08/05/2025
BOTANISK BESKRIVELSE
Stornesle (Urtica dioica) er en flerårig, opptil 1,5 m høy plante med krypende forvedet jordstengel og ugreina firkantet stengel. Bladene sitter parvis på stengelen. De er mørkegrønne av farge, lansettformede eller smalt hjerteformede, 4-8 cm lange, og med kvasse tenner og brennhår. Det vokser også små øreblad på stengelen der bladstilken er festet. Blomstene er små og grågrønne og sitter i hengende knipper fra bladhjørnene. Blomsterdekket består av to korte ytre blad og to lange indre blad som ligger omkring nøttefrukten. Stornesle er enkjønnet, slik at hann- og hunnblomstene sitter på separate planter (særbo).
Smånesle (Urtica urens) ligner på stornesle, men er ettårig og mye mindre (vanligvis ca. 30 cm høy). Arten har greina stengel med eggrunde, grovtannete blad, og både hann- og hunnblomster sitter samlet i nøster ved bladfestene på den samme planten (sambo). Smånesle er mye sjeldnere enn stornesle, men har lignende innholdsstoffer som stornesle og kan brukes på samme måte som denne.
Begge nesleartene har brennhår som finnes både på blad og stengel. På helt unge blad er de dårlig utviklet og unge nesleplanter kan derfor plukkes uten at man brenner seg.
En plante som før den kommer i blomst har blad som kan ligne på brennesle, er dauvnesle (Lamium album), men den har ikke brennhår.
UTBREDELSE
Stornesle er utbredt over hele verden, unntatt i tropisk Afrika, Sør-Afrika og polarområdene. Arten er vanlig i hele Norge, bortsett fra høyt til fjells og lengst nord i landet. Stornesle betraktes som et ugras.
Smånesle har sin utbredelse i Europa og middelhavsområdet. I Norge er smånesle langt sjeldnere enn stornesle, men arten er funnet spredt over det meste av landet. Smånesle er vanligst på tangvoller langs kysten, og ellers i hager og på avfallsplasser.
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Urticae herba: Stornesleurt.
Urticae folium: Stornesleblad.
Urticae radix: Roten og rhizomene av stornesle.
Drogene er luktfrie og har bitter smak. Tørking av planten kan skje ved temperatur opp til 60 °C, men fargen må ikke endres under tørkeprosessen. Tørket droge oppbevares i mørke og luftt***e glass. Nesleblad kan også forvelles og fryses ned for bruk i matlagingen på tider av året når frisk urt ikke er å oppdrive.
INNHOLDSSTOFFER
Stornesle inneholder bl.a. aminer (acetylkolin, betain, kolin, lecithin, histamin, serotonin), flavonoider (isorhamnetin, kaempferol, quercetin), lignaner, opp til 20 % mineraler (bl.a. kalsium, kalium, jern, selen, sink, fosfor, bor, krom, kobber, svovel og aluminium), vitaminene A (betakaroten), B1 (tiamin), B2 (riboflavin), B3 (niacin), B6 (pyridoksin), C, E og K1, organiske syrer, scopoletin (isolert fra blomstene), beta-sitosterol og andre plantesteroler, polysakkarider, lektiner (inkl. agglutinin) og garvestoffer. Nesleblad er videre en rik kilde til silisium. Mesteparten av silisiumet forekommer i brennhårene, som inneholder aminer (histamin, serotonin, acetylkolin, 5-hydroksytryptamin), maursyre, smørsyre og eddik. Nesleblad inneholder mer proteiner (30 % av tørrvekten) enn blad av alle andre planter, og mer betakaroten enn gulrøtter. Det er mer klorofyll i brennesle enn i noen annen landplante, og brennesle inneholder også mer mineraler (2,3 %) enn alle andre grønne planter. Alle disse innholdsstoffene gjør at brennesleblad kan klassifiseres som "supermat".
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Salt og svakt bitter / Kjølig og tørr.
