Torridal historielag

Torridal historielag Torridal Historielag og det lokalhistoriske museet ligger i Torridalsstova på Augland i Torridal.

Vi håper å få leie Torridalstova når den nye skolen er ferdig. Historielaget har skrevet brev til Kristiansand Eiendom om saken.

Referat fra møte i historielaget 26.11.2025Jubileumsmøte i Torridal historielagTorridal historielag ble stiftet 17.oktob...
30/11/2025

Referat fra møte i historielaget 26.11.2025

Jubileumsmøte i Torridal historielag
Torridal historielag ble stiftet 17.oktober 1990. I år er det altså 35 år siden oppstarten og det fant laget grunn til å markere med et eget jubileumsmøte hvor en la vekt på å vise glimt fra lagets historie med bilder, film og orientering om lagets aktiviteter. Det var svært godt fremmøte denne kvelden. Ca. 95 personer hadde møtt fram for å være med på feiring av jubileet.
Lagets formann Svein Eriksen ønsket velkommen og orienterte om planlagt innhold i møtet. I innledningen benyttet han anledningen til spesielt å ønske velkommen til våre æresmedlemmer Ingrid Berglund Johnsen og Kari Mestad. Pianisten Egil Hægeland fikk også fortjent oppmerksomhet og takk for at han stiller opp med flott akkompagnement til allsangen. Nye og gamle medlemmer av kjøkkenkomiteen fikk ros og takk for en stor innsats gjennom mange år. Svein Eriksen kunne også fortelle at denne gangen hadde vi blitt sponset med flotte gevinster fra bygdas bedrifter og vi fikk høre hvilke firma som hadde bidratt med gevinster.
Da Svein hadde ønsket velkommen, fortsatte vi tradisjonen tro med allsang. Denne gangen stemte vi i «Jeg snører min sekk», en god gammel sang av Margrethe Munthe.
Så fikk Ingrid Berglund Johnsen ordet for å fortelle om tilblivelsen av Torridal Historielag.
Det hele startet ved at en i Mosby velforening opplevde at en hadde alt for dårlig kjennskap til bygdas historie. Dette snakket en om i velforeningen og det endte med at Ingrid utarbeidet en ideskisse til hvordan en kunne få belyst bygdas historie og tradisjoner. Skissen kom til å inneholde en lang liste over tema og områder en ønsket å få belyst. En skjønte at her måtte en gå breit ut. Skissen inneholdt navn på ressurspersoner i bygda. Skoler og barnehager måtte kontaktes. En hadde skissen til folkeminneprosjektet. Tidsaspektet skulle være skoleåret 89-90. Dette skulle munne ut i ei utstilling i mai 1990. Da Ingrid la fram den 10 sider lange ideskissa, ble det fort klart at dette ville bli for krevende for velforeningen å gjennomføre. En ble enige om at Ingrid skulle fratre som formann og jobbe videre med prosjektet. At hun den gang var ansatt i en 50% stilling gjorde det mulig for henne å bruke mye tid på prosjektet.
Vi fikk en lang utredning om hvordan dette prosjektet etter hvert utviklet seg. Det må kunne sies å være er en fantastisk historie. Kortversjonen er at Ingrid kontaktet Inger Hollerud, en meget kunnskapsrik og interessert person. Det ble opprettet en prosjektkomite bestående av Ingrid B. Johnsen, Inger Hollerud, Geir Bakken, Kristin Hollekim, Oddmund Hagen. Geir Bakken som var arbeidsledig, ble ansatt i prosjektet og lønnet av «arbeid for trygd». Han fikk dermed et offentlig mandat til å samle inn bilder og registrere gjenstander. Gjenstandene skulle ikke leveres før alt var klart til utstilling. Annemor Sundbø og Torridal Tweed bidro med mye. Rent tilfeldig fant en ut at Straitunet skulle feire sitt hundreårsjubileum i 1990 og Ingrid Mørkestøl foreslo at Folkeminneprosjektet skulle holde sin utstilling på Straitunet. Det ble bestemt at utstillingen skulle holdes her i mars måned.
