MINA & MILLE

25/02/2026

Jeg har vært med hos RIO - en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet sin podcast, nå er episoden ute 💚🩷

I denne episoden snakker vår podkastvert, Anne-Pia Lystrup, med Kirsti Skogsholm. Hun er moren til tvillingene Mina og Mille, som ble funnet død av en overdo...

23/02/2026

Den 21 februar i 2024 så fikk vi tilsynsrapporten vår.
Den var knusende, brutal og sa i klartekst at Mina og Mille ikke fikk den helsehjelpen de skulle hatt.
Nå har det gått 3 år siden de døde, det er flere barn og ungdom som har dødd siden det.
Og det har kommet flere alvorlige tilsynsrapporter etter det. Det har kommet flere store rapporter, det er satt ned flere utvalg.
Den 14/2 så kommer det en artikkel fra Fontene. Synne Haga og Espen Søreng forteller at de har vært på et foredrag, hvor Rønnaug forteller om boken vår .
Og de etterlyser samarbeid med helse.

Vår helseminister svare som alltid politisk korrekt, men ord blir dessverre ikke til handling.
Jeg har i disse 3 årene hatt kontakt med så mange foreldre, som forteller at vi har de samme utfordringene.
Og som artikkelen sier, de frykter at flere barn vil dø.
Helt stille har det ikke vært, det har skjedd endringer, vi har satt fokus og søkelys på mange utfordringer. Men vi har en lang vei igjen.
Utfordringene kommer når vi får sammensatte problemstillinger og når vi må få flere aktører på banen.
Er glad for at Nrk Østfold fanger opp artikkelen, og i morgen kommer de til meg for å gjøre et intervju.

Jeg tenker at vi ikke må la det bli stille, jeg har ikke tenkt til det🩷💚

Da tvillingsøstrene døde, kom det flere rapporter og pressedekningen var massiv i ukevis. Så ble det stille.

20/02/2026

I dag har jeg igjen fått gjøre noe viktig💚🩷
Jeg har igjen fått dele mine erfaringer om hva som kan hjelpe oss i en tung hverdag.
Jeg har vært åpen om hele min reise, om alle opp og nedturer.
For sorgen og savnet etter mine fineste vil alltid være en stor del av meg.
Men jeg har ønsket meg at det ikke skal definere meg 💚🩷
Jeg har et ønske om at jeg kan vise dere at det går ann, vise dere at det finnes håp.
Så når meldingen fra journalisten hos GMN tikket inn på telefonen, så blei jeg så inderlig glad.
For at jeg får fortelle med så mange seere hvor viktig styrketrening har blitt, og hvor mye dette gjør for min psykiske helse.
Jeg er fortsatt mye alene, men jeg får nå så mange gode fine pauser.
Jeg får være en del av et miljø hvor alle digger styrketrening.
Og som jeg fikk beskjed om i prat i studio,jeg har lov til å skryte av at jeg er i svært god form💪💪
Jeg har ved flere anledninger sittet på God Morgen Norge, men da har vært mye dystre ting vi har snakket om.
Så at jeg nå i dag kan få vise dere at dette gir meg i min hverdag et så totalt lykke treff.
Det synes jeg er så fint🩷💚
Jeg har flere ganger fått sitte i samtale med Peter Bubresko, og det er alltid veldig hyggelig.
Og ikke minst alle dere andre som er i studio, og rundt.
Det er en spesiell varme når man kommer inn til God Morgen Norge 💚🩷
Takk for at dere løfter en så viktig sak, trening inn i behandlingen for psykisk helse, rus det ville gjort mye bra for veldig mange 🤩🤩

Og det tikker inn med meldinger, hvor dere heier, hvor dere kjenner energien min, gleden min over det jeg gjør, jeg kommer nok ikke gjennom alle i dag🥰🥰

https://play.tv2.no/nyheter/god-morgen-norge-yb4twpwp?play=true

Jeg er på ca 0810 om du ikke fikk sett det i dag 🩷💚

19/02/2026

Når jeg var på mitt mørkeste sted.
Og jeg viste at rettssaken jeg stod foran ville bli tøff.
Så bestemte jeg meg for å sende TeamPt Askim en melding.
Jeg håpet helt innerst inne på at de ikke hadde noe ledig, men en liten del av meg håpet likevel.
Og når meldingen fra Chris tikket inn, om han kunne ringe meg.
Da tenkte jeg, nå er det kjørt 😂😂
Men, den meldingen og det møtet med Chris blei min redning.
At jeg kunne fortelle han alt, alt om hvor ensom jeg var.
Hvor vanskelig noe så enkelt som å lage meg middag, og måtte spise alene.
For det blei så mye jeg helt plutselig måtte gjøre alene. Og at han med sin trygghet, hjalp meg med at jeg måtte ikke stå opp kl 2 for å reise på jobb, jeg måtte ikke tvinge meg til at jeg måtte spise middag. For i en så stor sorg som jeg er i, så blir de enkleste ting som hjernen låser seg til at jeg må.