Generelt styrkende, demper veksten av prostatakjertelen, stimulerer dannelsen av røde blodlegemer, øker blodgjennomstrømningen til huden, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, smertestillende, betennelseshemmende, immunstyrkende, utrensende, avgiftende, urindrivende, fjerner vann i kroppen, renser nyrene, galledrivende, melkedrivende, blodsukkersenkende, blodrensende, antirevmatiske, antiallergisk, stimulerer hårveksten og beskytter mot skjørbuk.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Brukes innvortes ved anemi (blodfattighet), godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), ødemer, diabetes, blæreirritasjoner, blærekatarr, betennelse i urinrøret, nyrestein og nyregrus, revmatiske lidelser, urinsyregikt (podagra), leddbetennelser (artritt), leddgikt, mage- og tarmkatarr, kolikksmerter, diaré, dysenteri, magesår, kroniske sykdommer i endetarmen, galle- og leverproblemer, innvollsorm, hoste, t***e luftveier, høysnue, allergi, astma, bronkitt, kraftige menstruasjonsblødninger, uregelmessig menstruasjon, kutt, sår, neseblod, brannsår, skoldet hud, kviser, byller, kroniske hudutslett, elveblest og hemoroider.
Brukes utvortes ved uren hud, kløende hudlidelser, utslett, kviser, byller, hemoroider, sår, forbrenninger, insektbitt, flass, kløe i hodebunnen, håravfall og neseblod. Videre ved infeksjoner i munnen, trøske, tannkjøttbetennelse og halsbetennelse (urtete som gurglevann), og ved leddsmerter (ved å piske huden rundt leddet med frisk nesle).
Stornesle (Urtica dioica)
STORNESLE / BRENNESLE
I Norge vokser det to arter av nesle, stornesle og smånesle. Storneslen (Urtica dioica) er den vi normalt kaller brennesle. Det er en flerårig plante som de fleste kjenner. Mange har allerede som barn stiftet bekjentskap med denne planten som gir slik kraftig svie ved den minste berøring. Smånesle (Urtica urens) er en ettårig plante som også "brenner", men som er mye mindre enn storneslen, og dessuten mer sjelden. Begge artene har medisinske egenskaper, men siden det er storneslen som er vanligst, er det meste at medisinsk tradisjon knyttet til denne arten. Når stornesle i denne teksten omtales som brennesle (eller bare nesle), er det fordi brennesle er et mye mer innarbeidet navn blant folk flest enn stornesle.
Det vitenskapelige slektsnavnet Urtica kommer fra det latinske ordet urere, som betyr å brenne, mens artsnavnet dioica kommer av dioicus, som betyr "som bor i hvert sitt hus" og sikter til at stornesle er særbu. Artsnavnet til smånesle er urens, som betyr brennende.
Hva er det som gjør at brenneslen brenner?
Alle som har vært i nærkontakt med brennesle kjenner til den ubehagelige svien den forårsaker. Nesler er de eneste plantene i vår flora som har brennhår, som kan sammenlignes med små injeksjonssprøyter. Brennhårene er hule, og veggene er sterkt impregnert med kiselsyre, noe som gjør at de blir glassharde og sprø. Spissen er kuleformet og brekker lett av og etterlater en hul spiss som lett trenger inn i huden, og brennhårets innhold klemmes inn i såret. Det som sprøytes inn er en blanding av kjemiske stoffer som gir en betennelsesreaksjon i huden. Det gir smerte, nummenhet og kløe som kan vare fra noen minutter til et døgn, avhengig av følsomheten til personen. Flere stoffer er ansvarlige for den prikkende og sviende reaksjonen etter nærkontakt med hårene på plantens blad og stengler. Histamin, acetylkolin og 5-hydroksytryptamin er hovedkomponentene, sammen med små mengder maursyre, det samme stoffet som gjør at maurbitt svir. Den tradisjonelle behandlingen av det kløende utslettet av nesle er faktisk å påføre plantesaft av brennesle. Man kan også bruke saften av andre planter, f.eks. groblad (Plantago major) eller smalkjempe (Plantago lanceolata).
Brennesle som styrkemiddel
Brenneslen er en urt med kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet. I en utrensende vårkur er brennesle fin å bruke sammen med andre urter som bjørk (Betula sp.) og løvetann (Taraxacum officinale). Brennesle virker dessuten stimulerende på fordøyelsessystemet og er gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsorm. En annen verdifull egenskap hos brennesle er at den reduserer sukkerinnholdet i blodet, noe som er gunstig for diabetikere.
