16/04/2026
Høsten 2004 drar jeg til Knoydart, en halvøy på vestkysten av Skottland, for å delta på et femdagers kurs i økoterapi.
Kurslederne er Dave Key, friluftslivspedag og sosial entreprenør og Mary-Jayne Rust, kunstterapeut og jungiansk analytiker. Begge er dypøkologer, brennende opptatt av økologi og bærekraft inspirert av den norske filosofen Arne Næss. Begge har et stort nettverk innenfor den radikale dypøkologiske bevegelsen internasjonalt.
Knoydart ble viktig for meg på flere måter, blant annet har det bidratt til at jeg søkte opptak på gestaltterapistudiet høsten 2021.
På kurset i Knoydart oppdaget jeg at møter med og sansing av naturomgivelser var helende, jeg kunne se nye muligheter og gjøre nye valg. I en av de praktiske øvelsene – et arbeid alene over en hel dag – var oppgaven å finne mitt sted i landskapet, å bli der hele dagen og bli kjent med stedet. Jeg fant et sted høyt oppe i en fjellside, et mykt hvilested med utsyn mot dalen vi hadde gått dagen i forveien, og med utsyn i en annen retning mot havet dit vi neste dag skulle vandre videre.
Denne erfaringen bidro til å inspirere til det som har blitt tjue års forskning for kulturell endring og bærekraftig stedsutvikling i lokalsamfunn. Jeg har også tilpasset og brukt øvelser og metoder fra kurset i undervisning innen kulturstudier og lærerutdanning med ulike grupper av studenter siden høsten 2004 fram til i dag, og også som selvstendige Stedsans-arrangementer jeg har hatt som gestaltterapeut.
Oppdagelsene på Knoydart i 2004 var konkrete, der og da. Jeg kunne ikke oppdage det jeg oppdaget uten det sansede landskapet. I et annet landskap, et annet sted, ville erfaringene blitt annerledes.
Dette er innledningen til en bokomtale jeg skrev av boken til Mary-Jayne, Towards an Ecopsychotherapy, utgitt av Karnac, for Norsk Gestalttidsskrift sommeren 2024.
Kanskje skal vi begynne å kjenne etter, og tenke mer på hvilken betydning sted har i våre liv?
