Bærum Gestaltterapi

09/11/2025

Når stress slår inn, reagerer kroppen som om noe er “farlig”, selv om det bare handler om en prøve, en konflikt eller en følelse som ble for sterk.

Da kan nervesystemet ta over (den delen av kroppen som automatisk slår alarm når vi kjenner oss presset eller utrygge), og vi kan reagere med å gå i fight, flight, freeze eller please.

💥 Fight:
– Kverulerer, diskuterer, kjefter.
– Blir irritert, kontrollerende eller påståelig.
– Vil ha siste ord.

🏃‍♀️ Flight:
– Unngår, trekker seg unna, grubler.
– Skroller, overtenker, bekymrer.
– Prøver å slippe å kjenne.

🧊 Freeze:
– Isolerer seg, får hjerneteppe, blir tom.
– Svarer “vet ikke”, mister energi.
– Kroppen kobler ut.

😇 Please:
– Blir ekstra hjelpsom og tilpasser seg.
– Sier “det går bra” selv når det ikke gjør det.
– Setter egne behov til side for å bevare ro og trygghet.

Ingen av delene er feil.
Det er kroppen som prøver å beskytte, og hjelpe oss håndtere «faren» på den beste måten den får til der og da.

Men hvis vi blir stående fast i en av reaksjonene, trenger vi trygghet, støtte og små pustepauser for å hente oss inn igjen 💛

02/11/2025

Stress i seg selv er ikke farlig.
Det er kroppens måte å hjelpe oss å takle utfordringer på.

Men når stresset varer for lenge – uten pauser og uten opplevelse av mestring – blir det en belastning.

Hos ungdom ser vi det ofte som:

– søvnvansker og hodepine
– at de trekker seg unna
– korte lunter og tårer som sitter løst
– en følelse av at «alt er for mye»

Det er da stresset har gått fra å være en drivkraft til å bli en overbelastning.

Hvordan kjenne forskjellen?

Kortvarig stress: før en prøve, en kamp, en framføring. Kroppen reagerer, men finner ro etterpå.

Langvarig stress: når ungdommen sjelden føler seg ferdig, når hodet aldri får hvile, og når små ting blir store.

Når hvile ikke lenger gir hvile – da er det et signal.

💛 Hva kan foreldre gjøre?

Ikke alt stress skal fjernes. Men ungdommen trenger hjelp til å skille mellom det som stresser og tærer – og det som nærer.

Som voksen kan du hjelpe med:

– å sette grenser for tempo og krav
– å normalisere at hvile ikke er latskap
– å være en rolig og stabil tilstedeværelse i dere hverdag, en de kan lene seg på. 💛

30/10/2025

En liten påminnelse om at selv gresskar har følelser 🎃 Halloween eller ei - følelsene våre kler seg ofte ut.💛

25/10/2025

Mange foreldre tar kontakt med meg fordi de ser at ungdommen deres har det vanskelig – men de vet ikke hvor de skal henvende seg.

Mellom helsesykepleier og BUP finnes det få lavterskeltilbud. Mange opplever å få beskjed om at barnet «ikke er sykt nok», og samtidig er ventelistene lange.

Det finnes hjelpetelefoner og chattetjenester, men mange savner et konkret sted å gå – og å bli møtt av et menneske, ikke bare en nettside.

Derfor oppsøker flere private alternativer: psykologer, gestaltterapeuter, coacher og mentorer.

💛 Hva jeg tilbyr i Bærum Gestaltterapi:

– Trygge samtaler med ungdom som trenger å få snakke fritt
– Verktøy for å håndtere uro, stress, sinne og negative tanker
– Støtte til å bearbeide det som er vanskelig, og styrke selvfølelse og relasjoner
– Veiledning for foreldre som ønsker hjelp til samspill, grenser og kommunikasjon hjemme

Enten ungdommen din trenger noen å snakke med, eller du trenger støtte som forelder – jeg tilbyr samtaler i trygge rammer, både fysisk og digitalt.

💛 Du trenger ikke stå alene i dette.

https://www.baerumgestaltterapi.no/post/når-hjelpen-uteblir-hvor-kan-foreldre-og-ungdom-henvende-seg

05/11/2022

Forskning på par har vist at noen måter å løse konflikter på er spesielt skadelig for parforhold:

1. Opptrapping: Når krangler eskalerer og paret havner i en spiral av destruktive kommentarer og utspill.

2. Nedvurdering: Når en eller begge rakker ned på den andres tanker, følelser, væremåte eller personlighet. Det er ikke bare med ord en kan være nedlatende, men også med kroppsspråk som himling med øyne, sukk e.l.

