17/09/2018
«meg&maska»
Hva gjør mennesker i situasjoner der en er redd , føler seg usikker og føler en står i situasjoner en ikke kommer seg utav , men frykten og redselen kommer sigende .
Meg som redd , meg som usikker er en tøff situasjon . Der det kommer mange følelser i sving , uten å høre eller føle va andre mennesker egentlig prøver å si , eller hva andre mennesker egentlig ønsker oppnå med samtalen . Jeg føler meg fort truet , og føler jeg meg truet kommer redselen ,den redselen som strømmer over meg er en følelse av å vær innesperret , følelsen av å ikke kunne komme seg ut av situasjonen en stå i , å føle seg innesperret / låst gjør ofte at jeg handler «impulsivt» og da kommer ofte sinne mitt frem , mine reaksjoner er sinne og tårer . Jeg kan rope så høyt som att dette er en faresituasjon for meg , jeg klarer ikke roe stemmen før situasjonen har roet seg . Eller vis en har dialog med ett menneske der en er uenig, så kan jeg fort heve stemme , for jeg føler meg redd for forandringer . Forandringer gir meg en frykt som jeg kaller redsel , redsel som ofte får min psyke til å tro noe er galt , redsel som gjør at jeg får skyldfølelse eller blir irritert mot andre mennesker .
Dette er noe jeg alltid prøver å jobbe med , men den veien er lang . Min redsel kommer ofte pga min fortid , min fortid er veldig lang og sterk , både psykisk og fysisk . Der en hver dag har måttet jobbe seg igjennom dager en ikke føler en kommer seg igjennom .
For mange år siden så opplevet jeg veldig sterk vold , samt har opplevd sterk «psykisk vold» , dette gjorde at med årene som gikk så lærte jeg meg å se andre mennesker , lærte å se igjennom øynene / bevegelsene og væremåter , alle bitte små endringene ett annet menneske hadde la jeg merke til i samme sekund jeg møtte det andre menneske .
Men hva kan en gjør får å få vekk denne frykte / redselen ?
Jeg har enda ikke fått vekk denne redselen ovenfor andre mennesker , men for år siden så valgte jeg en utvei , en utvei som gjorde meg veldig sterk , en utvei som løftet meg høyt . Jeg ønsket ikke blande inn nye mennesker i livet mitt, jeg ønsket bare fokusere på meg og ungene min .
Jeg traff nye mennesker, men merket samme sekund att dette var bortkastet tid , for jeg hadde funnet meg selv på en helt ny måte , en sterk og selvsikker måte som gjør at jeg vet selv hva som er best for meg og ungene mine, jeg fant troen å jeg bygget selvtilliten min høyt opp , styrken til å forstå att følelser ofte kan blir styrt av «avhengigheten» etter å få føle seg verdifull å få føle att ett annet menneske viser omsorg , spesielt etter den sterke fortiden jeg bærer på ..for hva viste vel jeg hva elske egentlig betydde, eller å bli elsket ?
Jeg trodde virkelig att dette var noe jeg hadde fått oppleve, Men der tok jeg virkelig feil !
Jeg har vel egentlig prøv å unngå dette med å involvere andre mennesker i livet mitt , jeg har prøvd å rømme fra det som lager følelse av redsel / uro / irritasjon hos meg . Mitt liv begynte dagen jeg møtte en mann , en mann som bodde rett foran nesa mi , en mann jeg har passert i flerre år , før vi en dag fikk kontakt , en følelse av at denne mannen alltid hadde vert der, dette var dagen jeg begynte å føle igjen, føle følelser som ikke har fått plass eller rom til å komme frem tidligere , dette var dagen kroppen min begynte å kjempe imot redselen jeg alltid hadde følt på ,. psyken min var totalt utav kontroll , dette er første gang jeg har mistet så kontroll over mine egne følelser , denne gang klarte jeg verken sperre eller flykte ifra følelsene mine , ukene gikk å den psyken min fikk virkelig gjennomgå , men all følelse av frykt / redsel for menn forsvant gradvis . Ja jeg har flyktet, og kommet med reaksjoner i ulike situasjoner som ikke gir mening. Forandringer er noe av det jeg og min psyke takler svært dårlig å har ikke klart å slippe kontroll over situasjoner eller akseptere forandringer frem til dette menneske kom inn i livet mitt som en tornado fra klar himmel .
Denne mannen har løftet meg flerre ganger å holdt meg fast , der følelsen av trygghet har vert noe av det beste en kunne ha følt, han lot ikke min redsel overta oss som par, han har latt meg få vær redd , latt meg grine , latt meg komme med sterke reaksjoner og følelser som måtte komme på veien, (reaksjoner som kom ovenfor han kom pga psyken min er vandt med å reagere ovenfor disse situasjonene fra tidligere som jeg opplevet som stor «fare» .
Men denne mannen ga meg styrke og trygghet til å roe meg ned, til å forstå att denne redselen og frykten jeg har ovenfor menn har lov å komme med sinne og tårer , att jeg er trygg nå . Han fikk meg til å føle att jeg er verdifull , att jeg skulle vær stolt over meg selv , at han er utrolig stolt over meg, følelsen av att jeg fortjener en mann som virkelig tar vare på den dama jeg er, dama som endelig kunne senke skuldrene og få føle att jeg ikke trenger å vær redd mer , jeg fikk den tryggheten til å endelig innse at jeg kunne slutte å bruke den tunge å mørke maska mi som jeg har følt på i alle år , som jeg kaller :
«meg&maska»
