ADHD-klinikken

21/12/2025

🧠📚 ADHD og læring – hvorfor er skole og studier ofte ekstra krevende?

Mange barn, ungdommer og voksne med ADHD opplever at læring er langt mer anstrengende enn for andre. En stor systematisk oversiktsstudie fra 2025 har sett på nettopp dette: hvordan ADHD påvirker læring, og hvorfor vansker i skole og studier ikke handler om intelligens eller innsats.

🔹 Intelligens er sjelden problemet
Studien viser tydelig at de fleste elever og studenter med ADHD har normal eller høy intelligens. Læringsvanskene skyldes ikke manglende evner, men vansker med:

• Oppmerksomhet over tid
• Arbeidsminne
• Planlegging og organisering
• Tidsstyring
• Regulering av innsats og energi

Resultatet er ofte at personen kan stoffet, men strever med å vise det i praksis 🧩

🔹 Uoppmerksomhet påvirker læring mer enn man tror
Et sentralt funn i studien er at uoppmerksomhet påvirker læring på mange nivåer:

• Vansker med å følge muntlig undervisning
• Mister viktige deler av informasjon
• Sliter med å holde fokus under lesing
• Trenger lang tid på oppgaver
• Mister tråden i prøver og eksamen

Dette kan føre til frustrasjon, lav mestringsfølelse og etter hvert skolevegring 📉

🔹 Arbeidsminne er ofte en skjult utfordring
Arbeidsminne er evnen til å holde informasjon “i hodet” mens man jobber med den. Studien viser at mange med ADHD har nedsatt arbeidsminne, noe som påvirker:

• Matematikk og problemløsning
• Skriving og tekstforståelse
• Flertrinnsoppgaver
• Instruksjoner med flere deler

Dette forklarer hvorfor mange trenger å få informasjon skriftlig, gjentatt eller delt opp 📝

🔹 Motivasjon er ikke lik motivasjon hos andre
Et viktig poeng er at ADHD påvirker motivasjonssystemet i hjernen. Mange lærer best når:

• Stoffet er meningsfullt eller interessant
• Det er klare rammer og korte arbeidsøkter
• Det gis rask tilbakemelding

Dette betyr ikke at personen er lat – men at hjernen responderer annerledes på krav og belønning 🔁🧠

🔹 Stress forverrer læring ytterligere
Studien viser også at vedvarende stress, press og tidligere nederlag i skolesystemet ofte:

• Forverrer konsentrasjonsvansker
• Øker angst og prestasjonspress
• Reduserer læringsevne ytterligere

Mange utvikler etter hvert negative tanker om seg selv som elev eller student, selv om grunnlaget for læring egentlig er der 💭

🔹 Hva hjelper for læring ved ADHD?
Ifølge gjennomgangen fungerer best:

✅ Struktur og forutsigbarhet
✅ Tilpassede læringsstrategier
✅ Kortere arbeidsøkter
✅ Tydelige mål og deloppgaver
✅ Individuell tilrettelegging
✅ Behandling av ADHD der det er aktuelt

Når rammene tilpasses hjernens måte å fungere på, kan læring bli både mulig og meningsfull 🌱

📌 Hovedbudskapet
Denne studien viser tydelig at læringsvansker ved ADHD:
• Handler om hvordan hjernen jobber
• Ikke om intelligens eller vilje
• Kan reduseres betydelig med riktig forståelse og tilrettelegging

Å forstå dette tidlig kan forhindre år med frustrasjon, nederlag og unødvendig lav selvtillit 💙

📚 Kilde:
Learning in students with Attention Deficit Hyperactivity Disorder: a systematic review (2025)

💬 Kjenner du deg igjen i dette, som elev, student eller forelder?. Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken for veiledning, utredning og behandling. Vi er her for å hjelpe. 💬🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐

NO EN ADHD-KlinikkenPrivat Psykiatrisk Senter Haugesund - Oslo - Online Utredning Behandling "Jeg er utrolig glad og takknemlig over å omsider ha fått riktig hjelp. Medisinen utgjør en stor forskjell for meg, ikke bare for konsentrasjonen, men også følelsesmessig." "Opplevelsen med dere har væ...

14/12/2025

🧠 ADHD hos voksne – hvorfor forstår vi det bedre i dag?

Mange voksne lever i årevis med indre uro, konsentrasjonsvansker, utmattelse og følelsen av å alltid ligge litt bak. Ofte har de fått høre at de er stresset, sensitive, lite strukturerte eller "må skjerpe seg". Ny forskning viser at for mange av disse personene handler det om ADHD, også i voksen alder.