3. Negativ fortolkning: Når en oppfatter og tolker partners motiver og intensjoner som mer negative enn de virkelig er, og tolker partner i verste mening.

4. Tilbaketrekning: Når en unngår å gå inn i eller fortsette viktige samtaler, og trekker seg tilbake enten fysisk (vender seg vekk eller går) eller mentalt (rullegardinen går ned og en slutter å svare den andre). Konfliktsky kan være en form for tilbaketrekning.

Blir dette kommunikasjons-mønstre som gjentar seg kan det rett og slett ødelegge et forhold.

Høres dette kjent ut? Da er det kanskje på tide å lære hvordan å kommunisere mer konstruktivt, i hvert fall hvis dere har lyst på et godt og stabilt forhold. For god kommunikasjon kan læres!

Lyst til å lære mer? Bli med på samlivskurs da vel, eller prøv samlivsveiledning ❤️

Bare å ta kontakt 😊
https://www.baerumgestaltterapi.no

04/11/2022

Tanker er ikke farlige, de er bare tanker! Og tanker, de påvirkes av følelsene våre.

Er vi stresset, lei oss, redd eller flau vil tankene ofte få et negativt preg. Vi kan bekymre oss over fremtiden: "hva hvis ...", "det kommer aldri til å gå" osv. eller overtenke og analysere fortiden: "hvorfor skjedde det?", "hvorfor gjorde/sa jeg det?" osv.

Kjenner vi oss glade vil tankene ofte være mer positive og optimistiske om både fremtiden og fortiden: "det kommer til å gå bra", "ikke farlig om jeg ikke får til det", "ja ja, så sa jeg kanskje noe dumt, men det var det ikke mange som fikk med seg" osv.

Tanker er ikke nødvendigvis sanne, men de kan være veldig vonde og påvirke oss negativt, spesielt om vi bruker mye tid på sånne tanker.

Så hva kan vi gjøre?

Det kan hjelpe å bli klar over at vi har tanker som ikke gjør oss godt, og bli bevisst hvor ofte og hvor mye tid vi bruker på å tenke disse tankene.

Å kjenne etter følelsen vi sitter med og spørre oss selv, "kan det være at jeg bare tenker sånn fordi jeg er i dette humøret eller kjenner/føler meg ...?" kan også være nyttig.

Eller du kan spørre seg selv, hvor stor sannsynlighet er det for at mine tanker er sanne? Mange overraskes av denne øvelsen. «Det 25% sjanse for at de tenkte sånn om meg, og likevel er det det jeg tror på? Ikke den 75% sjansen for at de ikke tenkte det om meg." Å styre tankene over på %-muligheten for at tankene ikke er sanne kan påvirke tankene. De kan bli litt mindre negative og det kan påvirke humøret som igjen kan gi mer positive tanker. For tanker og følelser påvirker gjensidig.

Er du blant de som tenker mye, som synes det er vanskelig å styre tankene? Noen ganger er det å snakke om alle tankene nyttig, da kan du kanskje forstå bedre hvordan det henger sammen for deg og hva du kan jobbe med for at alle tankene skal styre deg litt mindre ❤️

https://www.baerumgestaltterapi.no

03/02/2022

Drømmer dere om å ha det bra sammen?

For de fleste er det mulig å jobbe for å bedre forholdet. Kanskje trenger dere å:

-lære å kommunisere når dere er uenige?
-snakke om vanskelig tema som lengsler, behov og valg?
-rydde opp i arbeidfordeling, prioriteringer og hverdagslige utfordringer?
-jobbe med tilgivelse og tilit?
-jobbe med å bygge vennskap og knytte sterkere bånd?
-styrke, dyrke eller finne tilbake til det positive ved forholdet?

Med samlivs veileding eller parterapi kan dere få hjelp til å jobbe med forholdet. Ikke vent til det er forsent!

https://www.baerumgestaltterapi.no

24/09/2021

Stress påvirker forhold! Og opplever man stress eller utfordringer trenger man støtte.

I situasjoner der man virkelig kunne trengt støtte fra partneren eller virkelig kunne trengt å støtte hverandre, kan det motsatte skje.

