Fysioterapeut og personlig trener Marius Hovda Bergersen

09/05/2025

Fotballtrøyefredag på klinikken!

09/04/2025

Hvis du går inn i påsken med følelsen av å være gammel, stiv og støl, kan Finn Arne (78) være inspirasjonen som viser at alt er mulig - uavhengig av alder🙌🏼🔥

31/07/2024

Back in business!

Ingen ferie kan vare evig, sies det. Heldigvis er også rutiner en deilig og fin del av livet. Høsten er ofte den aller travleste jobbsesongen for min del. Kanskje fordi folk har mer tid til å tak i helseutfordringer når mørket kryper på, at noen opplevde sommeren som begrenset på grunn av kroppslig «slagg», eller at endorfinene nå må hentes annetsteds enn fra pils på bryggekanten og solrike balkongkvelder?

Uansett hva din grunn til å ta tak i helsa eller formen din måtte være, står jeg klar til å hjelpe deg! Kanskje det endelig er på tide å bli sterkere i den vonde ryggen, smidigere i den stive skulderen eller generelt komme i gang med NOE som kan få helsepilene til å peke mot stjernene?🌟🌟🌟

Håper vi sees!

10/01/2024

2023 ble et strålende år i jobbsammenheng!
Tilnærmet fulle lister hele året, fornøyde klienter og mange flotte tilbakemeldinger!

På klinikken er vi nå også stjernemerket av flere forsikringsselskap, som indikerer effektive behandlingsforløp og høy pasienttilfredshet🌟

Måtte 2024 (om mulig) bli enda bedre! Godt nyttår!✨

23/04/2023

Å føre gode journaler og innhente all relevant informasjon om en pasient kan være tidkrevende og repetitivt. Jeg har selv jobbet som fysioterapeut i privat praksis i snart ti år, og har lenge kjent på behovet for mer standardiserte og automatiserte løsninger for journalskriving. Hvorfor gjøre samme prosess 5000 ganger i løpet av et år om det finnes et verktøy som kan gjøre jobben for deg?

De siste årene har jeg sammen med et strålende team laget en løsning der du som fysikalsk behandler får all pasientinfo tilgjengelig som journaltekst i forkant av konsultasjonene. Informasjonen hentes inn via spesialiserte og trygge digitale spørreskjema som sendes ut sammen med timebestillingen til pasienten. Slik kan både du og pasienten stille godt forberedt til konsultasjonene og du som behandler sparer mye tid på journalføringen!🌟

For mer info: www.perssfysika.no

12/12/2022

Vi mennesker har mange og helt ulike måter å bevege oss på, både når vi går, løfter, løper eller driver med andre aktiviteter. Å si at noe er “feil” blir i seg selv ganske feil, da vi har ulike anatomiske og biomekaniske forutsetninger for å bevege oss som vi gjør.

Likevel vet vi at det finnes mer effektive og skånsomme teknikker, for eksempel innen løping. Om du stadig opplever plager med løpingen din er det ofte en grunn til det. Nedenfor ser du tre ulike videoer av samme klient. Han hadde slitt med gjentagende akillesproblematikk i tillegg til stive legger og diverse kneskader.

I den første delen av videoen ser vi den opprinnelige løpeteknikken til vedkommende. Her ser vi en markant kryssing av midtlinjen; nesten som på et “Victoria Secrets”-moteshow (Jada, jeg fikk lov å bruke den🙃). I tillegg observeres en markant landing på utsiden av foten og en ganske stor grad av vertikal bevegelse (legg merke til hvordan hoftene endrer høyde for hvert steg). Ingen av disse tingene er kritiske i seg selv, men siden klienten sliter med både knær, legger og akilleser vet vi at en slik løpeteknikk kan spille inn som årsak til plagene.

Den andre delen av videoen er tatt like etterpå, der han har fått noen justeringsinnspill. Her krysses ikke lenger midtlinjen, men teknikken overdrives litt og blir litt «stakkato» med tanke på det anatomiske utgangspunktet han har. Om han hadde holdt seg til denne teknikken hadde det trolig vært vanskelig å kjenne på et effektivt løpesteg også senere.

