ADHD-klinikken, Haraldsgata 90, Haugesund (2025)

04/10/2025

✨ Eksekutive funksjoner – nøkkelen til struktur og fokus

Når vi snakker om ADHD, handler det ofte om konsentrasjon, uro og impulsivitet. Men i kjernen av utfordringene ligger det vi kaller eksekutive funksjoner. Dette er hjernens "dirigent" – prosessene som hjelper oss å planlegge, organisere, prioritere og regulere både tanker, handlinger og følelser.

🧠 Hvor i hjernen sitter de?
De eksekutive funksjonene styres først og fremst av prefrontal cortex (pannelappen) – området rett bak pannen. Dette er et av de mest avanserte områdene i hjernen vår, og det utvikler seg helt opp til 25–30-årsalderen. Hos personer med ADHD ser man ofte at dette området er mindre aktivt eller jobber mer ujevnt.

Prefrontal cortex samarbeider tett med andre områder i hjernen, som:

Basalgangliene, som styrer motivasjon og igangsetting

Amygdala, som regulerer følelsesreaksjoner

Hippocampus, som lagrer minner og hjelper oss å hente frem informasjon

Når disse nettverkene ikke er godt samkjørte, blir hverdagen mer krevende.

👉 Resultatet kan være:

Startvansker – oppgaver blir ikke påbegynt

Prokrastinering – ting utsettes til siste liten

Distraksjon – hjernen "hopper videre" før oppgaven er ferdig

Vansker med tidsopplevelse – tiden føles enten for lang eller for kort

Emosjonell reaktivitet – følelser som tar overhånd

Flere prosjekter på en gang, men vansker med å fullføre

Dette er ikke et spørsmål om vilje eller moral – men om hjernens reguleringssystem fungerer annerledes.

💡 Den gode nyheten er at eksekutive funksjoner kan styrkes og støttes.
Med riktige verktøy og behandling kan hjernen trenes og støttes til å fungere bedre. Struktur, påminnelser, tilpassede rutiner, medisiner og ADHD-coaching kan gi stor forskjell. Mange opplever at de får et "grep om hverdagen" når de lærer strategier som passer deres måte å fungere på.

Hos ADHD-klinikken møter vi daglig mennesker som strever med dette. Vår erfaring er at når vi jobber målrettet med eksekutive funksjoner, kan hverdagen bli mer forutsigbar, oversiktlig og mestringsfylt.

💬 Ønsker du å lære mer, eller kjenner du deg igjen i det vi beskriver? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken – vi er her for å lytte, veilede og støtte deg på veien. 🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

27/09/2025

💡 ADHD og parforhold – en dobbel utfordring, men også en mulighet 💡

En relasjon er alltid kompleks – men når ADHD er med i bildet, blir kompleksiteten doblet. Mange av de typiske atferdene kan lett feiltolkes som likegyldighet eller mangel på omtanke, mens de i virkeligheten springer ut fra et annerledes hjernefundament.

🔹 Orden og organisering
Et av de vanligste konfliktpunktene i parforhold med ADHD. For mange er det svært krevende å holde struktur og system i hverdagen. Eksterne løsninger – som praktisk hjelp, planleggingsverktøy eller tydelig oppgavefordeling – kan være uvurderlige. Det koster mindre enn gjentatte konflikter eller i verste fall et samlivsbrudd.

🔹 Glemsel som misforstås som likegyldighet
Når en partner glemmer viktige ting, tolkes det ofte som at «han/hun bryr seg ikke». Men dette handler oftest om symptomer på ADHD – ikke mangel på kjærlighet. Enkle verktøy som påminnelser, lister og gjentakelser kan endre dynamikken fullstendig.

🔹 Konstant distraksjon
Lyder, tanker, små detaljer – alt kan bryte konsentrasjonen. Dette er ikke mangel på respekt, men en del av hvordan hjernen fungerer. Å skape rammer for viktige samtaler og å hjelpe hverandre vennlig tilbake til temaet kan gjøre en stor forskjell.