En ny vitenskapelig oversiktsartikkel publisert i 2025 av professor Sandra Kooij, en internasjonalt ledende ekspert på ADHD hos voksne, gir et tydelig bilde av hvordan feltet har utviklet seg 📚

🔹 ADHD hos voksne ser annerledes ut enn hos barn.
Hos barn forbindes ADHD ofte med hyperaktivitet og uro. Hos voksne er symptomene ofte mer indre og mindre synlige:

• Mental rastløshet og tankekjør
• Vansker med konsentrasjon og fokus
• Problemer med planlegging, organisering og tidsstyring
• Utsettelse, overveldelse og rask utmattelse
• Sterke følelsesreaksjoner og emosjonell sårbarhet

Mange voksne med ADHD fungerer "greit" utad, men bruker enormt mye energi bare på å henge med i hverdagen ⚡🧠

🔹 ADHD er en livslang utviklingsforstyrrelse, ikke en personlighetforstyrrelse.
Forskningen slår tydelig fast at ADHD ikke handler om vilje, moral eller innsats. Det er en nevrobiologisk betinget tilstand som påvirker hvordan hjernen regulerer oppmerksomhet, impulsivitet og energinivå 🧬

Derfor hjelper det ofte lite å bare "ta seg sammen". Mange har i stedet utviklet strategier som maskerer symptomene, ofte på bekostning av egen helse.

🔹 Ingen med ADHD er like.
Et viktig poeng i artikkelen er at ADHD hos voksne er svært heterogent. Noen strever hovedsakelig med:

• Uoppmerksomhet og dagdrømming
• Kaos, glemsomhet og dårlig oversikt
• Impulsivitet og raske avgjørelser
• Stress, angst eller følelsesmessig overbelastning

Dette er grunnen til at ADHD må vurderes individuelt 🔍
To personer med samme diagnose kan ha helt ulike utfordringer og behov.

🔹 ADHD kommer ofte sammen med andre plager.
Mange voksne med ADHD har tilleggsvansker som:

• Angst eller depressive symptomer
• Søvnproblemer
• Utbrenthet eller kronisk stress
• Somatiske plager relatert til belastning

Dette betyr ikke at ADHD er feil diagnose, tvert imot. Ubehandlet ADHD over tid øker risikoen for psykiske og fysiske plager 🧩

🔹 Diagnosen stilles fortsatt klinisk
Selv om forskning på hjerneavbildning og genetikk er spennende, finnes det foreløpig ingen blodprøve eller hjerneskanning som kan stille ADHD-diagnosen alene.

En god utredning baseres på:
• Utviklingshistorie (barndom og voksenliv)
• Symptomer over tid
• Funksjon i arbeid, studier og hverdagsliv
• Grundig differensialdiagnostikk

Dette er viktig for å sikre riktig forståelse og behandling 🩺

🔹 Behandling handler om mer enn medisiner
Riktig behandling kan være livsendrende, men den må være tilpasset den enkelte. Ofte består behandlingen av en kombinasjon av:

💊 Medisinsk behandling
🧠 Psykoedukasjon: å forstå egne mønstre
🗂 Struktur, tilrettelegging og strategier
🤝 Samtaler som styrker selvinnsikt og regulering

Målet er ikke å "endre personlighet", men å redusere belastning og øke funksjon og livskvalitet 🌱

📌 Kort oppsummert
Ny forskning viser tydelig at ADHD hos voksne er:
✅ Reell
✅ Biologisk forankret
✅ Mangfoldig i uttrykk
✅ Behandlingsbar med riktig tilnærming

Å forstå ADHD kan være første steg mot bedre selvforståelse, mindre skam og mer bærekraftige løsninger 💙

📚 Kilde:
New developments and potential future research directions in adult ADHD
JJ Sandra Kooij, 2025

💬 Kjenner du deg igjen i noe av dette, eller har du spørsmål om ADHD hos voksne? Du er velkommen til å ta kontakt med oss: kontaktoss@adhd-klinikken.no

05/12/2025

📊 Ny stor studie om ADHD og medisinering: JAMA Psychiatry 2025

En av de mest omfattende studiene på ADHD-medisinering ble nettopp publisert i JAMA Psychiatry. Den fulgte mer enn 247 000 personer i Sverige fra 2006 til 2020 og gir et tydeligere bilde av hva som faktisk skjer når flere får korrekt ADHD-diagnose og behandling.

🔹 Bruken av ADHD-medisiner øker, men det betyr ikke at alle "får ADHD nå". Prevalensen steg fra omtrent 0,6 prosent i 2006 til rundt 2,8 prosent i 2020. Denne veksten handler først og fremst om 📈 bedre gjenkjenning, 🧠 bedre kunnskap om ADHD i voksen alder og 🔍 bedre tilgang på utredning.

