Torridal historielag

26/02/2026

Referat fra årsmøte og temamøte om Brannsikkerhet for eldre.
Den 25.02 2026 hadde Torridal Historielag annonsert Årsmøte og temamøte om brannsikkerhet. Ca. 60 personer hadde trosset glatt føre for å stille på årsmøtet og for å høre på Jørgen fra KBR fortelle om hvordan en best mulig kan sikre seg mot brannulykker.
Svein Eriksen ønsket velkommen og ledet årsmøtet. Dette ble gjennomført uten diskusjoner og alle vedtak ble fattet med akklamasjon. Det foreligger eget referat fra årsmøtet.
Temamøtet ble som vanlig innledet med en sang, og som så mange ganger før var dette Torridalssangen. Så ble ordet gitt til representanten for KBR (Kristiansandsregionen brann og redning IKS). Svein ønsket ham velkommen og han presenterte seg som Jørgen fra KBR.
Jørgen startet med å fortelle om KBR. Det er brann og redningstjeneste for kommunene rundt Kristiansand med brannstasjoner i Kristiansand Vennesla, Søgne, Lillesand, Birkenes, Finsland og Hægeland. Det er bare Kristiansand som har døgnvakt. I Vennesla og Søgne er det bemanning av 2 personer på dagtid. Øvrig personell går med radio slik at de kan kalles ut på kort varsel. De har 5 min. på å komme seg til brannstasjonen.
Det er viktig å tenke på at en står aleine i de første kritiske minuttene av et brannforløp. De første minuttene er det bare de som er nærmest brannen som kan gjøre noe. Brannårsakene er gjerne varmekilder som varmeovner, komfyrer og levende lys. Det er farlig med tildekking av varmeovner, eks. tørking av tøy.
Branntrekanten er de tre forhold som må til for å få en brann. Det er brennbart materiale, oksygen og varme. Vi fikk en del råd om hva som er viktig. Skjøteledninger må ikke brukes til ting som trekker mye strøm slik som varmeovner, vaskemaskiner, tørketromler ol. Disse må plugges direkte i stikkontakten
Komfyrer kan være farlige. Det er derfor viktig å være til stede på kjøkkenet når en lager mat. Viktig med komfyrvakt. Denne følger med på komfyren slik at det ikke blir for varmt eller blir for mye røyk.
Levende lys er et lite bål, midt på stuebordet. Kommer en borti med en serviett kan vi fort ha full fyr. Det er viktig å tenke over hva en har over eller rundt lyset.
Ingen branner er like, men vi fikk se et tenkt Scenaria. En sofa har tatt fyr pga. f.eks. en mobillader i sofaen. Etter ett minutt kan en da ha en brann som et vanlig bål. Vi fikk se dette i lysbilde på veggen. Da må en vurdere om en kan slukke med slukningsapparat ell. Skal vi prøve å slukke eller komme oss ut i sikkerhet?
Røyken er giftig. Det skal kanskje ikke mer til enn at vi puster inn et par åndedrag før en mister bevisstheten. Vi har derfor svært liten tid på oss om vi skal slukke. Vi må vite hvor brannslukningsapparatet er og være raskt på brannen. Etter mindre enn 3-5 minutter vil brannen ha utviklet seg så situasjonen er kritisk. Da må komme seg ut! Røyken er livsfarlig. All brannrøyk er farlig!
Statistikken viser at eldre har større sannsynlighet for å omkomme i brann. Er en over 80, er sannsynligheten 5 ganger så høy som for de som er under 70. Vi fikk høre at hjelpemiddelsentralen har utstyr som kan hjelpe de som har dårlig hørsel og er avhengige av høreapparat. Viktig å kunne høre brannalarmen! Det finnes også ubrennbart sengetøy for de som har for vane å røyke på senga.
I våre dager har vi veldig mange ladbare batterier rundt oss, mobiltelefoner og andre elektriske innretninger. Her fikk vi mange råd. Lad i nærheten av røykvarsler, ikke i rømningsveier, lad på ubrennbare flater. Bytt ut skadet utstyr.
Alle er pålagt å ha brannslukningsapparat eller brannslange hjemme. Brannslukningsapparatet skal ha minst 6 kg slukningsmedie. Da vil apparatet veie ca. 10 kg. Det er viktig å tenke igjennom om en er i stand til å bære det fram til brannen og kunne handtere det. Hvis ikke kan det være aktuelt med spraybokser med slukkemedie. Disse kan være hendige i alle fall for å slukke små branntilløp. Brannteppe ble også vist.
Det er viktig å sjekke brannslukningsapparatet. Det er ei pil som viser om trykket i apparatet er tilstrekkelig. Pila skal stå på grønt. Datoen må også sjekkes. Apparatene skal vanligvis skiftes ut etter 10 år. En bør snu og vende apparatene minst 2 ganger i året. Pulverapparat og skumapparat har forskjellige fordeler. Skum tåler ikke frost.
Vi fikk også høre om viktigheten av gode røykvarslere. Disse bør ha batterilevetid på 10 år.
Jørgen svarte på mange spørsmål rundet dette med slukkeutstyr og røykvarslere.
Vi fikk høre litt om brannskille i boligblokker. Det vil ofte være aktuelt å lukke seg inne l leiligheten, gjerne gå ut på terrassen, fremfor å forsøke å ta seg ut i røykfylte korridorer.
Til slutt anbefalte Jørgen oss om å ta kontakt med dem dersom en visste om noen som en av en eller annen grunn hadde et risikofylt forhold til brannsikkerhet.
Etter foredraget ble det servert kaffe og flotte smørbrød. Lotteriet ble gjennomført på tradisjonelt vis, denne gang av Tor breland og Syvert Augland.
Til slutt takket Svein for frammøtet før vi sang «Du skal få en dag i mårrå»
Ref. Nils Johan Stølen
Foto Tor Breland