🔹 Hverdagsbelastning og «kollaps»
Spesielt kvinner med ADHD kan oppleve at forventningene om å mestre både jobb, barn og hjem blir overveldende. Dette kan gi følelse av utilstrekkelighet og i noen tilfeller føre til at diagnosen overses og tolkes som depresjon.

✨ Men det er også mange styrker i et parforhold med ADHD: kreativitet, spontanitet, humor og et åpent sinn gjør at forholdet sjelden blir kjedelig.

👉 Det avgjørende første steget er bevissthet: å forstå at dette ikke handler om mangel på omtanke, men om ADHD-symptomer. Når man ser dette tydeligere, kan man finne løsninger som gir både ro og nærhet i relasjonen.

👉 Ta kontakt med oss dersom du kjenner deg igjen i disse utfordringene – det finnes gode løsninger og hjelp å få.

📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐 www.adhd-klinikken.no

23/09/2025

🧠 ADHD – ikke vilje, men biologi.

ADHD er ikke et resultat av manglende vilje, svak karakter eller utilstrekkelig oppdragelse. Det er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse der hjernen bearbeider og regulerer informasjon på en annerledes måte. Flere forskningsfunn bekrefter dette:

Strukturelle forskjeller
Store meta-analyser, som ENIGMA-studien (2017), har vist at barn og unge med ADHD ofte har mindre volum i spesifikke områder av hjernen, særlig i prefrontal cortex, putamen, caudatus, amygdala, hippocampus og accumbenskjernen.
Disse områdene er sentrale for eksekutive funksjoner, motivasjon, følelsesregulering og arbeidsminne.

Funksjonelle forskjeller
fMRI- og SPECT-studier viser redusert aktivering i prefrontale nettverk under oppgaver som krever vedvarende konsentrasjon, impulskontroll eller planlegging.
Dette fenomenet omtales ofte som hypofrontalitet og representerer en kjernemekanisme bak vansker med fokus, igangsetting og regulering.

Nevrotransmittere
ADHD er nært knyttet til ubalanse i signalstoffene dopamin og noradrenalin, som regulerer hjernens belønningssystem, oppmerksomhet og motivasjon.
Denne dysreguleringen forklarer hvorfor mange med ADHD opplever at oppgaver uten umiddelbar belønning føles uoverkommelige, mens høyt stimulerende oppgaver kan gi intens hyperfokus.

Nettverksforbindelser
Studier av hjernens konnektivitet har påvist avvik i kommunikasjonen mellom prefrontal cortex, basalgangliene og limbiske strukturer.
Dette gir utfordringer med å koordinere planlegging, emosjoner og handling, og det kan forklare fenomener som tidsblindhet, emosjonell overreaksjon og vansker med å avslutte oppgaver.

📌 Klinisk betydning
Selv om bildediagnostikk alene ikke kan brukes til å stille ADHD-diagnose hos enkeltpersoner, gir forskningen et robust grunnlag for å forstå ADHD som en biologisk og nevro-utviklingsmessig tilstand. Dette underbygger hvorfor diagnostikk alltid må baseres på klinisk vurdering, men også hvorfor medikamentell behandling som påvirker dopamin- og noradrenalinsystemet ofte har så god effekt.

💬 Konklusjon
ADHD er en tilstand med målbare, biologiske korrelater i både struktur, funksjon og nevrokjemi. Å forstå disse mekanismene bidrar til å redusere stigma og til å forklare hvorfor personer med ADHD opplever reelle og varige utfordringer i hverdagen. Samtidig gir denne kunnskapen et sterkt fundament for behandling, tilrettelegging og støtte.

💚 Hos ADHD-klinikken bygger vi våre utredninger og behandlingsforløp på denne forskningen – med mål om å gi våre pasienter innsikt, mestring og livskvalitet.

📢 Vil du vite mer om ADHD-diagnose og behandling?📩 Ta kontakt med oss!
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

🔎 Hva viser bildet?
Til venstre ser vi en hjerneskanning uten ADHD, med jevn aktivering i områder som regulerer oppmerksomhet, planlegging og impulskontroll. Til høyre ser vi en hjerne med ADHD, hvor prefrontale områder og tilknyttede nettverk viser redusert eller ujevn aktivitet. Disse forskjellene fremstår ofte subtile, men de er påvist i store internasjonale studier, og de gir et tydelig bilde av ADHD som en nevrobiologisk tilstand.