Det som gjør studien spesielt verdifull er at den undersøker virkelige livssituasjoner. Hva skjer når en og samme person er medisinert versus ikke medisinert
Resultatene er tydelige og viktige.

🧠 I perioder med ADHD-medisinering ble det observert
• 7 til 13 prosent lavere risiko for ulykker 🚑
• 13 til 29 prosent lavere risiko for trafikkulykker 🚗
• 16 til 27 prosent lavere risiko for lovbrudd ⚖️
• 15 til 23 prosent lavere risiko for selvskade 💛

Dette er betydelige forskjeller som påvirker livskvalitet, trygghet og daglig fungering. Når ADHD-symptomer dempes, blir det lettere å regulere følelser, holde fokus, planlegge og ta tryggere valg. Dette merkes både hjemme, på jobb og i trafikken.

Et annet interessant funn er at etter hvert som flere grupper får behandling, blir den gjennomsnittlige beskyttende effekten litt svakere. Dette betyr ikke at medisinen virker mindre enn før. Det betyr at behandlingen gis til en bredere gruppe, inkludert personer med mildere symptomer og lavere risiko i utgangspunktet. Effekten er naturlig nok sterkest hos dem som har størst behov.

💬 Hovedpoenget er klart
ADHD-medisinering er ikke en trend eller et overforbruk. Det er en behandling som, når den er korrekt vurdert og fulgt opp, har en dokumentert og målbar positiv effekt på sikkerhet, funksjon og livskvalitet.

📢 Vil du vite mer om ADHD-diagnose og behandling?📩 Ta kontakt med oss!
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍

NO EN ADHD-KlinikkenPrivat Psykiatrisk Senter Haugesund - Oslo - Online Utredning Behandling "Jeg er utrolig glad og takknemlig over å omsider ha fått riktig hjelp. Medisinen utgjør en stor forskjell for meg, ikke bare for konsentrasjonen, men også følelsesmessig." "Opplevelsen med dere har væ...

29/11/2025

Finnes det egentlig mer ADHD i dag? Tallene viser en helt annen virkelighet 📊

De siste årene hører vi stadig at “alle har ADHD”, at diagnosene eksploderer og at vi står midt i en epidemi. Men når vi ser på de mest solide studiene, får vi et helt annet bilde.

En systematisk gjennomgang publisert i 2025 som analyserte store befolkningsdata fra flere land, konkluderte tydelig med at det ikke finnes evidens for en reell økning i prevalensen av ADHD i befolkningen.

Her kommer noen tall som gjør dette tydelig.
1. Stabil prevalens hos barn og unge 👦👧
Store internasjonale oversikter viser at forekomsten av ADHD hos barn og ungdom har ligget stabilt rundt 7 til 9 prosent i flere tiår.
Det er ingen statistisk signifikant økning når man bruker standardiserte diagnostiske kriterier.

2. Ingen økning hos voksne heller 🧑‍🦱
Prevalensen hos voksne ligger fortsatt rundt 3 prosent, og også her viser data at nivået har vært stabilt over tid.

3. Men diagnostisering har økt 📈
I flere land har andelen personer som får en formell ADHD diagnose økt fra omtrent 6 prosent til over 10 prosent på under tjue år.
Dette betyr ikke at det finnes mer ADHD. Det betyr at flere oppsøker utredning og at helsevesenet avdekker flere som allerede hadde symptomer.

4. Mer bruk av medisiner uten økt prevalens 💊
Bruken av ADHD medisiner har steget markant de siste 15 til 20 årene.
Denne økningen skyldes bedre tilgang til helsehjelp og økt bevissthet, ikke en økning i selve forekomsten av ADHD i samfunnet.

5. Konklusjon fra 2025 studien 🔍
Når man sammenligner befolkningsstudier fra før og etter pandemien, er funnet klart.
Det finnes ingen dokumentert økning av ADHD prevalens siden 2020.
Det som har økt er oppmerksomheten rundt tilstanden og antall personer som søker hjelp.

Hvorfor virker det da som om flere har ADHD i dag? 🤔
Forskningen peker på tre hovedgrunner.

1. Økt offentlig bevissthet

2. Mindre stigma og flere som oppsøker vurdering

3. Bedre tilgang til utredning og digitale helsetjenester

Det finnes altså ingen ADHD “bølge”.
Det finnes mer kunnskap, flere som søker vurdering og flere som endelig får en forklaring på vansker som har vært der lenge.

💬 Ønsker du å lære mer, eller kjenner du deg igjen i det vi beskriver? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken, vi er her for å lytte, veilede og støtte deg på veien. 🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

15/11/2025

🧠 ADHD og overvekt hos voksne – ny kunnskap fra forskningen

De siste årene har forskningen gitt økt forståelse for hvordan ADHD og overvekt henger sammen, både biologisk, psykologisk og atferdsmessig.

