opp av å være omsorgstrett av seg selv:
Det er en egen type tretthet mange kronisk syke og alvorlig syke kjenner på. En tretthet som ikke handler om søvn, men om ansvar.
Om å alltid måtte ta hensyn. Alltid regulere. Alltid velge det riktige, selv når man ikke har lyst.
Det er å være sin egen pleier, sin egen vaktmester, sin egen beredskapsplan — hver eneste dag.
For mange blander denne trettheten seg med noe dypere: livssorg.
Sorgen over livet slik det kunne vært, slik det var, eller slik man håpet at det skulle bli.
En stille, vedvarende sorg som følger én gjennom hverdagen — og gjør det enda tyngre å hele tiden måtte ta vare på seg selv.
Det kan føles som om kroppen blir et evig prosjekt, et man aldri får fri fra.
Og selv om man gjør det man må for å ha det best mulig, kan det likevel oppleves som en byrde å alltid måtte være sin egen omsorgsperson.
For det er slitsomt å være den som hele tiden må forstå, forklare, tilrettelegge og velge bort.
Slitsomt å si nei til det du egentlig vil.
Slitsomt å planlegge livet rundt formkurver, smerte, energi og medisiner.
Slitsomt når kroppen maser, minner, stopper og begrenser.
Og slitsomt når livssorgen ligger som et stille bakteppe i alt.
Kanskje det aller vondeste er dette:
At man noen ganger savner å bare få være menneske — ikke pasient, ikke “den sterke”, ikke “den som håndterer alt så flott”.
Bare menneske.
Hvis du kjenner deg igjen: du er ikke svak.
Du er ikke utakknemlig.
Du er ikke negativ.
Du er et menneske som har vært tapper så lenge at kroppen har begynt å protestere.
Det er helt legitimt å kjenne seg sliten av alt du må stå i.
Og det er lov å velge friskhet — å gjøre noe som gir deg følelsen av å være hel og levende igjen — selv om det bare varer noen minutter.
Det er lov å hvile i det som kjennes friskt, selv om du vet at hverdagen venter etterpå.
Du gjør det bra.
Du gjør så godt du kan.
Og du fortjener pauser, rom og øyeblikk som får deg til å puste litt friere.