20/09/2025

⚡ Irritabilitet og «kort lunte» – hvorfor skjer det, og hva kan hjelpe?

Irritabilitet er en naturlig reaksjon, men noen mennesker sliter med en spesielt «kort lunte». Her forklarer vi hvorfor det skjer – og hva som kan hjelpe.

😠 Hva er irritabilitet?
Irritabilitet er en reaksjon på frustrasjon, sinne eller nervøsitet som noen ganger fører til ukontrollerte utbrudd av negative følelser. Dette kan skade både personen selv og omgivelsene.
Selv om dette er en naturlig reaksjon i visse situasjoner, er det barn og voksne – spesielt de med ADHD – som opplever irritabilitet i forsterket grad.

🔎 Hva øker irritabiliteten?
– Situasjoner med manglende kontroll, som forsinkelser, endringer eller skuffelser, når man opplever at ting ikke går som forventet.
– Tidlige traumatiske erfaringer (særlig i barndommen).
– Opplevelser av usikkerhet eller kronisk stress.

📌 Sammenhengen med ADHD
Flere kjennetegn ved ADHD kan forsterke irritabilitet:
– Vansker med regulering, selvkontroll, planlegging, organisering og beslutningstaking.
– Impulsivitet, lav tålmodighet og konstant anstrengelse for å opprettholde konsentrasjon.
– Distraksjoner fra både indre og ytre stimuli.
– Kognitivt stress i møte med daglige oppgaver.
– Opplevelse av gjentatte nederlag.

Dette er grunnen til at barn og voksne med ADHD ofte beskrives som å ha «kort lunte» – de kan bli utålmodige, særlig når de ikke får umiddelbar tilbakemelding eller møter langvarige og krevende oppgaver.

🧠 Hva med dopamin?
ADHD henger tett sammen med lavere aktivitet i hjernens dopaminsystem. Dopamin er et signalstoff som er avgjørende for belønningssystemet, motivasjon, utholdenhet og følelsesregulering. Når dopaminbalansen er lav, blir det vanskeligere å vente på belønning, holde fokus over tid og regulere følelsesutbrudd. Dette bidrar til irritabilitet, utålmodighet og impulsive reaksjoner – den «korte lunten».
Derfor kan riktig behandling, som stimulerer dopaminaktiviteten i hjernen, gjøre det lettere å håndtere både oppmerksomhetsvansker og følelsesmessige reaksjoner.

💡 Hvordan kan man håndtere irritabilitet?

Først og fremst: forstå at dette ikke handler om «dårlig oppførsel», men om en fysiologisk tilstand (ADHD) som påvirker reaksjonsmønsteret.

Gjennom utredning og behandling kan man lære å regulere følelsesmessige reaksjoner og redusere utbrudd – enten med medisinsk behandling eller atferdsterapi. Dette forbedrer livskvaliteten og styrker evnen til å mestre utfordringer.

Avslapningsteknikker, pustøvelser og mindfulness kan redusere stress og øke opplevelsen av kontroll.

📣 Oppsummert: Irritabilitet er ofte en del av ADHD-symptomene. Dopamin spiller en nøkkelrolle i dette – og med riktig behandling, økt forståelse og praktiske verktøy kan man få bedre kontroll, mer mestring og tryggere relasjoner.

👉 Kjenner du deg igjen – eller lurer du på om ADHD kan være en del av bildet? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken for veiledning, utredning og behandling. Vi er her for å hjelpe. 💬🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐 www.adhd-klinikken.no

13/09/2025

🚗 Visste du at personer med ADHD har betydelig økt risiko for trafikkulykker?

Forskning viser at sjansen for ulykker er 45–54 % høyere hos sjåfører med ADHD sammenlignet med andre.
De har også større risiko for trafikkbrudd og førerkortbeslag.