🔬 Hva viser forskningen?
📊 Flere store studier og metaanalyser viser at personer med ADHD har betydelig høyere risiko for overvekt eller fedme enn befolkningen ellers – i noen studier opptil 70 % økt risiko. Dette gjelder særlig ved ubehandlet ADHD.

🧩 Forskerne peker på flere forklaringer:
Nevrobiologiske mekanismer
ADHD og overvekt deler felles endringer i hjernens belønningssystem – spesielt i dopamin- og noradrenalinsystemene. Dette kan føre til at hjernen søker rask belønning (for eksempel mat med høyt sukker- eller fettinnhold) for å kompensere for lav dopaminaktivitet.

Funksjonelle vansker
Mange voksne med ADHD strever med struktur, planlegging og selvregulering. Dette påvirker spisemønster, søvn og fysisk aktivitet.
👉 Resultatet kan bli uregelmessige måltider, overspising om kvelden og lavere energiforbruk.

Søvn og døgnrytme
Søvnvansker er svært vanlig ved ADHD og påvirker hormonene leptin og ghrelin – som styrer sult og metthet. Kronisk søvnmangel øker risiko for vektøkning og insulinresistens.

Emosjonell spising
Personer med ADHD har ofte sterkere følelsesmessige reaksjoner og lavere toleranse for stress. Mange beskriver at mat brukes som selvregulering – «for å roe ned» eller «for å få energi».

Genetiske faktorer
Nyere studier fra Nature Genetics viser delvis overlappende genetiske markører mellom ADHD og høy BMI, noe som understøtter en felles biologisk sårbarhet.

💊 Behandling og oppfølging
✅ Medikamentell behandling for ADHD kan bidra til stabilisering av dopamin- og noradrenalinsystemene, og dermed bedre impulskontroll og regulering av matinntak.
Enkelte pasienter opplever moderat vektreduksjon i starten av behandlingen, men dette er sjelden varig uten livsstilsendring.

✅ Kognitiv atferdsterapi og ADHD-coaching har vist effekt på å redusere overspising, bedre døgnrytme og styrke egenomsorg.

✅ Tverrfaglig tilnærming gir best resultat: behandling av ADHD kombinert med strukturert kostholdsplan, søvnhygiene og fysisk aktivitet.

💡 Hva betyr dette for deg ?
ADHD påvirker ikke bare konsentrasjon – det påvirker også hvordan kroppen regulerer sult, energi og belønning.

Overvekt hos personer med ADHD er ikke et spørsmål om viljestyrke, men om hjernens regulering og livsstruktur.

Når ADHD behandles riktig, ser vi ofte at spisemønster, energinivå og søvn forbedres.

Et balansert fokus på både psykisk og fysisk helse er nøkkelen til varig endring.

✨ Målet er ikke bare vekttap – men bedre livskvalitet, stabilitet og selvfølelse.
👉 Kjenner du deg igjen – eller lurer du på om ADHD kan være en del av bildet? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken for veiledning, utredning og behandling. Vi er her for å hjelpe. 💬🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐 www.adhd-klinikken.no

08/11/2025

🧠 ADHD hos voksne – ny kunnskap og viktige funn

Forskningen på ADHD i voksen alder har utviklet seg raskt de siste årene. Vi vet nå langt mer om hvordan symptomer endrer seg over tid, hvordan hjernen fungerer, og hvordan behandling best kan tilpasses den enkelte.

🔬 Nyere forskningsfunn
Samsykelighet med angst og depresjon
En større studie fra Frontiers in Psychiatry (2025) viser at opptil halvparten av voksne med ADHD også har angst eller depressive symptomer. Dette kan forsterke vansker med konsentrasjon og energi, og gjøre hverdagen tyngre.
👉 Behandling som kombinerer medisinsk oppfølging og psykoterapi viser bedre resultater enn kun medisin alene.

Helse og livsstil
En britisk befolkningsstudie fant at voksne med ADHD lever i gjennomsnitt 7–9 år kortere enn befolkningen ellers – hovedsakelig på grunn av livsstilsfaktorer, stress, søvnproblemer og manglende oppfølging.
👉 Regelmessig fysisk aktivitet, sunn døgnrytme og rutiner er derfor viktige deler av behandlingen – ikke bare medisiner.

Digitale verktøy og ny teknologi
Kunstig intelligens (AI), EEG-analyser og øyebevegelsestester er nå i ferd med å bli nyttige tillegg i diagnostikk og oppfølging av ADHD.
Flere studier viser at slike metoder kan bidra til å forutsi behandlingsrespons og redusere ventetid for diagnostikk.