23/02/2026

VI MINNER OM
Temamøte og årsmøte 25. februar kl.19.00
Selv om det ennå er mer enn to uker til neste temamøte, vil vi gjøre oppmerksom på at det også er årsmøte denne kvelden. Saker til årsmøtet må være sendt styret før 11. februar.
Årsmøtet er, tradisjonen tro, fort overstått. Deretter får vi besøk fra brannvesenet i Kristiansand. Kirsten Birkeland gir oss gode tips og veiledning knyttet til temaet "Brannsikkerhet for eldre".
Det er nok ikke bare eldre som kan ha nytte av dette, og vi vet at det blir rik anledning til spørsmål fra salen.
Bevertning, utlodning og allsang.
Alle er hjertelig velkommen - ikke bare medlemmer av historielaget.

18/02/2026

12/02/2026

Nå har vi lagt ut tre nye videoer på YouTube. Det er samtaler med Gunnar Berg , født og oppvokst på Mosby.
Med stort og velkjent engasjement forteller han om :
1.Etter krigen . 2. Under krigen 3. Før krigen.
Søk på Torridal historielag på YouTube eller linken

Share your videos with friends, family, and the world

09/02/2026

Temamøte og årsmøte 25. februar kl.19.00
Selv om det ennå er mer enn to uker til neste temamøte, vil vi gjøre oppmerksom på at det også er årsmøte denne kvelden. Saker til årsmøtet må være sendt styret før 11. februar.
Årsmøtet er, tradisjonen tro, fort overstått. Deretter får vi besøk fra brannvesenet i Kristiansand. Kirsten Birkeland gir oss gode tips og veiledning knyttet til temaet "Brannsikkerhet for eldre".
Det er nok ikke bare eldre som kan ha nytte av dette, og vi vet at det blir rik anledning til spørsmål fra salen.

Bevertning, utlodning og allsang.
Alle er hjertelig velkommen - ikke bare medlemmer av historielaget.