Også invitere Chris meg inn i en verden jeg aldri trudde jeg skulle elske. At jeg skulle passe inn med en gjeng med mennesker.
Og jeg gleder meg til hver treningsøkt 💪💪

Og hvis dere nå lurer, så snakker vi her om rein styrketrening.
Og bildet, det er av meg og min PT Chris Jacobsen hos TeamPt Askim🤩🤩

Dessverre passet ikke timeplanen til Chris inn slik at han kunne bli med meg, men bildet skal dere få se, både her og i morgen.
For da er jeg invitert til God Morgen Norge, og der skal jeg fortelle om mine erfaringer om hva trening kan bety for psykisk helse 💪💪
Og hva mitt møte med TeamPt Askim har gjort for meg💚🩷

Kl ca 0840 er jeg på, håper dere har kaffen klar.
Så ses vi 🤩🤩

15/02/2026

Innimellom i livet så kommer det hendelser som gjør at vi kommer i behov av flere aktører.
Noen ganger kommer dette som en naturlig del av livet. Som når noen dør, det være seg sykdom eller tragiske ulykker.
Og noen ganger, som i vårt liv, så kommer dette så altfor tidlig,
Det å miste sine barn, er det mest tragiske noen foreldre kan oppleve.
Den bunnløse sorgen, savnet, og det å miste barn i overdoser, det legger en ekstra byrde på oss foreldre.
For vi som samfunn har mye meninger og tanker om alt rundt det.
Så for meg har dette vært viktig, gi et ansikt og en stemme til denne sorgen.

Når Mina og Mille dør, så kommer vi i kontakt med både begravelsesbyrå, og prest.
For meg så var det et soleklart valg, jeg ville ha Preben som prest i begravelsen.
Jeg veit at dette var en tøff oppgave for han, jeg veit at det beveger han stort.
Men Preben hadde vært en del av oss før det, han brukte mye av sin tid for at Mina og Mille skulle komme seg gjennom konfirmasjonen, da var de på sitt sykeste.

Og når begravelsen er over, så tikker det inn en melding fra Preben, om jeg ville ta en kaffe. Jeg var så i dyp sorg at jeg klarte ikke. Men han ga seg ikke, og glad er jeg for det. For vi fikk flere gode kopper med kaffe, med masse gode prater. Når den tunge tilsynsrapporten kom, så tikker det inn ny melding.
Trenger du en prat og en kaffe?
Og hos han var jeg trygg, og der kunne jeg spørre om alt. Han viste meg en sånn varme som jeg så inderlig trengte.
Jeg kunne sette ord på hele min fortvilelse, og han med sin dynge og erfaring av mennesker i sorg. Så blei dette så viktig for meg.
Så når Smaalende Avis skriver at i dag Søndag 15 februar er det avskjeds gudstjeneste for Preben, for han skal videre til Moss.
Da sender søss melding om at det gudstjeneste må vi i, for han har betydd mye for hennes familie.
Og i dag i gudstjenesten så nevner prosten et utdrag fra et intervju med meg, og viktigheten av at kirken kommer tidligere og tydeligere inn til oss.

Takk Preben for at du var der i en så viktig rolle, både som medmenneske og prest.
Ønsker deg masse lykke til videre med ny og viktig jobb 😊
Og til alle, vi skal aldri undervurdere viktigheten av mennesker som kommer inn med et stort ønske om å hjelpe 🩷💚

Bildet i dag er av meg og Preben 🥰🥰

10/02/2026

I min verden så handler det mye om å snu tanker, jobbe seg gjennom. Bruke mine erfaringer, snu de vonde dagene, til at det kan bety noen viktig for noen.
I dag har Mina&Mille stiftelsen igjen vært sammen med Visma Flyt.
Jeg har tidligere vært med dem for å holde mitt foredrag.
I dag var det invitert for idémyldring på deres kontorer på Skøyen.
Her kommer stiftelsen inn med mine tunge erfaringer, med alle dere som deler deres erfaringer med meg.
Hvor jeg kan bidra med hva jeg tenker vi savner.
Hva er viktig for oss pårørende, ungdommer. Hva savner vi i møte med kommunen.
Hva savner vi når det kommer til samhandling.
Mange kommuner har systemer som skal fange oss opp, men vi ser dessverre at det mislykkes på svært mange plan.
Ingen tvil om at det var mange ideer som kom, mange viktige momenter som jeg tenker viktig.
Jeg er kjempe stolt av at vi skal fortsette gjøre en jobb sammen, og at vi kan se starten av noe som kan gjøre en viktig forskjell 🩷💚

