28/07/2025
Hei
Den 23.07.2025 var Trond Løkås og Geir Milne med på Sporprøve(MEJA) i Kalajoki Finland. Legger ved ett lite referat og bilder sammen med dommer fra prøven.
Finske spor er ikke som de Norske. Det er mange ikke-er. Ikke snakke til hunden, ikke påvirke hunden via linen, ikke ta på hunden osv.
Det viktigste er å holde å holde seg bak i seks meters line og IKKE kommunisere med hunden. Kjempevanskelig, da vi er vant til å samarbeide med hunden under sporing. Velger hunden å dra av sporet pga ferskspor, så må du bare følge etter, da det er ikke lov til å stoppe hunden. Du kan egentlig ikke gjøre noe som helst, for da ryker 1 premien.
Selve sporet er 1200-1400 meter langt, tre vinkler, fire sårleier, liggetid minst 18 timer. Max sportid er 45 minutter. Sporet legges ut med svamp og 3,3 dl blod. I den ene vinkelen er det tilbakegang, og ett blodopphold på til sammen 30 mtr.
Hvis du har øynene med deg vil du observere merking av sporet på baksiden av trærne med røde klesklyper eller prislapper. Merkingen er ikke til hjelp i sporingsarbeidet, da hunden ikke kan styres på noen som helst måte. Den eneste hjelpen med denne merkingen er at du vet, at hunden er på rett vei.
Det er to klasser, segrarklass(VOI) og öppenklass. Bixi og Pia var allerede sporchampioner i Norge og Sverige, så måtte de påmeldes i segrarklass.(VOI) Det er kun segrarklass(VOI) som gir Finsk viltsporchampionat. Det er ett krav at hunden må være sporchampion i hjemlandet for å kunne stille i vinnerklassen.
Til forskjell fra oss her hjemme i Norge så er det deltakerne som legger spor, og som også er sporguider. Et spor tar ca to timer å legge, så det er svært annerledes og ikke minst tidkrevende.
Vi valgte å kjøpe oss fri fra sporleggingen, og det må påregnes ca 500,- n.kr pr. spor for den jobben.
Før selve prøven starter må alle hundene skuddtestes. De bindes opp i sporlina tre meter fra trestammen, og man får ikke snakke til hunden. Man går så til dommeren på signal og står slik at man ser hunden. Startpistol eller hagle blir brukt, og dommeren ser reaksjonen på hunden. Den får bjeffe og bli urolig(mange jakthunder blir veldig ivrige), men blir hunden redd, så er det takk for i dag, og hunden får ikke stille til prøve. Heldigvis så var både Bixi og Pia skuddfast, og de var kjempeklare for å finne ut hvor Rådyret lå.
Etter skuddtesten var det klart for sporing . Været var strålende med sol og ca 30 grader varmt, noe som ikke er en fordel for hundene. Det er lov til å kjøle hunden med vann underveis, men dette er noe går ut over tidsbruken på 45 minutter. Kjøling av hundene før sporing starter er tillatt.
Sporet vet jeg ærlig talt ikke hvordan jeg skal beskrive. Det var knusktørt med mose/reinlav gjennom hele sporet og dårlig vitring. Det var også endel tråkk etter hvithalehjort og Elg, som ikke gjorde sporingen enklere. Bixi og Pia jobbet begge to godt i sporet, og kom seg til sporslutt innenfor tidsgrensa på 45 minutter.
Da var det bare å vente i spenning på resultatet. Etter dommermøte og høytidelig tale på Finsk vi jeg resultatene på Bixi og Pia. Begge hundene fikk over 40 poeng, som er kravet for 1 premie. Nå kan Bixi og Pia også kalle seg Finsk viltsporschampion.
Bixi gikk inn til 43 poeng og 5 plass, og Pia gikk inn til 48 poeng og ble prøvevinner.
Pia løste med dette også ut sitt Nordiske Viltsporchampionat, mens Bixi må komme seg gjennom to stk EK spor med 1 premie i Norge før ho løser ut Nordisk.
Hvis det er noen som har lyst til å prøve seg, kan vi være behjelpelig med å finne fram i Finske Kennelklubben’s jungel. Ta gjerne kontakt med Trond Løkås eller Geir Milne for mere info.
Mvh Geir Milne