👉 Ungdom med ADHD er spesielt utsatt:

2–3 ganger høyere risiko for å havne i en ulykke

4 ganger høyere risiko for å være skyld i ulykken

I løpet av den første måneden etter førerkortet er tatt, er ulykkesrisikoen 60 % høyere

⚠️ Hvorfor skjer dette?
ADHD påvirker flere kritiske ferdigheter for trygg kjøring:

Vansker med å opprettholde konsentrasjon over tid (f.eks. på ensformige veier)

Lett distraherbarhet (mobil, radio, egne tanker)

Impulsivitet: brå forbikjøringer, plutselige filskifter, harde nedbremsinger

Følelsesregulering: sinne og «road rage»

Læringsvansker knyttet til teoriprøve, arbeidsminne og prestasjonsangst

I noen tilfeller også kjørefrykt eller unngåelse

💊 Kan behandling hjelpe?
Ja! Riktig medisinering kan redusere ulykkesrisikoen med 38–58 %.
Andre viktige tiltak er:

Spesialtilpasset kjøretimer med kjørelærer som forstår ADHD

Teknikker for fokus og stressmestring

Minimere distraksjoner (slå av mobil, unngå forstyrrende samtaler, kjøre i rolige omgivelser)

Atferdsterapi med fokus på eksekutive funksjoner

📌 Kort oppsummert:
ADHD er ikke bare en utfordring i skole og jobb – det kan også påvirke sikkerheten i trafikken.
Med riktig behandling, økt bevissthet og praktiske verktøy kan risikoen reduseres betydelig.
💬 Kjenner du deg igjen? Du er ikke alene. Hos ADHD-klinikken møter vi deg med forståelse, kunnskap og støtte. Ta kontakt med oss – vi er her for å hjelpe deg ta gode valg, i ditt tempo. 💚
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

06/09/2025

🌟 ADHD – ikke bare hos barna

I dag er bevisstheten rundt ADHD mye større enn før. Barn blir sjeldnere kalt «late» eller «uengasjerte» – og flere får hjelp tidlig.
Men hva med foreldrene? 🤔
Sannsynligheten er høy for at også de har ADHD.

👉 Forskning viser at et barn med ADHD i 75 % av tilfellene har minst én forelder med samme diagnose. ADHD er en medfødt, nevroutviklingsforstyrrelse som varer livet ut – den forsvinner ikke i voksen alder, men kan tvert imot påvirke alle livsområder.

🔎 Hvordan merker man det som voksen?
ADHD viser seg først og fremst som vansker med oppmerksomhet, men kan også innebære hyperaktivitet og/eller impulsivitet. Symptomene må gå igjen i flere deler av livet. Her er noen eksempler:

🏫 På skolen og i studier:
– Vansker med å sitte i ro og konsentrere seg
– Dagdrømming, tankeflukt, lett distraksjon
– Utsetter eller leverer ikke oppgaver

🏠 Hjemme:
– Rot og uorden
– Mister ting, sliter med rutiner og organisering
– Strever med praktiske og byråkratiske oppgaver

👥 I sosiale relasjoner:
– Vansker med å holde på vennskap
– Følsomhet for kritikk
– Snakker mye, avbryter andre

💼 På jobb:
– Vansker med å møte tidsfrister og følge opp oppgaver
– Deltakelse i møter kan være utfordrende
– Hyppige jobbskifter eller ustabil arbeidshverdag

❤️ I parforhold:
– Flere konflikter
– Vansker med stabilitet i relasjoner
– Høyere skilsmisserate

⚠️ Viktig: Man trenger ikke å kjenne seg igjen i alle punktene for å ha ADHD. Den eneste måten å vite sikkert på er gjennom en utredning – da kan man også få tilpasset behandling som gjør hverdagen lettere, både med og uten symptomer.

