03/02/2026
Dette paret ventet sitt tredje barn. Med barn nummer to hadde de også planlagt hjemmefødsel, men det ble overflytting til sjukehus pga misfarget fostervann. En januardag, på termindag, fikk jeg melding om at det var noe på gang. Ikke sterke rier, men likevel jobba kroppen med noe mer enn kynnere. Kvinna hadde hatt to raske fødsler tidligere, så vi ble enige om at det kunne være lurt å si fra til meg så fort riene ble t***ere og sterkere. En liten stund etter midnatt fikk jeg telefon om at det hadde økt litt, så vi ble enige om at jeg skulle komme. En halvtime senere er jeg på plass i fødehuset. Riene er regelmessige og sterkere men likevel kjenner kvinna at det enda ikke er så intenst som hun husker fra tidligere. Jeg lytter på fosterlyd og babyen har det bra. Kvinna ønska ikke vaginalundersøkelser i fødsel, så jeg observerer og lytter til det kvinna sier at hun kjenner. Vi tenker alle at det enda er litt tidlig. Kvinna og mannen hviler i senga og jordmor hviler på sofaen. Tidlig på morgenen blir riene sterke og t***ere. Kvinna beveger seg mer oppe nå, sitter på ball og puster seg fint gjennom riene. Etterhvert legger hun seg i badekaret for å få lindring fra det varme vannet. Babyen har det fint hele tiden. Etter et par timer kjenner kvinna at babyen beveger seg nedover i bekkenet og hun kjenner en økende trykketrang. Hun sier fra om dette og jeg flytter meg nærmere. Mannen har vært ved siden hennes hele tia. Trykketrangen øker og kvinna går fra å puste seg gjennom riene til spontant å trykke og et kvarter senere kommer det ei fin lillesøster til verden i familiens badekar, i huset hun skal bo med storebror, storesøster, mamma og pappa! 🥰
Takk for en flott opplevelse,
jordmor Hanne
Bildet deles med tillatelse.