11/08/2025
Syltetøy, roser og livserfaring
Metaforisk sett vil jeg sammenligne kvinner i overgangsalderen med sensommeren.
Jeg har alltid synes at sensommeren, like før vi går inn i høsten, er den vakreste årstiden.
Det er saftig og mørkegrønt ute i både bladverk, gress og skog. Bær og frukt kan høstes inn etter å ha modnet langsomt på riset eller treet gjennom hele den deilige sommeren. Alle de forskjellige bærene og fruktene kan brukes og anvendes i forskjellige syltetøy, kaker og matretter, akkurat som kunnskapens frukter etter et levd liv kan hentes frem og anvendes som livserfaring der de trengs.
Frukttreerne står der så stolte og frodige med de vakreste overmodne frukter. Alle smaker er spennende og ser fristende ut med sine sterke farger. Rips, solbær, stikkelsbær, bjørnebær, og etterhvert epler, pærer, plommer og moreller, noe for enhver smak, -eller for enhver livssituasjon. Kvinnene med erfaringer fra menneskemøter, jobbkompetanser, barneoppdragelser, sorger, gleder, hemmeligheter, styrker og svakheter som bare er deres, og gjør akkurat dem like bugnende og vakre som treet med sine frukter.
Sensommeren. Solen kan fortsatt varme som på midtsommerens beste dager.
Kveldene er blitt mørkere, svalere, ikke fult så intenst varmt, mer tid til ettertanke over hva som var. Tenk deg å vandre gjennom en sensommernatt hvor du fremdeles kjenner varmen i huden etter kveldssolen mens duftene av blomster og rolig kjærlighet henger tungt i luften.
Rosene i bedet er ikke lenger i knopp, kanskje har de mistet noe av sin spenst, men de er like blendende vakre, gått over i en annen fase, en ny livsfase av sin levetid. Duftene er enda rikere, fargene dypere. Rosebladene er myke ytterst, men innover bærer de styrke, autonomi og skjønnhet til å stå lenge ennå..
-Laila