▪️Stress (jobb, barn, flytting)
▪️Vanskelig valg (fremtid, barn-ikke barn, jobbytte)
▪️Store belastninger (sykdom, arbeidsledighet/-uførhet, sorg)

Fører ofte til:

▪ Økt grad av konflikt
▪ Mer krangling
▪ Mindre tillit
▪ Svekket evne til å være imøtekommende, rause og overbærende med partner

Står dere midt opp i det? I så fall, vurdert å snakke med noen om det?

I parterapi kan dere få hjelp til å:

▪ Bli forstått av partner
▪ Snakke om det som er vanskelig
▪ Snakke sammen på en konstruktiv måte
▪ Finne ut av hvordan dere kan støtte hverandre
▪ Lære metoder for å håndtere konflikter og få noen verktøy som kan hjelpe dere å leve sammen i denne krevende fasen av livet

Noe av det fineste med et forhold er jo nettopp når man kan være der for hverandre og ha en å lene seg på når livet blir vanskelig ❤

17/09/2021

Småbarnsforeldre er mindre lykkelige enn barnløse. De føler rett og slett mindre livstilfredshet etter at de har fått barn enn de gjorde før.

Det hevder lykkeforsker Joar Vittersø på institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Dette er jo rett og slett trist lesning. Å bli foreldre skal jo være selve lykken i livet for de som ønsker seg barn. Likevel, småbarnstiden opplever mange som veldig krevende. Spesielt i møte med forventninger til jobb, karriere, fritid, sosialt liv osv. Mange forteller at de daglig kjenner på:
▪ Tidsklemme
▪ Stress
▪ For mange oppgaver
▪ Bekymringer
▪ Søvnmangel
▪ Store omprioriteringer i livet

Belastninger som dette kan også gå utover parforholdet og ikke sjelden føre til:
▪Økt grad av konflikt.
▪Mer krangling.
▪Mindre tillit.
▪Svekket evne til å være imøtekommende, raus og overbærende med partner.

Der man kanskje virkelig hadde trengt å være et team, støtte hverandre og hjelpe hverandre igjennom en krevende periode kan det motsatte skje.

Høres det kjent ut?
I så fall, forsøkt eller vurdert parterapi?

I parterapi kan dere få hjelp til å:
– bli forstått av partner.
– snakke om det som er vanskelig.
– snakke sammen på en konstruktiv måte.
– finne ut hvordan dere kan møte utfordringene som et team.
– lære metoder og få noen verktøy for å håndtere konflikter, spenne av og roe ned.

Målet må jo være å styrke parforholdet slik at dere kan være der for hverandre i denne krevende fasen av livet ❤

Lyst til å prøve parterapi eller bare ta en prat om hvordan dette kan være nyttig for dere? Ta kontakt!

https://www.baerumgestaltterapi.no

06/09/2021

Selvomsorg går ut på å behandle seg selv som man ville behandlet en god venn.

Det burde da være enkelt nok, å være grei med seg selv, støtte seg selv og heie på seg selv som man ville gjort med en venn?

Dessverre er det mange av oss som ikke er gode på dette, spesielt når vi opplever at vi ikke presterer, får til det vi vil, gjør en feil eller ikke strekker til. I stedet kritiserer vi oss selv.

Når man er selvkritisk kan man si ganske fæle ting til seg selv eller tenke stygt om seg selv: "Jeg er dum, skjønner ingenting, teit, udugelig, tjukk, stygg" eller "Jeg er ikke verdt å bruke tid på". Det er heller ikke uvanlig å snakke seg selv ned og si ting til seg selv som f.eks. "Det får jeg ikke til, jeg er helt håpløs, jeg hater meg selv, jeg ser ikke ut, jeg har feite lår" eller "meg er det ingen som liker". Noen sier også "du" om deg selv: "Du er en idiot!" "Du er stygg", "Du er dum" eller "Du er rar". Å si noe lignende til en venn eller en man bryr seg ville for de fleste være helt utenkelig.

Er man mye selvkritisk kan dette gå utover hvordan man det med seg selv; selvfølelsen, selvbildet og selvtilliten.

Er du slem mot deg selv? I terapi kan du bli mer bevisst hvordan du tenker om seg selv og hvordan du snakker til seg selv. Å bli klar over dette er helt nødvendig for å kunne gjøre noe med det. For hvem vil vel egentlig behandle seg selv på den måten?

De fleste av oss har evnen til omsorg. De fleste av oss vet hva som skal til for å være en god venn. I terapi kan en jobbe med å utvikle omsorg for seg selv. Det finnes verktøy om metoder som kan være nyttig når man skal lære hvordan å behandle seg selv med mer vennlighet og empati.