23/01/2026

Referat fra møte i historielaget 21.01.2026
Tekst :Nils Johan Stølen Foto : Tor Breland

HVORDAN UNNGÅ Å BLI LURT ELLER SVINDLET
Det var som vanlig svært godt fremmøte da Torridal Historielag holdt sitt første temamøte i 2026. Nærmere 100 mennesker hadde møtt opp for å høre en representant for Sparebanken Norge orientere om hvordan en skal unngå å bli svindlet.
Svein Eriksen ønsket velkommen og godt nyttår før han gav ordet til Per Martin Steinsvåg, men før det var det som vanlig tid for en sang og ikke uventet var det «Vise om Torridal».
Foredragsholderen presenterte seg. Han hadde en 20 år lang karriere i banken fra han begynte i Sparebanken pluss og til han nå etter flere fusjoner var ansatt i Sparebanken Norge. På disse årene hadde tidene forandret seg veldig. For 20 år siden utstyrte ranerne seg med finlandshette og en sykkel utenfor banken og håpte at de ikke ble tatt, men det ble de som regel. Nå sitter de kriminelle gjerne på ei strand i Spania med en bærbar PC og ringer norske bankkunder og lurer fra dem store pengesummer.
Per Martin fortalte at hans jobb var å hindre at folk ble svindlet. Sparebanken Norge har et kundesenter. Det er åpent 24 timer i døgnet, og vi fikk høre at hvis vi har mistanke om at vi er svindlet, så må vi ringe med en gang, ikke vente til mandag om vi blir utsatt for noe på en fredag. Sparebanken Norge har en døgnkontinuerlig svindelvakt som tar kontakt med andre banker ved mistanke om svindel.
Det er vanskelig å si hvor mange svindelsaker det er i Norge, men i 2024 ble det politianmeldt 30.000 saker. I Norge trenger en ikke politianmelde for å få tilbake penger, så tallet er betydelig høyere, antatt 120.000. I Sverige der en må anmelde var det 160.000 saker. Dette er et veldig stort samfunnsproblem.
Vi fikk se en video som viste eksempler på hvordan svindlerne går fram. Det var SMSer fra Røde Kors, falske lenker fra Easypark, Statens Vegvesen, Skatteetaten mm.
Vi fikk også høre om et konkret eksempel på svindel. En person ringte til en av bankens kunder og presenterte seg som representant for Sparebanken Norge og påsto at et større pengebeløp var tatt ut av konto og var på vei til Tyrkia. Han spurte om dette var riktig, noe det jo ikke var. Da sa vedkommende at han kunne hjelpe om kunden oppga fødselsnummer og bank ID, noe som ble gjort. Kunden ante imidlertid uråd og kontaktet banken og fikk beskjed om at dette var svindel- og ros for at hun ringte banken. Likevel ble vedkommende svindlet for 600.000- da svindlerne noen dager senere ringte og presenterte seg som representant for Økokrim og fortalte at nå var det like før de kunne ta svindlerne om de bare fikk oppgitt Bank ID. Det fikk de og dermed var skaden skjedd.
Moralen er: Aldri oppgi Bank ID! Hverken banken, politi eller noen annen offentlig institusjon vil be om bank ID. Om noen spør etter bank ID så er det alltid svindel. Hvis banken oppdager svindel, så sperrer de bare pengene. De trenger ingen opplysninger for å gjøre det.
Svindlerne ringer ofte på en fredag. De er hyggelige, men påstår gjerne at ting haster. Det gjør det ikke. Banken sperrer bare pengene om det er de som tar kontakt.
Eldre er mer utsatt for svindel siden de gjerne har en del penger. Nå blir yngre stadig mer utsatt fordi de har lite livserfaring, men de har gjerne bank ID og da kan svindlerne oppta forbrukslån i deres navn.
Svindlerne opererer på mange måter. De kan ringe «fra politiet» og be kundene overføre pengene til en «sikker» konto. Hvis de får kunden til å gjøre transaksjonen unngår de å bli oppdaget i bankens sikkerhetssystem.
Nok en gang fikk vi advarsel fra Per Martin: Aldri, aldri oppgi bank ID informasjon!
Svindlerne vil ofte holde kontakten med kundene i svært lang tid for å forhindre at de tenker seg om og ringer banken eller andre om det som har hendt. Dermed for de tid til å plassere pengene så de ikke kan spores.
«Muldyr» brukes til å skjule hvor pengene blir av. Det er noen, gjerne unge som låner ut kontoen sin til midlertidig å oppbevare penger mot en godtgjørelse.
Det gjelder å være rask for å få stoppet overføringene, så bankene ringer og kontakter hverandre om en oppdager svindel.