Tilpasset behandling for hver pasient
Behandlingsfeltet beveger seg bort fra «one size fits all» – vi ser nå mot individuelt tilpassede behandlingsplaner, der man kombinerer:

sentralstimulerende medikamenter eller ikke-stimulerende alternativer,

søvn- og energiregulering,

coaching og psykoedukasjon,

samt fokus på stressmestring og relasjoner.

ADHD gjennom livsløpet
Forskningen viser at ADHD sjelden “forsvinner” med alderen, men symptomene kan skifte uttrykk. Mange voksne opplever mindre hyperaktivitet, men vedvarende vansker med fokus, planlegging og energi.

👉 Hos kvinner ser man at symptomer ofte forverres i perioder med hormonelle endringer, særlig i overgangsalderen.

💬 Hva betyr dette for deg ?
En god ADHD-vurdering handler ikke bare om testresultater, men om å forstå hele livssituasjonen din – jobb, søvn, stress og emosjoner.

Riktig behandling gir ikke bare bedre konsentrasjon, men også bedre livskvalitet, søvn og følelsesregulering.

Det finnes mange veier til bedring – og den mest effektive behandlingen er alltid den som tilpasses deg.

✨ ADHD er ikke bare en utfordring – det er også et uttrykk for et annerledes nervesystem med unike ressurser, kreativitet og engasjement. Når diagnosen håndteres riktig, kan den bli en styrke.

💬 Ønsker du å lære mer, eller kjenner du deg igjen i det vi beskriver? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken – vi er her for å lytte, veilede og støtte deg på veien. 🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

01/11/2025

🌟 ADHD hos voksne: mer enn et underskudd — kreativitet, energi og evne til å bidra

De siste årene har forskningen begynt å fremheve ikke bare utfordringene ved ADHD, men også de positive sidene og styrkene som ofte følger med diagnosen.

🔬 Nyere forskning viser:
📚 En kvalitativ studie fra 2023 viste at de fleste voksne med ADHD beskrev klare positive aspekter ved sin tilstand — blant annet kreativitet, handlekraft, fleksibilitet og evne til rask problemløsning.

🧠 En større studie fra 2024 fant at personer med ADHD ofte scorer høyt på hyperfokus, idérikdom og kognitiv fleksibilitet, egenskaper som kan gi fordeler i miljøer som krever nytenkning og innovasjon.

💡 CHADD (Children and Adults with ADHD) anbefaler nå et ressursorientert perspektiv: å se ADHD som en nevrodiversitet med både sårbarheter og styrker.

⚙️ Vanlige styrker hos voksne med ADHD

🌈 Kreativt og visuelt tenkende: ser løsninger andre overser.

⚡ Høy energi og handlekraft: evne til å sette ideer ut i livet raskt.

🎯 Hyperfokus: dyp konsentrasjon på oppgaver som vekker interesse.

🔄 Tilpasningsdyktighet: rask respons på nye situasjoner.

💪 Resiliens: evne til å reise seg etter motgang og finne nye strategier.

👥 Kjente personer som har bidratt med ADHD

🇸🇪 Cornelia Jakobs (Sverige) – sanger og låtskriver, kjent fra Eurovision 2022. Har delt åpent om sin ADHD-diagnose.

🇺🇸 Simone Biles – olympisk mester som har vært tydelig i sin åpenhet om ADHD og viktigheten av behandling.

🇺🇸 Michael Phelps – verdens mestvinnende svømmer, diagnostisert med ADHD i barndommen.

🚀 Elon Musk – teknologigründer og CEO for Tesla og SpaceX. Han har offentlig bekreftet at han har ADHD og har uttalt at hans måte å tenke og handle på ofte har vært en drivkraft bak innovasjon og utradisjonelle løsninger.

🧩 Klinisk refleksjon
Som fagpersoner bør vi ikke bare fokusere på vansker og funksjonsfall, men også på ressurser, interesser og mestringsstrategier.
En god ADHD-utredning bør kartlegge hva som fungerer – ikke bare hva som svikter.

✨ ADHD handler ikke bare om uro og distraksjon – det handler også om energi, engasjement og evnen til å se verden på en annen måte.

💬 Ønsker du å lære mer, eller kjenner du deg igjen i det vi beskriver? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken – vi er her for å lytte, veilede og støtte deg på veien. 🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

25/10/2025

🌿 ADHD og overgangsalder: et oversett samspill

De siste årene har forskningen begynt å belyse hvordan overgangsalderen (menopausen) kan påvirke ADHD-symptomer hos voksne kvinner – både i intensitet, uttrykk og respons på behandling.

