16/01/2020
Likt og ulikt
Vi passer ikke sammen lenger, sier hun. Han er i grunnen enig. Jo, de er ulike. Tidligere var de på linje i ett og alt. De fylte hverandre ut. Der han var «svak» var hun sterk, og omvendt. Der hun ga etter, trykket han på. Der hun lå frampå, der lå han etter. Der han hadde huller, fylte hun dem ut, og omvendt. De var som skapt for hverandre. De var som turtelduer. T***e på. Nå trekker de i hver sin retning, som om de er mette av hverandre. Som om de er gått tomme. Hva nå?
Alle folk som vil nå langt og lenger enn langt, kommer til nye motstandsnivåer. Vi kommer til punkter i livet hvor vi vil gi opp, trekke inn håndkle og finne på noe annet.
Selv husker jeg spesielt en periode med min egen datter, som hadde store mål i sin idrettskarriere. Hun nådde ikke helt opp. Hun klatret, men det var liksom et siste gjennombrudd, et siste motstandsnivå som virket helt umulig å nå igjennom. En annen i miljøet var dominerende og vant alt. Vi satte inn alle kluter, fikk flere trenere til å bygge henne på ulike plan. Hun investerte mer tid, lyttet til de hun hadde tillit til og ga alt. Og for å gjøre en lang historie kort, så brøt hun en barriere for sin egen del og hele miljøet ved å gå all-in, og vinne seiersprisen som ingen trodde var mulig.
Slik kan det også være i relasjoner. Det virker umulig, samtidig har du og dere investert mye tid og krefter i forholdet. Kan det være mer å hente, en seierspris der fremme? Hva vil være mulig? Går det an å legge seg all-in og se hva som kan skje? Det er ikke noen enkel vei. Det er smertefullt, strevsomt og ofte sårbart. Kanskje er det også litt ydmykende å få hjelp og støtte fra andre utenfor?
Sannheten er nok den at de færreste som når langt, og lenger enn langt, gjør det helt på egenhånd.
Begge i en relasjon kan føle på at prosjektet «oss» er over, eller modent for en justering på noe vis. Noen gange kan det være aktuelt å slippe taket og gå videre, og da avgjørende å få til en god avslutning og overgang. Kanskje er det enda oftere enda grønnere der du er enn på den andre siden av gjerde? Kan det være at det som en gang fylte hverandre ut, fortsatt kan fylle hverandre ut, på en ny måte? Likt og ulikt, hånd i hånd.
Sjekk ut www.par-sjekk.no
Madeleine Ferre snakker om de tre fasene i en relasjon. Først har vi forelskelsesfasen. Deretter har vi polariseringsfasen, der vi begynner å bli oppmerksom på ulikheter og opplever prøvelser og krangler. Den tredje fasen er der vi aksepterer hverandre.
Her er link til hennes sak: https://www.abcnyheter.no/livet/2014/01/24/191963/dette-er-vendepunktet-i-alle-parforhold