Stopp, tenk, sjekk! – er alltid viktig når en blir utsatt for noe som kan være svindel. Ikke del passord med noen, heller ikke med ektefelle! Bank ID er din personlige signatur, du kan selge huset, ta opp lån osv. med denne. Om du får hjelp av barnebarn eller andre, ikke oppgi passord! Sjøl om de ikke gjør noe galt, kan de bli mistenkt for svindel som er begått av andre. Banken har flere eksempler på det.
Det er mange former for svindel. Vi har investeringssvindel og kjærlighetssvindel. I fjor ble DNBs kunder svindlet for 3 milliarder kr. Av dette var 1 milliard tapt. Det er ett NOKAS- ran hver måned!
Selvforsvar mot telefonsvindel: Legg på! Ikke trykk på lenker i SMS! Gå eventuelt til nettsiden til de som sender SMS.- og Ingen ting haster!
Det er mye svindel vie sosiale medier. Kunstig intelligens har gjort det lett å lage falske nettsider som til forveksling er helt like med originalen. Det er veldig mye investeringssvindel nå. Kundene kan lide store tap, flere millioner. Kjente personer blir brukt i falske annonser for investeringsprosjekter som er ren svindel. En blir kontaktet av folk, gjerne engelsktalende som «prater en rundt» og slår om seg med økonomiske begreper og terminologi. De bruker gjerne lang tid på å bygge opp et tillitsforhold. En sjekk av aktuelt firma vil ofte avsløre svindelen. Disse firmaene har veldig kort levetid.
90 % av investeringsvindelen går ut over menn. Når det gjelder kjærlighetssvindel er forholdet omvendt. Dette er det også mye av. Det begynner som regel med en henvendelse på Facebook eller Instagram. Når en da svarer og etter hvert kommer i mer tett dialog med svindlere, flytter de samtalen over på Whatsapp. Dette gjør de for ikke å miste Facebook-tilgangen. Svindlerne kan gjerne bruke 2 år på å bygge opp et forhold før de spør om penger, og da er det gjerne ett eller annet dramatisk som har skjedd i familien til svindleren, et barn eller en mor har blitt alvorlig syk el. De utgir seg gjerne for amerikanske soldater som trenger penger for å komme til Norge og så oppstår det stadig nye problemer. Svindlerne er utrolig dyktige, og de har lurt «oppegående» mennesker for enorme summer.
Kjærlighetssvindlerne kan bruke investeringssvindlerne som «muldyr». Dermed ser det for investeringssvindlerne ut til at her er store penger i omløp.
En annen type svindel er Facebook-svindel. Her dukker det opp mange ting som er for gode til å være sanne. Vær forsiktig med «likes» til sånne ting. Det er enormt mye svindel på Facebook. Aldri oppgi kortinformasjon på Facebook! Kontoen til vennen din kan være hacket.
Per Martin fortalte at han har jobbet med svindel i 5 år og føler seg noen ganger helt ødelagt. Et eksempel på dette var at da far hans ringte og fortalte at han hadde fått et gavekort fra Biltema, så konkluderte de med at her var det bare å slette meldingen. Noen dager senere ringte bror til Martin og lurte på hva han hadde tenkt å gi til fars gebursdag. Han hadde nemlig gitt et gavekort på Biltema!
Så har vi FINN.no svindel. Svindlerne er utrolig kreative og finner mange måter å svindle på via FINN.
En annen type svindel er «Mamma/ pappa- svindel». Svindlerne utgir seg for å være sønn eller datter som trenger penger fordi de har mistet telefonen.
Det er uendelig mange måter å drive svindel på. Hva så med fremtiden? AI kommer mer og mer. Vi fikk se et lite utslitt fra Debatten hvor vi fikk se en AI-versjon av Fredrik Solvang. Det er nesten ikke mulig å se hva som er falskt.
Til slutt ble vi påminnet om:
Ingen trenger din Bank ID! Tenk deg godt om! Sjekk hva det er! STOPP, TENK, SJEKK
Svein Eriksen takket for et interessant foredrag. Applausen viste at forsamlingen var enig.
Etter at vi hadde sunget Margrethe Munthes sang «Jeg snører min sekk» ble det servert kaffe og nydelige smørbrød. Lotteriet ble som vanlig fint gjennomført av Tor Breland og Reidar Omdal. Svein Eriksen orienterte om planlagt neste møte. Egil Hægeland fikk blomster som takk for flott akkompagnement til sangene gjennom lang tid. Til slutt sang vi den fine, men dessverre så alt for aktuelle sangen «I natt jag drømde» før Svein takket å for frammøtet og ønsket velkommen til nye møter.
Nils Johan.
Ref.