En utmerket urt for kvinner
Nesle er en utmerket kilde til mange vitaminer og mineraler, og er nok en av de mest næringsrike urtene som finnes. Det er kanskje ikke så rart at innfødte kvinner i Nord-Amerika tok urten under graviditet for å styrke fosteret og gjøre fødselen lettere. Brennesle anses å ha gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre. For kvinner er brennesle et utmerket sammentrekkende middel ved kraftige menstruasjonsblødninger og uregelmessig menstruasjon. De blodstyrkende egenskapene hos brenneslen gjør den velegnet for jenter i puberteten og til kvinner i overgangsalderen.
Virkning på blodet
I folkemedisinen er pulveriserte blad eller frisk plantesaft av nesle blitt påført kutt, infiserte sår, brannsår og skoldet hud for å stoppe blødningen og fremme helingen. Også neseblod kan stoppes ved å snuse inn pulverisert brennesle. Den blodstillende og sårhelende virkningen av brennesle kan skyldes urtens innhold av garvestoffer som virker astringerende (sammentrekkende). Nesle inneholder mye jern, vitamin C og klorofyll, alt til hjelp ved jernmangelanemi, en tilstand der en reduksjon i antall røde blodlegemer gjør at blodet ikke kan skaffe nok oksygen til vevet. Gravide kvinner, ammende mødre og andre som av en eller annen grunn bør øke blodprosenten, kan spise nesle. Virkningen kommer raskt og man slipper den forstoppelsen som jerntabletter tradisjonelt gir.
Brennesle ved leddbetennelser
I europeisk urtemedisinsk tradisjon har bruk av brennesle en lang historie. I tillegg til å ha vært anvendt som et styrkende næringsmiddel, har nesle vært brukt til behandling av en rekke plager, f.eks. leddbetennelser (artritt), astma, allergier, urinveisplager og hudplager. Allerede på 1600-tallet nevner den engelske legen Nicholas Culpeper den folkemedisinske praksisen med å piske seg med frisk nesle for å lette smertene fra gikt og artritt. Denne tradisjonelle behandlingen av artritt er også godt kjent fra Norden, og de som tror på rådet og har prøvd det, påstår at det letter giktsmertene i ukevis. Behandlingen har også fått noe oppmerksomhet fra moderne leger, uten at det foreligger noen kliniske studier som bekrefter virkningen av slik neslepisking (urtikasjon). En mulig forklaring på hvorfor denne behandlingen virker, er at stoffene i neslens brennhår skaper en hudirritasjon som øker blodgjennomstrømningen i det aktuelle områder.
En mer behagelig måte å bruke brennesle på ved artritt og andre revmatiske plager, er å spise planten eller drikke te av den. Farmakologiske studier viser at brennesle øker utskillingen av klorider og urinstoff gjennom nyrene. Å innta brennesle kan derfor være bra når det gjelder å løse opp urinsyre i leddene og på den måten lindre smertene ved urinsyregikt. Den rensende virkningen av brennesle-te kan man lett se ved at urinen ofte er mørkere enn vanlig og lukter stramt de første dagene etter at man har startet en utrenskingskur. Mennesker med anlegg for å danne nyrestein eller blærestein burde drikke nesle-te regelmessig, da det kan bidra til å skille ut nyregrusen på et tidlig stadium.
Brenneslerot ved forstørret prostatakjertel
I flere europeiske land er neslerot et foretrukket middel til behandling av tidlige stadier av godartet forstørrelse av prostatakjertelen, gjerne kalt benign prostata hyperplasi, eller bare BPH. Plagen gir symptomer som vanskelig og hyppig urinering, og at urinstrømmen stopper før urinblæren er tømt. Ofte må man opp flere ganger om natta for å tisse, noe som virker svært forstyrrende på nattesøvnen. Kliniske erfaringer har vist at nesle kan lette symptomene på BPH, særlig i tidlige stadier av tilstanden. Bruk av neslerot til behandling av BPH er relativt ny og ble populær etter tysk forskning på 1950-tallet. For behandling av BPH tas brennesle ofte i kombinasjon med andre urter som dvergpalme (Serenoa repens), pygeum (Prunus africana) og gresskarfrø (Cucurbita pepo). Tyske leger anbefaler urten også til behandling av nyreinfeksjoner og betennelser i urinveiene.