Å bli venn med seg selv, det er godt det!

Selvomsorg går helt enkelt ut på å behandle seg selv som man ville behandlet en god venn. Det burde da være enkelt nok, å være grei med seg selv, støtte seg selv og heie på seg selv som man ville gjort med en venn? Dessverre er det mange av oss som ikke er gode på dette, spesielt når vi op...

31/08/2021

Ofte bekymret? Det kan være slitsomt, ta mye energi, gå ut over hverdagsgleden, føre med seg så mange negative tanker, anspenthet, uro, engstelse, frykt eller angst

Bekymrer du deg så mye at det går ut over hvordan du har det?
Eller går ut over noen rundt deg?

I gestaltterapi kan du få hjelp til å se på og snakke om det som bekymrer deg. Det vil kunne åpne for å se nye perspektiver og løsninger.

Det finnes mange nyttige verktøy og metoder for å håndtere tanker og følelser som oppstår ved bekymring. Disse vil du kunne lære i terapi.

Å bli bevisst hvordan og hvor ofte du bekymrer deg, hvordan du tenker, hva som skjer i kroppen og med følelse kan hjelpe deg i å håndtere ubehaget som knyttes til bekymringene.

Det er ikke alltid du får gjort noe med problemet, men hvordan du forholder deg til problemet – det kan du gjøre noe med ❤️

Det er helt vanlig å bekymre seg. Studier viser at 8 av 10 bekymrer seg for noe (stort eller lite) i løpet av en dag. En bekymringsfri hverdag er med andre ord ikke normalt og kanskje heller ikke ønskelig. For det ville i praksis bety at vi forholdt oss ganske likegyldige til det meste, at vi ikk...

02/03/2021

Det er ganske vanlig å streve med selvfølelsen. I terapirommet møter jeg det ofte. Mennesker som er strenge med seg selv eller har en indre kritiker som sjelden tar fri. Mennesker som er overdrevent selvbevisste eller veldig opptatt av hvordan andre ser på dem: gjorde jeg det rette?, hva syns de andre om meg nå?

Det er lett å tenke på selvtillit når en hører ordet selvfølelse. Men der selvtillit handler om tillit til at man er flink til noe, avhenger ikke selvfølelsen av prestasjon. God selvfølelse handler nemlig ikke om å bare være trygg og sikker, men like mye om å føle seg liten, usikker, utilstrekkelig eller trenge hjelp. For vi kan være trygge i en situasjon og usikre i en annen. Vi kan være linke på skolen, men ikke få til dette med venner eller kjærester. Det går an å ha god selvfølelse uten at man er spesielt flink til noe. Det går an å kjenne at man er bra nok selv når man ikke presterer. Er selvfølelsen på plass tåler vi oss selv bedre når ikke alt går vår vei.

Det handler om å kunne akseptere seg selv som man er, for hvem man er vil for de fleste variere avhengig av situasjon. Man kan være skravlete og selvsikre i en situasjon, sjenerte og stille i en annen. Man kan fremstå som verdens tryggeste på jobben, men kjenne seg uendelig usikker på date. God selvfølelse betyr å kunne være mange men likevel føle seg som en.

Det handler om dypest sett å kjenne seg god nok, verdifull og verdt å elske. Mange kjenner seg bare gode nok når de får til noe, verdifulle eller verdt å elske når de får bekreftelse. Det handler om å være trygg på at man er bra nok akkurat som man er.

Selvfølelsen vår er ikke hugget i stein. Den blir til og formes gjennom hele livet i møte med omgivelsene, foreldre, skole, venner, kollegaer, sosiale medier osv. Det betyr at den kan både brytes ned og bygges opp.

For noen er det nettopp dette terapi handler om, å bygge opp selvfølelsen. Gjennom å bli bevist på hvordan man tenker og føler om seg selv, og klar over hvordan det kjennes ut å være seg i denne verden kan man starte arbeidet med å bygge selvfølelsen.

Noen ganger kan det å bare bli litt tryggere i seg selv kjennes stort ut for den som strever med selvfølelsen ❤️

Det er ganske vanlig å streve med selvfølelsen. I terapirommet møter jeg det ofte. Mennesker som er strenge med seg selv eller har en indre kritiker som sjelden tar fri. Mennesker som er overdrevent selvbevisste eller veldig opptatt av hvordan andre ser på dem: gjorde jeg det rette?, hva syns de...