14/08/2025
Søvn er avgjørende for god fysisk og psykisk helse!
Søvnen har nemlig ikke bare en, men en rekke funksjoner og gevinster for både kropp og hjerne. Det finnes ikke et eneste organ i kroppen – eller noen prosesser i hjernen – som ikke styrkes når vi sover.
En god natts søvn er viktig for kroppens evne til å reparere seg selv, styrke immunforsvaret og hjelper det med å beskytte oss mot kreft og infeksjoner, regulere hormoner, og opprettholde kognitive funksjoner som hukommelse og konsentrasjon.
Appetitten reguleres når vi sover og er med på å motvirke overvekt ved at vi spiser mindre og sunnere. Hele kroppen påvirkes positivt av søvn.
Mangel på søvn kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert økt risiko for sykdommer og svekket psykisk helse.
• Fysisk helse
Søvn er viktig for reparasjon og gjenoppbygging av vev og organer. Under søvn styrkes immunsystemet og regulerer hormoner som påvirker sult, metthet og blodsukker.
• Psykisk helse
Søvn påvirker humør, følelser, konsentrasjonsevne og evnen til å håndtere stress. Søvnmangel kan føre til økt risiko for angst, depresjon og dårligere kognitive funksjoner.
• Restitusjon
God søvn er viktig for restitusjon etter fysisk aktivitet, og for å opprettholde normal energiomsetning og stoffskifte.
• Hjernehelse
Søvn er viktig for å fjerne avfallsstoffer fra hjernen, og er knyttet til bedre hukommelse, læring og kreativitet.
• Hjertehelse
God søvn er knyttet til lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Konsekvenser av søvnmangel:
• Svekkelse av immunsystemet: Økt mottakelighet for infeksjoner og sykdommer.
• Hormonelle ubalanser: Økt risiko for vektøkning og diabetes type 2.
• Kognitive problemer: Nedsatt konsentrasjon, hukommelse og læringsevne.
• Humørsvingninger og psykiske problemer: Økt risiko for angst og depresjon.
• Hjerte- og karsykdommer: Økt risiko for høyt blodtrykk og andre hjerteproblemer.
• Økt risiko for ulykker: Påvirkning av reaksjonsevne og oppmerksomhet.
Når søvn er så viktig for oss, hvorfor sover vi lite?
Er du voksen trenger du minst åtte timer med søvn hver natt. Barn og ungdom trenger enda mer. Dessverre sover de fleste av oss altfor lite. Søvnmangel har blitt så vanlig at Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert søvnmangel som en epidemi i vestlige land. To tredjedeler av alle voksne i industrialiserte land – inkludert Norge – sover mindre enn de anbefalte åtte timene per natt.
Mange vet også hva vitenskapen forteller oss om viktigheten av søvn for helsen vår. Allikevel tar vi søvnen for gitt og velger den bort. For det er det vi gjør. Vi mennesker er den eneste arten som med viten og vilje frarøver oss selv søvn. Det har nærmest blitt et statussymbol å hevde at man ikke sover så mye. «Jeg trenger ikke så mye søvn jeg», hører jeg ofte pasienter si.
Ingen presterer bedre på lite søvn. Uansett hvor mye man jobber. Tvert imot, det eneste du oppnår ved å frarøve deg selv søvn over tid, er å ødelegge din egen helse, og prestere dårligere. Og la oss ta livet av en annen myte med en gang, nemlig at vi kan ta igjen tapt nattesøvn. Søvnkontoen din er nemlig ikke som en bankkonto, hvor du med bankens velsignelse, kan akkumulere gjelden for så å tilbakebetale den senere. Søvn er ferskvare.
Alle vet at kosthold, mosjon, tobakk og alkohol er faktorer som har avgjørende betydning for helsen vår. Det de færreste vet, er at søvn er en av de viktigste faktorene i livene våre, som i størst grad avgjør hvor mange friske leveår vi får. Søvn påvirker alle kroppens organsystemer, vev og celler. Til og med det aller mest grunnleggende i biologien vår – DNA molekylene – blir påvirket.
Søvnen vår består enkelt fortalt i 3 deler:
-Dyp søvn
-Lett søvn
-REM- søvn
Dyp søvn
Dette er den dypeste fasen av NREM-søvnen
Det er i denne fasen at kroppen restitueres og reparerer seg selv.
Veksthormoner frigjøres, og celler og vev repareres.
Hjernen produserer delta-bølger, og det er vanskeligere å våkne.
Lett søvn
Hjernen begynner å slappe av og hjernebølgene blir langsommere.
Puls og pust blir langsommere, og kroppstemperaturen synker.
Muskelspenningen reduseres, og det blir lettere å vekke en person.
REM søvn
Denne fasen kjennetegnes av raske øyebevegelser under de lukkede øyelokkene.
Hjernebølgene blir mer aktive, og hjernen er nesten like aktiv som når man er våken.
Muskeltonusen er lav, og det er i denne fasen man har mest levende drømmer.
REM-søvn er viktig for kognitive funksjoner som hukommelse og læring.
En typisk søvnsyklus varer i omtrent 90 minutter og gjentar seg flere ganger i løpet av natten. De første syklusene har en tendens til å ha mer dyp søvn, mens de senere syklusene har mer REM-søvn.
Mens alle stadier av søvn er nødvendige for god helse, gir dyp søvn spesifikke fysiske og mentale fordeler. Under dyp søvn frigjør kroppen din veksthormon og jobber med å bygge og reparere muskler, bein og vev. Dyp søvn fremmer også immunsystemets funksjon. I tillegg kan saktebølgesøvn være viktig for å regulere glukosemetabolismen. idrettsutøvere verdsetter saktebølgesøvn ettersom den hjelper til med å fylle opp energilagrene.
Dyp søvn er viktig for kognitiv funksjon og hukommelse, og det antas å spille en rolle i språklæring, motoriske ferdigheter og den utviklende hjernen. Gjennom dagen mottar du informasjonsinnganger som styrker synapsene, eller kommunikasjonspunktene, i nettverkene i hjernen din. Imidlertid kan hjernen din ikke ta på seg informasjon kontinuerlig uten hvile.
Tips for å få mer dyp søvn
Å sikre at du får nok søvn totalt sett kan hjelpe deg med å få den dype søvnen du trenger. Ved å etablere konsekvent døgnrytme kan du utvikle en sunn søvnplan for kroppen din.
Sunne søvnvaner inkluderer:
• Faste sengetider
Prøv å legge deg og våkne til samme tid hver dag, selv i helgene, for å stabilisere kroppens naturlige søvn- og våkenrytme (døgnrytmen).
• Reduser koffein og alkohol
Unngå koffein og alkohol, spesielt på kvelden, da disse kan forstyrre søvnen og redusere mengden dyp søvn.
• Unngå skjermbruk før sengetid
Skjermlys kan påvirke melatoninproduksjonen, som er viktig for søvnregulering, og gjøre det vanskeligere å sovne.
• Avslappende kveldsrutine
Etabler en avslappende rutine før sengetid, som å ta et varmt bad, lese en bok, eller lytte til rolig musikk for å signalisere til kroppen at det er på tide å slappe av.
• Fysisk aktivitet:
Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til dypere søvn, men unngå hard trening like før sengetid.