🔬 Nyere forskning viser:
📖 En systematisk oversikt (2024) peker på at hormonelle svingninger gjennom livsløpet – pubertet, menstruasjon og menopause – påvirker kjernerelaterte ADHD-symptomer som oppmerksomhet, impulskontroll og emosjonsregulering.

🧩 En studie fra 2025 (University of Surrey) fant at alvorlighetsgraden av ADHD-symptomer henger tett sammen med økt belastning av menopausale plager, spesielt søvnvansker, humørsvingninger og «hjernetåke».

💤 Flere forskere beskriver at typiske overgangsplager – nedsatt konsentrasjon, tretthet, irritabilitet og glemsomhet – ofte overlapper med ADHD-symptomer, og dermed kan føre til feilvurderinger i diagnostikk.

👩‍⚕️ Samtidig finnes det fortsatt få langtidsstudier som undersøker hvordan ADHD utvikler seg gjennom peri- og postmenopausen, eller hvordan hormonell behandling påvirker symptomene.

💡 Kliniske observasjoner og anbefalinger:
Forstå samspillet: Fall i østrogennivåer kan redusere dopamin- og noradrenalinaktivitet i hjernen – de samme systemene som påvirkes ved ADHD. Dette kan forklare hvorfor enkelte kvinner opplever forverring av symptomer i overgangsalderen.

Skille mellom årsaker: Ikke alle endringer i oppmerksomhet og energi skyldes hormonene alene – men de kan forsterke eksisterende ADHD-symptomer.

Tilpass behandling: I noen tilfeller kan det være aktuelt å revurdere dosering, søvnbehandling, eller vurdere samarbeid med gynekolog om hormonell støtte.

Psykoedukasjon: Kunnskap gir trygghet. Kvinner bør vite at denne fasen kan føre til økt sårbarhet for kognitiv overbelastning, og at det finnes tiltak for å redusere dette.

✨ Oppsummering
Overgangsalderen markerer ikke bare et hormonelt skifte – for kvinner med ADHD kan det være et vendepunkt i symptomforløpet.
Ved å forstå sammenhengen mellom nevrobiologi og hormonelle endringer kan vi tilby mer presis og helhetlig behandling, og unngå at kvinner blir feildiagnostisert eller undervurdert i denne fasen av livet.

👉 Kjenner du deg igjen – eller lurer du på om ADHD kan være en del av bildet? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken for veiledning, utredning og behandling. Vi er her for å hjelpe. 💬🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐 www.adhd-klinikken.no

18/10/2025

🧠 ADHD hos voksne: kliniske forskjeller mellom kvinner og menn

En nylig analyse fra American Psychiatric Association (APA, 2025) fremhever hvordan symptomer på ADHD hos voksne kan uttrykkes forskjellig hos kvinner og menn, noe som har betydning både for diagnostikk og behandling.

🔹 Kvinner

Hos kvinner viser ADHD seg ofte som en mer innadvendt og urolig form, der hovedvekten ligger på oppmerksomhetsvansker snarere enn hyperaktivitet.
Typiske trekk inkluderer:

Vedvarende distraksjon og vansker med å opprettholde fokus.

Problemer med planlegging, prioritering og tidsstyring.

En konstant følelse av mental overbelastning.

Høy grad av selvkritikk, perfeksjonisme og skyldfølelse.

Emosjonell utmattelse og sekundær angst.

Symptomene er ofte mindre synlige for omgivelsene og kan feiltolkes som stress, depresjon eller personlighetsproblemer.
Mange kvinner utvikler sterke kompenserende strategier – de overpresterer, strukturerer alt nøye eller bruker mye energi på å “holde alt i gang”.
Når livskravene øker – som ved småbarnstid, karriere eller samlivsbelastning – bryter disse strategiene ofte sammen, og symptomene blir tydeligere.

🔹 Menn

Hos menn er ADHD-symptomene som regel mer utadvendte og merkbare.
Det klassiske mønsteret består av:

Høy fysisk og mental rastløshet fra tidlig alder.

Impulsivitet i tale og handling.

Behov for kontinuerlig stimulering og lav toleranse for rutine.

Hyppige jobb- eller partnerbytter, og ustabilitet i hverdagen.

En tendens til å undervurdere vansker med oppmerksomhet og emosjonell regulering.

Mange menn klarer å fungere relativt godt i strukturerte eller handlingsrettede miljøer, men prisen kan være kronisk stress, irritabilitet og utmattelse.

⚖️ Kliniske implikasjoner

Ifølge APA representerer begge mønstrene det samme nevrobiologiske grunnlaget, men uttrykt gjennom ulike sosiale og hormonelle faktorer.
Kvinner tenderer til å internalisere vansker (selvkritikk, angst, skam), mens menn oftere eksternaliserer dem (impulsivitet, irritasjon, frustrasjon).