💬 Kjenner du deg igjen?
Hos oss i ADHD-klinikken kan du få hjelp til å kartlegge symptomer, få en grundig vurdering og finne riktig behandling.
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

30/08/2025

👂 Voksne med ADHD er mer følsomme for berøring – og det påvirker oppmerksomheten

Mange forbinder ADHD med problemer med konsentrasjon og uro. Men en ny og omfattende studie publisert i 2025 viser at sensorisk følsomhet – altså hvordan hjernen bearbeider sanseinntrykk som lyd, lys og berøring – er en sentral del av ADHD hos voksne, og påvirker både funksjon og livskvalitet.

📊 Meta-analysen (Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2025) inkluderte over 5 300 personer, deriblant 1 656 voksne med ADHD, og fant at denne gruppen skåret signifikant høyere enn kontrollgrupper på alle områder innen sensorisk prosessering:

* Sensorisk sensitivitet

* Sensorisk unngåelse

* Lav registrering av signaler

* Sensorisk søken

Dette betyr at mange med ADHD enten blir lett overstimulert – eller søker konstant etter nye inntrykk.

🔍 Hva skjer egentlig i hjernen?

Hjernen vår har som jobb å sortere enorme mengder informasjon – men hos personer med ADHD fungerer disse filtrene annerledes. Her er noen viktige mekanismer som forklarer hvorfor:

- Prefrontal cortex er underaktiv
Dette området i hjernen styrer oppmerksomhet, beslutninger og impulskontroll. Ved ADHD fungerer denne delen svakere, noe som gjør det vanskelig å "sortere bort" unødvendige stimuli – som bakgrunnsstøy, berøring, lukter eller visuelle inntrykk.

- Thalamus og sanseintegrasjon
Thalamus fungerer som hjernens «rutesentral» for sanseinntrykk. Forskning tyder på at denne fungerer mindre effektivt ved ADHD, slik at alle sanseinntrykk slippes inn – også de som vanligvis ville blitt ignorert. Det gir en opplevelse av overstimulering.

- Forstyrrelser i dopamin- og noradrenalinsystemet
ADHD er nært knyttet til lave nivåer av dopamin, som er involvert i regulering av motivasjon, belønning og filterfunksjon. Når disse stoffene er i ubalanse, blir både oppmerksomheten og evnen til å stenge ute forstyrrende stimuli svekket.

- Samarbeid mellom hjernenettverk
Studier viser endret aktivitet i samarbeid mellom nettverkene som styrer oppmerksomhet (Executive Network), hvile (Default Mode Network) og sensorisk regulering. Dette gjør at personer med ADHD ofte veksler raskere mellom fokus og distraksjon – og kan føle at «alt skjer på én gang».

🧠 Hvordan oppleves dette i praksis?

- Mange med ADHD beskriver en hverdag der «alt» er på høyt volum:

- De legger merke til lyder ingen andre hører

- De blir ukomfortable av klær, lukter eller lys

- De mister fokus når miljøet rundt er rotete eller bråkete

- De blir overstimulerte på butikken, i åpne kontorlandskap eller sosiale sammenkomster

- Mange beskriver "sensorisk utmattelse" – en følelse av mental kollaps etter for mye input

Dette påvirker arbeidsevne, relasjoner, trivsel – og ofte selvfølelse.

🌿 Hva kan du gjøre?

Skap sansemessig ro:
– Støydempende hodetelefoner
– Dempet belysning og ryddige omgivelser
– Komfortable klær uten sømmer og etiketter

Bygg struktur og forutsigbarhet:
– Forhindre overbelastning med pauser og rutiner
– Planlegg sosiale aktiviteter med rom for hvile

Bruk verktøy som styrker filteret:
– Medikamentell behandling (f.eks. sentralstimulerende) kan hjelpe med å regulere filterfunksjonen
– Fysisk aktivitet, pusteøvelser og nevrofeedback har vist positiv effekt

- Inkluder sensoriske hensyn i behandling og utredning
Mange føler seg sett først når sansesystemet også blir tatt på alvor.

💬 Kjenner du deg igjen i dette?
Sansefølsomhet ved ADHD er reell og kan behandles. Du er ikke overfølsom – du har et annerledes nevrologisk system som krever andre rammer.