15/01/2026

Temamøte i kirkekjelleren onsdag 21. januar kl.19.00
Et veldig aktuelt tema : En representant fra Sparebanken Norge forteller om hvordan man kan unngå å bli svindlet eller lurt.
Bevertning, utlodning og allsang.

Alle er hjertelig velkommen!

30/12/2025

GODT NYTT ÅR !
I dag legger vi ut et klassebilde fra Ytre Torridal skole 1. klasse 1968.
Men vi mangler navnene ! Det eneste som er notert er at Johnny Augland gav oss bildet i 2004. Kan noen hjelpe oss med navnene , så benytt kommentarfeltet eller mail til torridalhistorielag@gmail.com En fin nyttårsrebus !

Historielaget setter stor pris på bilder vi får til vårt arkiv, og vi ser at mange er inne og kikker på bildene vi legger ut. Papirbilder tar vi gjerne imot til låns slik at vi kan skanne dem. Men vi vet også at mange har skannet gamle bilder selv eller tatt telefonbilder, og disse tar vi gjerne imot på e-post.
Alle bildene blir lagt inn i vårt eget bildearkiv og videreformidler til agderbilder.no https://agderbilder.agderfk.no/fotoweb
Her ligger det bilder fra hele Agder derav nesten 2000 fra Torridal som alle kan søke på.
De som har skannede bilder og som kan tenke seg å dele dem med oss, kan bruke mailen vår torridalhistorielag@gmail.com.

Gamle bilder behøver ikke å være så forferdelig gamle. Husk at det begynner å bli lenge siden 1980- og 1990 og 2000 -årene. Klassebilder er alltid populært , men husk navnene.

Tekst : Anders

24/12/2025

Historielaget ønsker alle en riktig god jul ! Vi takker for godt samarbeid og fantastisk godt fremmøte på temamøtene.
Fra arkivet vårt har vi trukket ut dette klassebildet fra 1. klasse Mosby skole i 1972
Lærer Gunn Mortensen.
1. rad og bakover; Leif Rune Grinde, Alf Helge Tollisen, Jørgen Mestad,
2. rad; Anne Grete Smellror, Frøydis Vatne, Gunn Torun Heistad, Tone Marit Vatne, Geir Ivar Johansen.
3. rad; Vidar Vetland, Marianne Bjorå, Elle Johanne Tengesdal, ?,
4. rad; Åse Osmundsen, Venke Legraid, Anita Eidså

21/12/2025

Vi har fått en veldig hyggelig henvendelse som vi sender videre . Håper på god respons - bruk kommentarfeltet !
Hei. Lurer på om du har i ermet et ord eller fem som du synes er typisk torridalsord? Har du noen med litt positiv betydning er det helt gull. Jeg holder på å lage noen små plakater i julegaver til utflytta torridøler 🙂 På forhånd tusen takk. Og hvis du ikke har tid, så er det helt forståelig. God jul. Hilsen Irene, barnebarn av Margit og John Johnsen på Mosby