Kjernen er likevel den samme: utfordringer med å igangsette, opprettholde og fullføre oppgaver, regulere følelser og prioritere mellom krav.

En grundig forståelse av disse forskjellene gjør det mulig å stille mer presise diagnoser og tilby individuelt tilpasset behandling – samtidig som man forebygger både underdiagnostisering hos kvinner og underbehandling hos menn.

✨ Klinisk erfaring viser at en god ADHD-vurdering ikke bare handler om å kartlegge atferd, men også om å forstå pasientens indre opplevelse, selvbilde og de kompenserende mønstrene som har vært nødvendige for å fungere i hverdagen.

💬 Kjenner du deg igjen? Du er ikke alene. Hos ADHD-klinikken møter vi deg med forståelse, kunnskap og støtte. Ta kontakt med oss – vi er her for å hjelpe deg ta gode valg, i ditt tempo. 💚
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

04/10/2025

✨ Eksekutive funksjoner – nøkkelen til struktur og fokus

Når vi snakker om ADHD, handler det ofte om konsentrasjon, uro og impulsivitet. Men i kjernen av utfordringene ligger det vi kaller eksekutive funksjoner. Dette er hjernens "dirigent" – prosessene som hjelper oss å planlegge, organisere, prioritere og regulere både tanker, handlinger og følelser.

🧠 Hvor i hjernen sitter de?
De eksekutive funksjonene styres først og fremst av prefrontal cortex (pannelappen) – området rett bak pannen. Dette er et av de mest avanserte områdene i hjernen vår, og det utvikler seg helt opp til 25–30-årsalderen. Hos personer med ADHD ser man ofte at dette området er mindre aktivt eller jobber mer ujevnt.

Prefrontal cortex samarbeider tett med andre områder i hjernen, som:

Basalgangliene, som styrer motivasjon og igangsetting

Amygdala, som regulerer følelsesreaksjoner

Hippocampus, som lagrer minner og hjelper oss å hente frem informasjon

Når disse nettverkene ikke er godt samkjørte, blir hverdagen mer krevende.

👉 Resultatet kan være:

Startvansker – oppgaver blir ikke påbegynt

Prokrastinering – ting utsettes til siste liten

Distraksjon – hjernen "hopper videre" før oppgaven er ferdig

Vansker med tidsopplevelse – tiden føles enten for lang eller for kort

Emosjonell reaktivitet – følelser som tar overhånd

Flere prosjekter på en gang, men vansker med å fullføre

Dette er ikke et spørsmål om vilje eller moral – men om hjernens reguleringssystem fungerer annerledes.

💡 Den gode nyheten er at eksekutive funksjoner kan styrkes og støttes.
Med riktige verktøy og behandling kan hjernen trenes og støttes til å fungere bedre. Struktur, påminnelser, tilpassede rutiner, medisiner og ADHD-coaching kan gi stor forskjell. Mange opplever at de får et "grep om hverdagen" når de lærer strategier som passer deres måte å fungere på.

Hos ADHD-klinikken møter vi daglig mennesker som strever med dette. Vår erfaring er at når vi jobber målrettet med eksekutive funksjoner, kan hverdagen bli mer forutsigbar, oversiktlig og mestringsfylt.

💬 Ønsker du å lære mer, eller kjenner du deg igjen i det vi beskriver? Ta gjerne kontakt med oss i ADHD-klinikken – vi er her for å lytte, veilede og støtte deg på veien. 🌿
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

27/09/2025

💡 ADHD og parforhold – en dobbel utfordring, men også en mulighet 💡

En relasjon er alltid kompleks – men når ADHD er med i bildet, blir kompleksiteten doblet. Mange av de typiske atferdene kan lett feiltolkes som likegyldighet eller mangel på omtanke, mens de i virkeligheten springer ut fra et annerledes hjernefundament.

🔹 Orden og organisering
Et av de vanligste konfliktpunktene i parforhold med ADHD. For mange er det svært krevende å holde struktur og system i hverdagen. Eksterne løsninger – som praktisk hjelp, planleggingsverktøy eller tydelig oppgavefordeling – kan være uvurderlige. Det koster mindre enn gjentatte konflikter eller i verste fall et samlivsbrudd.

🔹 Glemsel som misforstås som likegyldighet
Når en partner glemmer viktige ting, tolkes det ofte som at «han/hun bryr seg ikke». Men dette handler oftest om symptomer på ADHD – ikke mangel på kjærlighet. Enkle verktøy som påminnelser, lister og gjentakelser kan endre dynamikken fullstendig.