📞 Kontakt oss i ADHD-klinikken – vi tilbyr utredning, rådgivning og tilrettelegging for voksne som ønsker bedre balanse i hverdagen. Små justeringer kan gi stor effekt. 🌱

23/08/2025

💤 ADHD og søvn: Ny studie viser hvor viktig det er å behandle søvnvanskersymptomene.

👉 Sammenhengen mellom ADHD og søvn har vært kjent lenge – det nye i denne studien er hvor tydelig den viser at søvnvanskene i seg selv kan ha større negativ innvirkning på livskvalitet enn ADHD-symptomene, og at målrettet søvnbehandling kan gi betydelig bedring.

Forskere fra University of Southampton og Netherlands Institute for Neuroscience publiserte nylig en stor tverrsnittsstudie i BMJ Mental Health som undersøkte sammenhengen mellom ADHD-symptomer og søvnproblemer hos voksne. Studien inkluderte over 1 200 voksne deltakere med bekreftet ADHD-diagnose, og brukte både kliniske intervjuer og validerte spørreskjemaer for å måle:

-ADHD-symptomer (uoppmerksomhet, impulsivitet, hyperaktivitet)

- Søvnkvalitet og søvnløshet

- Livskvalitet (psykososial fungering, emosjonelt stress, arbeidsevne)

🔎 Hva fant forskerne?

- Hele 78 % av deltakerne rapporterte moderate til alvorlige søvnvansker.

- Søvnproblemer var sterkere knyttet til redusert livskvalitet enn selve ADHD-symptomene.

- Dårlig søvn var assosiert med økt emosjonell ustabilitet, angst, depresjon og utmattelse.

Mange av deltakerne fikk kun behandling for ADHD – ikke for søvnvanskene, som ofte ble bagatellisert.

📌 Interessant nok fant man at de som fikk søvnstøttende tiltak (f.eks. kognitiv søvnbehandling, søvnhygiene, lysstyring, melatonin) rapporterte betydelig bedring i oppmerksomhet, humør og sosial fungering.

🧠 Hvordan påvirker søvnmangel ADHD-hjernen?

Søvnmangel forverrer funksjonen i prefrontal cortex – det området som regulerer fokus, impulser og planlegging.

Når man sover dårlig, blir ADHD-symptomer sterkere, og frustrasjonen øker – både for personen selv og omgivelsene.

Dette skaper en negativ spiral: ADHD → dårlig søvn → mer ADHD → enda dårligere søvn.

💡 Hva kan du gjøre?

1. Ta søvnvansker på alvor – det er ikke «bare en bivirkning».

2. Ha faste rutiner for leggetid og skjermfri tid før søvn.

3. Vurder søvnstrategier som dagslys tidlig på dagen, kveldsro, eller i noen tilfeller melatonin i samråd med lege.

4. Be om vurdering av søvnvansker som en del av ADHD-utredningen eller behandlingsplanen.

📣 Kort oppsummert:
👉 Søvnvansker er ikke bare en konsekvens av ADHD – de er en del av selve symptombildet og bør behandles.
👉 Å forbedre søvnvaner og søvnkvalitet kan ha stor effekt på oppmerksomhet, humør og overskudd i hverdagen.

💬 Opplever du søvnvansker som påvirker konsentrasjon og energi?
Ta kontakt med oss i ADHD-klinikken – vi hjelper deg finne praktiske, tilpassede tiltak for søvn og ADHD. Du er ikke alene – og små grep kan gi stor forskjell. 🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐 www.adhd-klinikken.no

16/08/2025

💡 Ny studie 2025: Trening forbedrer impulskontroll hos voksne med ADHD

En fersk systematisk gjennomgang og meta-analyse publisert i Frontiers in Psychology (juli 2025) undersøkte effekten av fysisk aktivitet på eksekutive funksjoner hos voksne med ADHD – med særlig fokus på inhibitorisk kontroll (evnen til å hemme impulser og uønsket atferd).

📚 Studien inkluderte:

14 kontrollerte studier, publisert mellom 2008 og 2024

373 voksne deltakere med ADHD

Intervensjoner som strakk seg fra akutt fysisk aktivitet (1 økt) til langvarige treningsprogrammer over flere uker

🏋️‍♂️ Hva fant de?