30/11/2025

Referat fra møte i historielaget 26.11.2025

Jubileumsmøte i Torridal historielag
Torridal historielag ble stiftet 17.oktober 1990. I år er det altså 35 år siden oppstarten og det fant laget grunn til å markere med et eget jubileumsmøte hvor en la vekt på å vise glimt fra lagets historie med bilder, film og orientering om lagets aktiviteter. Det var svært godt fremmøte denne kvelden. Ca. 95 personer hadde møtt fram for å være med på feiring av jubileet.
Lagets formann Svein Eriksen ønsket velkommen og orienterte om planlagt innhold i møtet. I innledningen benyttet han anledningen til spesielt å ønske velkommen til våre æresmedlemmer Ingrid Berglund Johnsen og Kari Mestad. Pianisten Egil Hægeland fikk også fortjent oppmerksomhet og takk for at han stiller opp med flott akkompagnement til allsangen. Nye og gamle medlemmer av kjøkkenkomiteen fikk ros og takk for en stor innsats gjennom mange år. Svein Eriksen kunne også fortelle at denne gangen hadde vi blitt sponset med flotte gevinster fra bygdas bedrifter og vi fikk høre hvilke firma som hadde bidratt med gevinster.
Da Svein hadde ønsket velkommen, fortsatte vi tradisjonen tro med allsang. Denne gangen stemte vi i «Jeg snører min sekk», en god gammel sang av Margrethe Munthe.
Så fikk Ingrid Berglund Johnsen ordet for å fortelle om tilblivelsen av Torridal Historielag.
Det hele startet ved at en i Mosby velforening opplevde at en hadde alt for dårlig kjennskap til bygdas historie. Dette snakket en om i velforeningen og det endte med at Ingrid utarbeidet en ideskisse til hvordan en kunne få belyst bygdas historie og tradisjoner. Skissen kom til å inneholde en lang liste over tema og områder en ønsket å få belyst. En skjønte at her måtte en gå breit ut. Skissen inneholdt navn på ressurspersoner i bygda. Skoler og barnehager måtte kontaktes. En hadde skissen til folkeminneprosjektet. Tidsaspektet skulle være skoleåret 89-90. Dette skulle munne ut i ei utstilling i mai 1990. Da Ingrid la fram den 10 sider lange ideskissa, ble det fort klart at dette ville bli for krevende for velforeningen å gjennomføre. En ble enige om at Ingrid skulle fratre som formann og jobbe videre med prosjektet. At hun den gang var ansatt i en 50% stilling gjorde det mulig for henne å bruke mye tid på prosjektet.
Vi fikk en lang utredning om hvordan dette prosjektet etter hvert utviklet seg. Det må kunne sies å være er en fantastisk historie. Kortversjonen er at Ingrid kontaktet Inger Hollerud, en meget kunnskapsrik og interessert person. Det ble opprettet en prosjektkomite bestående av Ingrid B. Johnsen, Inger Hollerud, Geir Bakken, Kristin Hollekim, Oddmund Hagen. Geir Bakken som var arbeidsledig, ble ansatt i prosjektet og lønnet av «arbeid for trygd». Han fikk dermed et offentlig mandat til å samle inn bilder og registrere gjenstander. Gjenstandene skulle ikke leveres før alt var klart til utstilling. Annemor Sundbø og Torridal Tweed bidro med mye. Rent tilfeldig fant en ut at Straitunet skulle feire sitt hundreårsjubileum i 1990 og Ingrid Mørkestøl foreslo at Folkeminneprosjektet skulle holde sin utstilling på Straitunet. Det ble bestemt at utstillingen skulle holdes her i mars måned.
Skolene hadde lagt ned en imponerende innsats med å dokumentere historien til Høie fabrikker, skolenes historie, jernbanen, bussen, Straisbommen, Torridalstunet, Auglandsaga og livet på gården. Det var foredrag 9 med interessante tema mens utstillinga stod. Tema som kan nevnes er: Annemor Sundbø om historia i fillehaugen , Arne Brøvig og Nils Aurebekk om jakt og fiske, Barnehagene sang gamle bånsuller, Edvard Brøvig kåserte om