Takk igjen Visma Flyt for at dere inviterte igjen.
Jeg gleder meg til se hva vi kan få til sammen 💚🩷

08/02/2026

I dag er det morsdag.
Og i fjor hadde jeg i innlegget mitt, at jeg håpet at jeg neste år. At jeg i år ville klare, reise til min mor. Blomster og kake, feire henne for den fantastiske damen hun er💚🩷

Men mine minner fra morsdagen når Mina og Mille levde, de er så gode. Og det gjør vondt at jeg har aldri får den gode følelsen igjen.
Husker så godt når de var små, hvor jeg lå i senga, og de to snek seg ned. Jeg hørte de samarbeidet om kaffe, smørte knekkebrød. Hvor jeg hørte Mina tok ledelsen. Den gleden hos dem, den lyden av små føtter opp trappen, med kaffe og gaver. Den følelsen av to små varme kropper under dyna mi.
Så ja, da kjenner jeg at jeg ønsker så inderlig at jeg skulle orket.
Men jeg trur at jeg må innse at enkelte ting blir aldri som før, og enkelte dager blir aldri lettere, mulig jeg tar feil?

Jeg har gjennom denne tiden blitt kjent med mange flotte fine mammaer, som jeg veit i dag kjenner på mye av det samme som meg. Mange som mistet sine eneste barn, og som i dag syns det er vanskelig.
Så til alle dere blir det en ekstra god klem 🥰

Og til alle dere flotte mammaer, alle dere som også kjenner på utålmodigheten for den normale hverdagen.
Jeg heier på dere alle💚🩷
Og til min fineste mamma, som alltid er der, alltid stiller opp for hele gjengen.
Er ufattelig glad for at akkurat du er min mamma 💚🩷

God morsdag til dere alle sammen 🩷💚

Foto:John-Andre Samuelsen/Nrk

07/02/2026

Igjen så løfter Nrk en viktig sak.
Bare mnd etter at Mina og Mille dør, så får jeg en telefon. Og den var fra Jofrid.
Hun fortalte meg om en hjerteskjærende historie. Og det har blitt noen telefoner mellom oss. I dag fikk vi høre og lese hennes historie, om hvordan hun mistet sitt kjære barnebarn 💔💔
På min telefon er du lagret som «mormor Theo»
Varm klem til deg 💚🩷

Theo var 14 år da han mot sin vilje ble flytta 100 milHan havna på en barnevernsinstitusjon utafor BodøOla HelnessHvert år blir flere hundre barn i barnevernet flytta langt hjemmefraEr det egentlig til barnets beste? Theos historie, del 1: Barnevernet fant bare én ledig plass til Theo (15) – ...

03/02/2026

I dag har Mina & Mille stiftelsen vært på Stortinget på et besøk hos Høyre.
Og tema var i dag ettervern. Og et ord som jeg gjentok er «progresjon»
Som Stortingsrepresentant Tage Pettersen sitt innlegg, vi har nok utredninger, nå må vi se litt handlinger.
Det blir noen gode spørsmål som blei notert. Som vi blei lovet at skulle stilles i spørretimen på Stortinget.
Så da håper jeg at vi snart ser litt resultater av all utredning og rapporter 🩷💚

Mina & Mille stiftelsen er glade for at vi fikk komme, og vi er glade for at vi blir hørt 😊

01/02/2026

Januar er en tøff måned, 8 januar kommer, hvert år. Og i år var den vond. Vondere enn i fjor, sorgen blir lettere med årene sies det. Men i år følte jeg ikke det, i behandling sist, så satt jeg ord på hvor vondt det gjør.
Jeg har hatt en lang periode hvor jeg ikke har orket å gå til graven, jeg har ikke orket sett navnene deres på gravstein 💔💔
Og jeg har alltid brukt mye tid der, her har jeg alltid funnet roen.
Så får jeg vondt i hjertet fordi jeg ikke klarer, fordi hodet vil, men resten av kroppen sier nei.