- Langvarig fysisk aktivitet (minst 6–12 uker) hadde størst effekt på impulskontroll og selvregulering.

- Akutt fysisk aktivitet (f.eks. én 30-minutters økt) ga også signifikant, men kortvarig forbedring av eksekutive funksjoner.

- Aktiviteter som Tai Chi, Pilates og sykling hadde særlig gunstig effekt.

Den samlede effekten på inhibitorisk kontroll var moderat til stor (standardisert differanse i gjennomsnitt –0.65), som regnes som klinisk relevant.

🔬 Hvorfor virker det?
Trening ser ut til å påvirke dopamin- og noradrenalinsystemet i hjernen – samme nevrotransmittere som ADHD-medisin påvirker – og aktiverer områder som prefrontal cortex, som er sentral for regulering av oppmerksomhet og impulskontroll.

🧩 Hva betyr det i praksis?

For mange voksne med ADHD kan regelmessig fysisk aktivitet være et effektivt tillegg til medisinsk eller psykologisk behandling.

Selv korte treningsøkter kan hjelpe ved oppstart av krevende oppgaver eller i situasjoner hvor impulskontroll trengs.

Kombinasjonen av kroppslig ro, fokusert bevegelse og mestring gjør aktiviteter som yoga, Pilates, Tai Chi og sykling spesielt effektive.

💬 Vil du vite hvordan du kan bruke fysisk aktivitet som en del av din egen ADHD-håndtering?
Ta kontakt med oss i ADHD-klinikken – vi hjelper deg med å finne strategier som passer deg og din hverdag. 🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐 www.adhd-klinikken.no

09/08/2025

✨ ADHD: Er det en utfordring – eller en styrke?
Dette spørsmålet stilles ofte når det gjelder ADHD. Svaret er: litt av begge deler!
I dag ønsker vi å løfte frem de positive sidene – de kvalitetene vi ser hos mennesker med ADHD hver eneste dag i klinikken. Og det beste av alt? Nå støttes det også av forskning!

📊 Et nytt forskningsprosjekt fra Nederland spurte 206 personer med ADHD:
"Hva er de positive sidene ved din ADHD?"
Svarene ble analysert, og fem hovedområder kom frem:

🎨 Kreativitet – fantasifull tenkning, originalitet, oppfinnsomhet og evne til å se helhet.

🌿 Fleksibilitet – spontanitet, tilpasningsevne og åpenhet.

⚡ Dynamikk – høy energi, humor og nysgjerrighet på nye opplevelser.

🧠 Kognitive styrker – intelligens og evne til å hyperfokusere.

💞 Sosiale ferdigheter – empati, sensitivitet og sterke relasjonelle evner.

🧩 Mange av oss er mer vant til å fokusere på det negative – men dette kan trenes. Et godt sted å starte er å stille deg selv spørsmålet akkurat nå:

Hvilke av disse styrkene kjenner jeg meg igjen i?
💡 Skriv dem ned, og heng lappen et sted du ser den hver dag – en påminnelse om dine ressurser!

💬 Ønsker du å lære mer, eller kjenner du deg igjen i det vi beskriver? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken – vi er her for å lytte, veilede og støtte deg på veien. 🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

02/08/2025

😵‍💫 Hvorfor føles hverdagsvalg som et mentalt maraton?
For personer med ADHD kan selv de enkleste valgene — hva man skal spise, når man skal ta kontakt, eller hvilket tiltak man skal velge — bli til en indre hinderløype. Informasjonskaos, tankestøy og usikkerhet slår inn akkurat i det øyeblikket man skal velge, og noe som burde vært enkelt, blir plutselig overveldende.

🧠 Hjernen filtrerer ikke – den tar inn alt

Forskning viser at hjernen hos personer med ADHD sliter med å “skru av” unødvendige inntrykk. Når man må ta en avgjørelse, kollapser filtreringssystemet – og resultatet blir mental overbelastning, utmattelse og noen ganger raske valg bare for å bli ferdig.