«Fra fattiggård til moderne sykehjem» Kåre ville Brøvig hadde et tema om andre verdenskrig. En ettermiddagskaffe med allsang fikk hjelp av Inge Augland som stilte med sitt for anledningen «Torridal kammers orkester». Inger Hollerud hadde en kveld med tema «Det religiøse liv fra jernalder til nåtid». Representant fra oldsakssamlingen kom og orienterte om funnene fra utgravingen på pottemakersletta i 1974.
Vaffelkafeen som ble betjent av elever og ansatte på skolene skaffet hardt tiltrengte økonomiske bidrag. Da Martinius Stray fikk høre at en var bekymret for om det var trygt å la utstillingen stå ubevoktet innenfor ulåste dører, sørget han for at det sto vernepliktige soldater utenfor hver natt. Det ordnet han med sine kontakter som pensjonert befal.
Inge Augland filmet hver dag, så dette prosjektet ble godt dokumentert. Det var planen at folkeminneprosjektet skulle oppsummeres i ei bok, men dette ble det ikke noe av, for da en holdt på med nedriggingen, kom Kår Brøvig til Ingrid og sa: «Vi må starte historielag og du skal være formann» Ingrid syntes at hun nå hadde jobbet nok for ei stund, men da det viste seg at det var flere svært kompetente pensjonister som gjerne ville være med å bidra til å få dette i gang, ble det til at hun sa ja. Det første styret besto av veldig engasjerte pensjonister.
Styremøtene kunne starte kl. 11 om formiddagen og vare til kl. 3.
Ingrid oppsummerte det hele med å si at hun aldri hadde kunnet forestille seg alt som fulgte etter folkeminneprosjektet. Hun var både imponert og rørt over alt som er blitt gjort av dyktige og engasjerte mennesker i laget, ikke minst var hun begeistret for museet i Torridalsstova.
Historielagets samlinger skaper samhold og tilhørighet til bygda. Ingrid avsluttet med «Gratulerer med dagen!»
Etter foredraget ble det vist bilder fra historielagets virksomhet. Harald Steen hadde utarbeidet en powerpointpresentasjon med bilder og tekst fra lagets mange arrangementer, prosjekter og om tillitsvalgte gjennom 35 år. Her var mange flotte og interessante bilder.
Etter bildefremvisningen fikk vi se en halv times jubileumsfilm, produsert for anledningen av Anders Benestvedt. Historielaget har filmet begivenheter og intervjuet interessante personer opp gjennom hele lagets historie. Vi fikk se glimt fra Ingrid Berglunds åpning av folkeminneprosjektet. Vi fikk se intervjuer med flere eldre som husket tilbake til tida før og etter krigen. Vi fikk høre Olav Haukom, Torfrid Nordahl, Magne Wiik,Ragnhild og Nils Aurebekk, Audun Leland og til slutt Reidar Omdal fortelle om livet for 70-80 og faktisk så langt tilbake som for 90 år siden!
Etter filmfremvisningen var det tid for allsang, denne gang Musevisa. Så var det tid for bespisning. Det ble servert flotte smørbrød og til kaffen var det både kringle og Julekake, sponset av Moseid bakeri.
Lotteriet ble som vanlig sikkert og morsomt gjennomført av Reidar Omdal og Tor Breland.
Åresalget gikk enda mer strykende enn vanlig, antakelig på grunn av de mange flotte gevinstene.
Etter lotteriet sang vi «Julepresangen» av Alf Prøysen
Svein Eriksen takket de fremmøtte, æresmedlemmer, pianisten og kjøkkenpersonalet før han ønsket velkommen til nye møter og avsluttet med ønske om God Jul til alle.

Nils Johan Stølen Tor Breland
Ref. Foto

20/11/2025

Historielaget er 35 år
«Jubileumsmøte» i kirkekjelleren onsdag 26. november kl. 19.00
Vi markerer vår historie gjennom 35 år med bilder, film, allsang,
god mat og utlodning med spennende premier.

Alle er hjertelig velkommen!