Det finnes flere forskningsresultater som støtter bruk av brenneslerot til behandling av tidlige stadier av forstørret prostatakjertel. I en klinisk studie ble hyppigheten av nattlig vannlating signifikant redusert hos pasienter med mild prostataforstørrelse som inntok 5 ml av et vannbasert ekstrakt av neslerot tre ganger om dagen, til tross for at det ikke ble registrert noen forandringer i størrelsen på prostatakjertelen. I en åpen studie som omfattet mer enn 4000 menn med BPH, erfarte pasienter i alle stadier av sykdommen en betydelig reduksjon i hyppigheten av nattlig urinering etter åtte ukers behandling med en daglig dose på 1200 mg neslerotekstrakt. Også andre studier med neslerotbehandling viste økning i urinstrømmen og reduksjon i mengden resturin i blæren etter urinering.
Astma og allergi
I folkemedisinen har roten og bladene av brennesle blitt verdsatt for sin evne til å lette hoste og astma, og nesle har også vært brukt mot forkjølelse, kikhoste og tuberkulose. Videre er det lange tradisjoner knyttet til bruk av nesleblad mot allergisk snue, det som vanligvis kalles høyfeber. Neslens ry for å kunne beskytte mot og behandle høyfeber er ennå ikke skikkelig vitenskapelig undersøkt. I en klinisk studie rapporterte imidlertid de som inntok frysetørkede nesleblad en moderat lindring i allergisymptomene. 52 % av de som inntok en daglig dose på 300 mg nesle sa at de ville bruke det igjen, mens bare 15 % foretrakk placebo. Hvis den inntas før et måltid, kan brennesle være effektivt for personer med kjente matallergier. Selv om det ennå ikke er skikkelig undersøkt, er det mulig at innholdsstoffet histamin i nesle kan være ansvarlig for den observerte anti-allergene virkningen.
Brennesle som hud- og hårpleiemiddel
Nesle er en rik kilde for silisium, et viktig mineral for hud, hår og negler. Silisiumet i nesle er lettere å ekstrahere enn silisium i åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense). Et avkok av tørkede nesleblad som får småkoke i 30 minutter, gir omkring 5 mg av løselig silisium for hvert gram nesle som brukes.
Når man skal behandle hud og hår med nesle, er utvortes bruk av urten mest vanlig, enten i form av et avkok eller en tinktur. Også inntak av brennesle i en eller annen form, kan bidra til å lindre ulike hudsykdommer. Det skjer ved at brenneslen stimulerer leveren og nyrene til å rense blodet for giftstoffer.
Brennesle virker beroligende og rensende på brannsår, eksem og irritert hud, noe som bl.a. skyldes garvestoffenes sammentrekkende egenskaper. Nesle minsker fettutsondringen, og hvis man anvender tinktur vil alkoholen også virke uttørkende, slik at det passer godt for personer med fet hud. Et vanlig skjønnhetsmiddel til inn på 1800-tallet, var et avkok av frøene eller bladene til brennesle, for det skulle bleke huden og ta bort fregner. I våre dager er det mer aktuelt å bruke brennesle mot eksem av ulike slag.
Til hårpleie kan man bruke et sterkt avkok av brennesle som skyllemiddel. Det regnes som en effektiv kur mot flass og har ry for å stimulere hårveksten. Regelmessig skylling av håret med neslevann gjør det glansfullt og fyldig. Neslen øker blodsirkulasjonen i hodebunnen og minsker fettutsondringen, og er derfor spesielt gunstig ved fett hår. At man kan få bedre hårvekst ved å gni inn hodebunnen med neslesaft, er imidlertid ikke vitenskapelig bevist.
Nesle som mat
Tidlig på våren, når plantene har blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Bladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk om våren. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer. Brenneslen er enkel å anvende som tørket urt. Man knuser tørkede blad til et pulver og bruker 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper. Bladene er også fine å bruke i form av urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.
Brennesle har i eldre tid vært sanket og brukt til dyrefôr. Det var særlig grisen som fikk dette tilskuddet, men også storfe og høns fikk brennesle som mat. Man kokte en låg (avkok) på brennesle og ga til kyrne, noe som hadde rykte for å gi økt melkeproduksjon, fetere melk og mye smør. Til grisen ble brennesle gjerne kokt sammen med islandslav (Cetraria islandica), og til hønene ble neslen tørket og blandet med mel og poteter.
