01/02/2026
Intervju med Dagens Næringsliv om den mannlige overgangsalderen.
Ukentlig får jeg meldinger fra menn i 30-60 årene som sliter. Det handler ikke nødvendigvis om alvorlig sykdom, men om symptomer som gradvis tapper dem for livskvalitet: Humørsvingninger, lav energi og redusert overskudd i hverdagen, nedsatt libido og søvnkvalitet.
Mange av disse mennene har testosteronverdier i det nedre normalområdet. De er «friske nok» til å ikke få behandling i det offentlige systemet, men samtidig ikke friske nok til å fungere slik de selv ønsker. På jobb, hjemme og i relasjoner.
Når menn opplever at de ikke blir hørt, skjer det ofte to ting:
For det første: Noen tar saken i egne hender. De kjøper preparater på nett, uten kontroll på innhold eller dosering. Det er ikke fordi de ønsker å ta risiko, men fordi de føler seg uten alternativer.
For det andre: de står alene med bivirkninger som påvirker både psykisk og fysisk helse, uten strukturert oppfølging eller noen å rådføre seg med.
Ved å møte disse mennene innenfor helsetjenesten kan vi gjøre det tryggere. Vi kan vurdere symptomer helhetlig, følge blodverdier over tid og sikre at eventuell behandling skjer på en forsvarlig måte. Ingen bør måtte navigere dette alene.
Dette handler absolutt ikke om å «gi testosteron til alle». Jeg mener at enhver mann som får tilbud om det må ha forsøkt å optimalisere selv først: Søvn, kosthold, trening, stressreduksjon.
Kanskje er det på tide med en mer moderne og mindre moraliserende tilnærming, der målet er bedre livskvalitet.
