01/01/2026
Jeg ku ha valgt en masse mennesker. Et selskab.
Jeg ku ha valgt varmen. Komforten. Jeg ku ha valgt musikken. Og “festen”.. Jeg ku ha valgt champagnen. Byen. Og det “pænt-dækkede-bord. Jeg ku ha valgt musikken. Valgt “larmen”.
Men jeg valgte DET HER. Igen.
Mørket. Kulden. Havet. Regnen. Ilden. Stjernerne. Månen. Stilheden. Min EGEN energi og lyd.
Ikke, fordi jeg ikke havde andre “alternativer”, men fordi det var her, jeg allerhelst ville vær’. I nærværet med mig selv. En stille træden ind. Ikke kun i 2026 men i hele mit iboende HJEM.
At skabe kontakt med mit allerdybeste lag.. Så jeg ka’ høre. Ikke kun “mig selv”, men althedens klare hvisken.
“Nytåret” er i realiteten menneskeskabt. Kalenderen, hvori der står d. 31 dec og overgangen til “et nyt år”, er skabt af os. Ikke vores sande natur. Fordi, i virkeligheden befinder vi os MIDT i den dybeste død. Hvor noget går til grunde.. og denne umiddelbare stilstand, hvori ting alligevel skaber bevægelse under overfladen… men som endnu ikke helt ska ku ses. Det er i naturens sandhed ikke en tid til at forcere “nytårsforsætter” og forcere “mer energi”,
men forblive i hi. SÅ, når tid er, vil nyt liv spire helt af sig selv.
Og indtil da:
Du må godt lave ingenting. Du må godt synke ind. Ligesom træernes midte. Der centreres.
Du må godt bare være, der hvor du er, uden at ska ha en ny plan og et nyt “sæt igang”.