I den siste delen av videoen har klienten trent på den nye teknikken en stund, samtidig som core-, hofte- og beinmuskulatur er grundig rehabilitert. Legg merke til flyten i løpingen, stabiliteten rundt hofter og knær, og en forfriskende mellomting av video 1 og 2 når det kommer til kryssing av beina. Han har også et flott og symmetrisk hælopptrekk.

Her har vi dannet grunnlaget for at klienten skal kunne løpe mer effektivt, men også at han kan løpe mer og lengre uten å svikte i ankler, knær og hofter - og dermed holde seg skadefri!

Dette er FYSIOTERAPI (OG LØPING) DONE RIGHT!

02/09/2022

TRENETRENETRENE, men…

Du har kanskje hørt gåten “Hva er det som går og går, men aldri kommer til døra?”. Svaret er irrelevant (...det er klokken…), men sånn kan det av og til føles med trening også. Man trener og trener, bruker tid og energi, men den ønskede responsen uteblir. Man kommer ikke videre, og i alle fall ikke helt bort til døra.

Selv har jeg trent nesten daglig i mer enn 15 år. Og om prestasjonene har uteblitt i en treningsperiode eller i en konkurranse har jeg ofte skyldt på at jeg har trent for lite eller ikke har de genetiske forutsetningene for å bli god i akkurat dette (eller dette…eller dette). Men reaksjonen min har likevel vært at jeg må trene mer eller hardere. Ikke fordi det oppleves som en tvangstanke, men fordi det er en logisk slutning som innebærer at “mer og hardere” automatisk burde gjøre meg “bedre og raskere”.

Hele sommeren har løpeformen føltes dårlig, nesten på grensen til elendig. Litt sykdom her og der, en halsbetennelse som ikke slapp taket, muligens en ny runde med Covid og generelt lite guff i kroppen. I kombinasjon med festivalliv, snorkende kompiser og mye rangling var det gjerne ikke rart at kroppen ikke responderte? Likevel holdt jeg det gående. Det måtte jo løsne snart, fordi kontinuitet er nøkkelen og blablabla? Feil svar. Veldig feil.

Løsningen kom akutt og overraskende en onsdag i august. Magesmerter i form av blindtarmsbetennelse og påfølgende operasjon, etterfulgt av to uker med påtvunget treningsfri og mye hvile. Nå måtte jo formen kollapse fullstendig?

Og historien kunne endt her, med konklusjonen om at mye trening alltid må til for å oppnå det man vil.

Men nei. I perioden etter operasjonen ble alle sykdomstegn og grums borte, beina fikk mer hvile enn noen gang og søvnmengden økte betraktelig. Til tross for et litt snodig ganglag og en del smerter i første perioden etter operasjonen, ønsket kroppen min (og kanskje hodet også) restitusjonsperioden velkommen. Og ved første forsøk på Ulriken følte jeg meg som en niåring som ikke kan produsere melkesyre. Bein av silke og fløyel, en puls som ikke eksploderte til tross for relativt høy intensitet og nye bestenoteringer i deler av løypen.

Sååå…hva er budskapet her?

For mitt vedkommende handler det om å ikke lenger være klokken som aldri når frem til døren. Da skal jeg heller tåle å være den halvlubne brunsneglen som sakte men sikkert aker seg mot målet, tar rikelig med pauser på veien og som kan nyte enda flere solnedganger for å finne dørhåndtaket til formtoppen!🌟👊🏼

29/08/2022

I dag vil jeg benytte anledningen til å gratulere så mye til Joachim Nicolay Mowinckel og Ole Andreas Jørs med solid gjennomføring av Ironman Finland - FULLDISTANSE!🌟🌟🌟

Det krever en vanvittig innsats, treningsmengde og dedikasjon for å gjennomføre denne typen konkurranser. I tillegg trengs et solid kroppslig fundament for å tåle belastningen kroppen skal utsettes for både i opptreningsperioden og i selve konkurransen.