🔹 Konstant distraksjon
Lyder, tanker, små detaljer – alt kan bryte konsentrasjonen. Dette er ikke mangel på respekt, men en del av hvordan hjernen fungerer. Å skape rammer for viktige samtaler og å hjelpe hverandre vennlig tilbake til temaet kan gjøre en stor forskjell.

🔹 Hverdagsbelastning og «kollaps»
Spesielt kvinner med ADHD kan oppleve at forventningene om å mestre både jobb, barn og hjem blir overveldende. Dette kan gi følelse av utilstrekkelighet og i noen tilfeller føre til at diagnosen overses og tolkes som depresjon.

✨ Men det er også mange styrker i et parforhold med ADHD: kreativitet, spontanitet, humor og et åpent sinn gjør at forholdet sjelden blir kjedelig.

👉 Det avgjørende første steget er bevissthet: å forstå at dette ikke handler om mangel på omtanke, men om ADHD-symptomer. Når man ser dette tydeligere, kan man finne løsninger som gir både ro og nærhet i relasjonen.

👉 Ta kontakt med oss dersom du kjenner deg igjen i disse utfordringene – det finnes gode løsninger og hjelp å få.

📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌐 www.adhd-klinikken.no

23/09/2025

🧠 ADHD – ikke vilje, men biologi.

ADHD er ikke et resultat av manglende vilje, svak karakter eller utilstrekkelig oppdragelse. Det er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse der hjernen bearbeider og regulerer informasjon på en annerledes måte. Flere forskningsfunn bekrefter dette:

Strukturelle forskjeller
Store meta-analyser, som ENIGMA-studien (2017), har vist at barn og unge med ADHD ofte har mindre volum i spesifikke områder av hjernen, særlig i prefrontal cortex, putamen, caudatus, amygdala, hippocampus og accumbenskjernen.
Disse områdene er sentrale for eksekutive funksjoner, motivasjon, følelsesregulering og arbeidsminne.

Funksjonelle forskjeller
fMRI- og SPECT-studier viser redusert aktivering i prefrontale nettverk under oppgaver som krever vedvarende konsentrasjon, impulskontroll eller planlegging.
Dette fenomenet omtales ofte som hypofrontalitet og representerer en kjernemekanisme bak vansker med fokus, igangsetting og regulering.

Nevrotransmittere
ADHD er nært knyttet til ubalanse i signalstoffene dopamin og noradrenalin, som regulerer hjernens belønningssystem, oppmerksomhet og motivasjon.
Denne dysreguleringen forklarer hvorfor mange med ADHD opplever at oppgaver uten umiddelbar belønning føles uoverkommelige, mens høyt stimulerende oppgaver kan gi intens hyperfokus.

Nettverksforbindelser
Studier av hjernens konnektivitet har påvist avvik i kommunikasjonen mellom prefrontal cortex, basalgangliene og limbiske strukturer.
Dette gir utfordringer med å koordinere planlegging, emosjoner og handling, og det kan forklare fenomener som tidsblindhet, emosjonell overreaksjon og vansker med å avslutte oppgaver.

📌 Klinisk betydning
Selv om bildediagnostikk alene ikke kan brukes til å stille ADHD-diagnose hos enkeltpersoner, gir forskningen et robust grunnlag for å forstå ADHD som en biologisk og nevro-utviklingsmessig tilstand. Dette underbygger hvorfor diagnostikk alltid må baseres på klinisk vurdering, men også hvorfor medikamentell behandling som påvirker dopamin- og noradrenalinsystemet ofte har så god effekt.

💬 Konklusjon
ADHD er en tilstand med målbare, biologiske korrelater i både struktur, funksjon og nevrokjemi. Å forstå disse mekanismene bidrar til å redusere stigma og til å forklare hvorfor personer med ADHD opplever reelle og varige utfordringer i hverdagen. Samtidig gir denne kunnskapen et sterkt fundament for behandling, tilrettelegging og støtte.

💚 Hos ADHD-klinikken bygger vi våre utredninger og behandlingsforløp på denne forskningen – med mål om å gi våre pasienter innsikt, mestring og livskvalitet.

📢 Vil du vite mer om ADHD-diagnose og behandling?📩 Ta kontakt med oss!
📧 kontaktoss@adhd-klinikken.no
🌍 www.adhd-klinikken.no

🔎 Hva viser bildet?
Til venstre ser vi en hjerneskanning uten ADHD, med jevn aktivering i områder som regulerer oppmerksomhet, planlegging og impulskontroll. Til høyre ser vi en hjerne med ADHD, hvor prefrontale områder og tilknyttede nettverk viser redusert eller ujevn aktivitet. Disse forskjellene fremstår ofte subtile, men de er påvist i store internasjonale studier, og de gir et tydelig bilde av ADHD som en nevrobiologisk tilstand.