🔍 Tre hjernenettverk gjør valgene ekstra krevende:

1. Default-nettverket (hjernens standardmodus) som egentlig skal hjelpe deg å tenke fremover, blir forvirret når det er for mye å ta stilling til.

2. Det styrende nettverket sliter med å sammenligne alternativer og se fordeler.

3. Belønningsnettverket er utålmodig og vil ha resultatet nå, ikke senere.

⚖️ Det handler ikke om å ta risiko – men om å vurdere hva som faktisk lønner seg

Noen studier (som Coghill & Young, 2020) viser at utfordringen ikke er at man søker spenning, men at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er det beste valget.

⏳ Det som kommer raskt, føles bedre – selv om det er mindre

De fleste med ADHD foretrekker belønning her og nå, fremfor å vente på noe som kanskje er bedre. Det handler ikke om latskap – men om hvor krevende det er å holde ut i mellomtiden.

😣 Valg utløser stress

Å ta valg aktiverer følelsessystemene – og for personer med ADHD kan det øke stressnivået kraftig. Til og med å velge hvilken vei man skal kjøre, kan få kortisolnivåene til å skyte i været. Resultatet? Sort-hvitt-tenkning, utsettelser, følelsesutbrudd og skyldfølelse etterpå.

🌱 Hva kan man gjøre med det?

Det viktigste er å vite at dette ikke handler om personlighet – men om hvordan hjernen er skrudd sammen.
Det finnes mange tiltak som kan bidra til å håndtere dette på en god måte – og vi kan hjelpe deg med det.

💬 Kjenner du deg igjen? Du er ikke alene. Hos ADHD-klinikken møter vi deg med forståelse, kunnskap og støtte. Ta kontakt med oss – vi er her for å hjelpe deg ta gode valg, i ditt tempo. 💚

📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

27/07/2025

🌸 ADHD hos jenter: 5 viktige forskjeller du bør kjenne til🌸

1️⃣ Stille symptomer
Hos jenter viser ADHD seg ofte som indre uro, dagdrømming og tilbaketrukkethet – i stedet for typisk hyperaktivitet og impulsivitet. Mange sliter med glemsomhet, organisering, tidsstyring og sensitivitet – noe som også kan påvirke det sosiale.

2️⃣ Forsinket diagnose
Fordi symptomene er mer subtile, overses de ofte av både foreldre, lærere og fagfolk. Gutter får ADHD-diagnose 4 ganger så ofte – selv om jenter rammes i samme grad. Mens gutter oftest diagnostiseres rundt 7-årsalder, får mange jenter først diagnosen i tenårene – eller som voksne. I søskenpar blir ofte søsteren diagnostisert 5–9 år etter broren.

3️⃣ Mestring og skjuling
Jenter med ADHD lærer tidlig å skjule utfordringene. De ønsker å være «flinke» og tilpasse seg – og bruker mye energi på å fremstå organiserte. På innsiden kan de kjenne kaos og skam, noe som påvirker selvbildet og gir økt risiko for depresjon og angst.

4️⃣ Hormonelle svingninger
ADHD-symptomer påvirkes av hormoner – spesielt rundt eggløsning, menstruasjon, graviditet og overgangsalder. Kvinner med ADHD er også mer utsatt for PMS/PMDD og fødselsdepresjon.

5️⃣ Økt risiko for psykiske plager
Kvinner med ADHD har høyere forekomst av depresjon, angst, spiseforstyrrelser og avhengighet. Mange får antidepressiva lenge før ADHD blir oppdaget – forskning viser at risikoen er 3 ganger så høy.

👉 Kjenner du deg igjen – eller lurer du på om ADHD kan være en del av bildet? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken for veiledning, utredning og behandling. Vi er her for å hjelpe. 💬🌿

📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐 www.adhd-klinikken.no

ADHD-klinikken

04/10/2025

27/09/2025

23/09/2025

20/09/2025

13/09/2025

06/09/2025

30/08/2025

23/08/2025

16/08/2025

09/08/2025

02/08/2025

27/07/2025

Adresse

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type