Ole hadde i årene forut for konkurransen slitt mye med en hofte som ikke tålte løping, og som generelt var hemmende i flere typer bevegelser og aktiviteter. Joachim på sin side hadde utfordringer med kneet, der det skulle lite til før menisklignende symptomer ble fremkalt under løping.

Både Ole og Joachim trengte altså å bedre funksjonen på steder som er avgjørende for å kunne bedrive idrett på toppnivå. Begge hadde nytte av ettbensøvelser som utlignet sideforskjeller og sikret god styrke og kontroll rundt hofter og knær. Også styrking av mage/rygg, gjerne i bevegelser som er relevante for idretten, ga bedring i belastningstoleranse. Der Joachim i stor grad kunne bruke egen kroppsvekt og slynger for å oppnå bedring i kneet, måtte Ole i tillegg innføre spesifikke styrkende øvelser for hoftebøyerne og mer dyptliggende hoftemuskulatur, da enkeltmuskler her hadde blitt understimulert over lang tid.

Med så høy treningsmengde er det også normalt å tidvis føle seg “stinn” og “tung” i muskulaturen. Da kan det være nyttig å kombinere treningen med fysikalsk behandling for å hindre tilstivning i muskler og ledd og dermed gjøre kroppen klar for mer juling. Det er ikke uten grunn at toppidrettstutøvere ansetter fysioterapeuter på fulltid.

Vi byttet tidlig ut begrepet “skadeforebyggende trening” med “prestasjonsfremmende trening”, og begge gutta har levert på toppnivå når det kommer til gjennomføringen av disse øktene. Dette til tross for en allerede hysterisk høy treningsmengde, særlig i siste perioden før konkurransen!

Husk at man trener prestasjonsfremmende primært for å gjøre kroppen klar for mer av den treningen som gjør deg god! Og når skader bedres, eller i beste fall uteblir, kan treningsmengden holdes høy over tid, samtidig som selve treningen bidrar til mer “punch” i sykkeltråkket, et mer effektivt løpesteg som ikke kollapser etter en mil og en opplevelse av at “Sh*t, jeg KAN og SKAL bli en Iron(wo)man!”

Godt jobba, gutter!

«Fordi ekte menn gir hverandre blomster…»🌸

Beste hilsen,

Stolt fysio

19/08/2022

I juni ble min dyktige kollega Henriethe Tangeland og jeg ferdige med videreutdanning innenfor feltet «Svimmelhet og vestibulære sykdommer» på HVL. Denne utdanningen skal gjøre oss i stand til å kartlegge, diagnostisere og behandle pasienter med ulike former for svimmelhet. Både krystallsyken, virus på balansenerven og mer langvarige tilstander ble gjennomgått.

Det finnes i mange tilfeller behandling for å bedre svimmelhetstilstander, enten i form av reponeringsmanøvre, å eksponere seg for svimmelheten og/eller å drive systematisk opptrening av balanseorganet.

Takk til Mari Kalland Knapstad og resten av teamet ved Høgskulen på Vestlandet for en flott og lærerik opplevelse i vår🙌🏼

19/07/2020

I dag har jeg uttalt meg i Aftenposten, BT og Stavanger Aftenblad om temaet bevegelighetstrening. Hovedbudskapet er at selv om man blir stivere i muskler og ledd med årene, er det primært fordi vi slutter å gjøre bevegelser og aktiviteter som stiller krav til bevegelsesutslagene våre, at vi mister bevegelighet og føler oss stivere.

Eksempelet kan også dras videre til for eksempel trappegange. Så lenge du går trapper hver dag, vil du heller aldri miste ferdigheten. Ganske basic, men likevel viktig.

Stay smidig!

Artikkelen kan leses her (abonnentsak):
https://www.bt.no/sprek/i/wP7OJL/er-du-stiv-som-en-stokk-disse-fem-oevelsene-vil-hjelpe-deg

Og her:

https://www.aftenposten.no/sport/sprek/i/70Ed1v/Er-du-stiv-som-en-stokk-Disse-fem-ovelsene-vil-hjelpe-deg

Sliter du med å klø deg på ryggen eller å rekke ned i gulvet med hendene når bena er strake?