08/10/2025
I mitt møte med kunder og med klienter som har fått noen år på baken, kan vi komme inn på tema "Barndomsforgiftning" og fysisk helse.
Jeg blir ganske så overrasket og varm om hjertet når jeg får gehør for det jeg har lært, og erfart.❤️
At et menneske kan kjenne seg igjen, kan være et første skritt til bevisstgjøring at vi er HELE mennesker, og at alt henger sammen med alt.
Krenket barndom, ungdomstid, kan gi , ikke bare psykisk uro, men også kroppslige fysiske symptomer,
som kan lett kan gi en sykdomsdiagnose.
Så kan du også ta med deg at du faktisk har levd i 9 måneder når du blir født..
Jeg vil dele med dere, et lite utdrag fra Temahefte som jeg fikk fra Sjelesorginstituttet på Modum Bad.
Dette fenomenet, nemlig at, og hvordan, våre erfaringer påvirker vår kropp, er nå helt sentralt emne i den medisinske forskningslitteraturen ( Coe og Laudenslager-07,Marketon og Glaser-08,Kemeny og Schedlowski -07)- og naturligvis må jeg nevne Gabor Maté og Franz Ruppert, vår hovedlærer, som har skrevet mange bøker om emnet.
"Det opptar et stadig mer omfattende, flere og tverrfaglig forskningsfelt som oftest blir omtalt som PNEI,
et akronym for psykologi ( læren om emosjonene),
nevrologi ( læren om nervesystemet), endokrinologi ( læren om hormonsystemet), og immunologi ( læren om kroppens forsvarssystem).
Fagfeltet favner også genetikken ( læren om våre gener), epigenetikken ( bokstavelig det som er "omkring" våre gener og styrer og regulerer dem) og nevroradiologien, som handler om ulike former for billedlige fremstilling av en persons hjerne og hjernens aktivitet når personen er våken.
Dette store feltet er ikke først og fremst opptatt av barn, men hvordan ERFARING påvirker de sentrale systemer i den menneskelige kroppen,
mer spesifikt: Hvordan belastende og smertefull erfaring beskatter et menneskes evne til tilpassing, og enda mer presist: Hvordan det å erfare en overbelastning med vonde og vanskelige opplevelser tidlig i livet preger helsen helt inn i voksenlivet. ( Fagundes, Glaser og Kiecolt-Glaser-12, Hyman -09..-
og JEG TILFØRER: Ruppert -15.(Barndomstraumer)
Det handler, med andre ord, om kunnskapen om hvordan barn kan ta skade av å lide overlast, enten denne er karakterisert som det sosiolog Emily Greenfield kaller belastende handlinger, eller belastende unnlatelser i betydning av manglende vern, beskyttelse og omsorg, ( Greenfield-10) " ( dr.prof.Anna Luise Kirkengen, NTNU/UiT)
Det er kanskje uklokt av meg å kalle dette spennende tema?
Jeg har jobbet nært med mennesker i nesten 50 år, og jeg skjønner det mer og mer-
Det vi ikke våger ta opp, kjenne på, erkjenne og gi slipp på,lager krøll for oss.
..For, det har jo skjedd,.. det lever i våre kropper.
"Vi skal vel dø av noe", var det ei som sa,
"JA, det må vi alle", men svar meg på hvorfor er det så mye lettere å svelge ned piller som har så mange bivirkninger,
isteden for å sakte men sikkert,
lag for lag, ( det kommer nemlig ikke et ras, som mange er redd for) få det opp,
plassere det der det hører hjemme
( var det din skyld om du som liten ikke fikk rett omsorg? -NEI !, men hvor mange føler ikke det at det var de det var noe galt med..)
Å, jeg skulle ønske jeg kunne si at du kan" bare puste, du kan bare meditere, tenke positive tanker og det positive vil gro"...JA, dette er så godt, jeg elsker det,