Og det er flere av jentenes nære venner som også har hatt det innmari tøft denne januar. Glad jeg har alle dere, som tilbyr å hente meg, bli med meg på graven. Som sender varme meldinger om hvor mye jentene betydde og hvor mye vi var for hverandre.
Takk 🩷💚

Kommentarer på sosiale medier er noe jeg må leve med, og noen treffer meg hardere enn andre. Jeg burde ikke lese, men så lærer jeg også noe av det.
For noen tenker: Er vi ikke ferdig med denne saken nå?
Og jeg tenker, nei!

Denne uken har forberedelsene til årets store internasjonale pasientsikkerhets konferanse startet.
Og jeg skal på scenen igjen.
Foran et tusentalls mennesker, og jeg skal snakke på vegne av så fryktelig mange.
Men på scenen der vil jeg stå alene, jeg skal formidle mitt såreste, og denne gangen på engelsk.
Men jeg veit at i ryggen min står det er flertall med mennesker som heier😊
Og jeg veit hvor viktig dette publikumet er, for meg, for alle dere som i dag strever.
Og når de som arrangerer dette, flytter meg til hovedscenen.
Da tenker jeg, at nei vi er overhodet ikke ferdige med denne saken 🩷💚

Og når min overskrift er: What Might Happen If We Really Don’t Listen

Da legger jeg opp til at dette blir nok en sterk gang hvor min stemme blir hørt, på vegne av så fryktelig mange 💚🩷

God søndag der ute, og denne damen skal ha en date med ChatGPT, hvor vi skal lage mitt foredrag til pasientsikkerhets konferansen på engelsk.

Bilde i dag, er fra stueveggen min, fineste mine, Mina og Mille’n min🩷💚

28/01/2026

I dag har jeg hatt en fin prat med journalisten i Åsane Tidende.
For den 8 april da kommer jeg til Åsane med foredraget mitt.
Jeg ser veldig frem til at jeg får komme dit med historien min 🩷💚
Takk til Natteravnene som har invitert.

8 april, Åsane kulturhus 🩷💚

Hun har stått i en storm ingen foreldre skal måtte oppleve. Onsdag 8. april kommer Kirsti Merete Skogsholm til Åsane kulturhus for å fortelle om kampen for døtrene Mina og Mille, om kampen mot helsevesenet og om veien videre. – Ingen andre må få oppleve det samme som jeg har opplevd, sier h...

27/01/2026

Etter innleggene mine de siste dagene kjenner jeg at det er behov for en dypere oppdatering.

Da vi ble innlagt, husker jeg at jeg sa til arbeidsgiveren min at dette nok ikke ville ta så lang tid. Jeg trodde jeg var tilbake i løpet av én måned. Lite visste jeg.

Vi var innlagt i 4,5 måned. Barna var sykere, og tynnere, da vi ble skrevet ut.

Jeg visste ikke det jeg vet i dag – hvilke krefter som ligger i en spiseforstyrrelse, og hva den gjør med en familie. Vi gikk fra hyggelige middagsritualer til total stillhet. Vi sluttet å snakke sammen, begynte heller å se på TV.

Mina spiste ikke mat på sju uker, drakk kun næringsdrikker. Mille satt i timevis foran maten, uten å klare å få i seg en eneste bit.

Hverdagen ble en kamp. Og når vi som foreldre må stå i dette ansvaret helt alene – lære barna våre på nytt at maten de frykter, er det de trenger – da er maktesløsheten konstant. Den følger oss hele døgnet.

Da tilsynsrapporten kom, og det stod i klartekst at Mina og Mille ikke fikk den helsehjelpen de hadde krav på, sto statsministeren på TV og sa at dette måtte vi lære av.

Har vi det? Lært?

Som NRK viste så tydelig, rammer dette hele familien. Og ikke minst pasienten, som ser hva foreldre og søsken går gjennom sammen med dem.

Ungdom mister skole, venner, ungdomstid. Noen familier klarer behandlingen slik den er lagt opp. Andre trenger mer tid. Mer hjelp.

Å få en spiseforstyrrelse er noe av det vanskeligste en familie kan stå i. NRK-reportasjen tok meg rett tilbake. Og det hjelper ikke at vi i dag har altfor få plasser 😔

Er det på tide at dette også får plass i Debatten?

For det finnes altfor mange like historier. Hjelpen burde ikke være avhengig av hvem som orker å stå frem.

Bildet i dag er fra 2020. De er friske og fine.

Tre år senere dør Mina og Mille.

Alt startet med spiseforstyrrelsen 💚🩷