Skolene hadde lagt ned en imponerende innsats med å dokumentere historien til Høie fabrikker, skolenes historie, jernbanen, bussen, Straisbommen, Torridalstunet, Auglandsaga og livet på gården. Det var foredrag 9 med interessante tema mens utstillinga stod. Tema som kan nevnes er: Annemor Sundbø om historia i fillehaugen , Arne Brøvig og Nils Aurebekk om jakt og fiske, Barnehagene sang gamle bånsuller, Edvard Brøvig kåserte om
«Fra fattiggård til moderne sykehjem» Kåre ville Brøvig hadde et tema om andre verdenskrig. En ettermiddagskaffe med allsang fikk hjelp av Inge Augland som stilte med sitt for anledningen «Torridal kammers orkester». Inger Hollerud hadde en kveld med tema «Det religiøse liv fra jernalder til nåtid». Representant fra oldsakssamlingen kom og orienterte om funnene fra utgravingen på pottemakersletta i 1974.
Vaffelkafeen som ble betjent av elever og ansatte på skolene skaffet hardt tiltrengte økonomiske bidrag. Da Martinius Stray fikk høre at en var bekymret for om det var trygt å la utstillingen stå ubevoktet innenfor ulåste dører, sørget han for at det sto vernepliktige soldater utenfor hver natt. Det ordnet han med sine kontakter som pensjonert befal.
Inge Augland filmet hver dag, så dette prosjektet ble godt dokumentert. Det var planen at folkeminneprosjektet skulle oppsummeres i ei bok, men dette ble det ikke noe av, for da en holdt på med nedriggingen, kom Kår Brøvig til Ingrid og sa: «Vi må starte historielag og du skal være formann» Ingrid syntes at hun nå hadde jobbet nok for ei stund, men da det viste seg at det var flere svært kompetente pensjonister som gjerne ville være med å bidra til å få dette i gang, ble det til at hun sa ja. Det første styret besto av veldig engasjerte pensjonister.
Styremøtene kunne starte kl. 11 om formiddagen og vare til kl. 3.
Ingrid oppsummerte det hele med å si at hun aldri hadde kunnet forestille seg alt som fulgte etter folkeminneprosjektet. Hun var både imponert og rørt over alt som er blitt gjort av dyktige og engasjerte mennesker i laget, ikke minst var hun begeistret for museet i Torridalsstova.
Historielagets samlinger skaper samhold og tilhørighet til bygda. Ingrid avsluttet med «Gratulerer med dagen!»
Etter foredraget ble det vist bilder fra historielagets virksomhet. Harald Steen hadde utarbeidet en powerpointpresentasjon med bilder og tekst fra lagets mange arrangementer, prosjekter og om tillitsvalgte gjennom 35 år. Her var mange flotte og interessante bilder.
Etter bildefremvisningen fikk vi se en halv times jubileumsfilm, produsert for anledningen av Anders Benestvedt. Historielaget har filmet begivenheter og intervjuet interessante personer opp gjennom hele lagets historie. Vi fikk se glimt fra Ingrid Berglunds åpning av folkeminneprosjektet. Vi fikk se intervjuer med flere eldre som husket tilbake til tida før og etter krigen. Vi fikk høre Olav Haukom, Torfrid Nordahl, Magne Wiik,Ragnhild og Nils Aurebekk, Audun Leland og til slutt Reidar Omdal fortelle om livet for 70-80 og faktisk så langt tilbake som for 90 år siden!
Etter filmfremvisningen var det tid for allsang, denne gang Musevisa. Så var det tid for bespisning. Det ble servert flotte smørbrød og til kaffen var det både kringle og Julekake, sponset av Moseid bakeri.
Lotteriet ble som vanlig sikkert og morsomt gjennomført av Reidar Omdal og Tor Breland.
Åresalget gikk enda mer strykende enn vanlig, antakelig på grunn av de mange flotte gevinstene.
Etter lotteriet sang vi «Julepresangen» av Alf Prøysen
Svein Eriksen takket de fremmøtte, æresmedlemmer, pianisten og kjøkkenpersonalet før han ønsket velkommen til nye møter og avsluttet med ønske om God Jul til alle.

Nils Johan Stølen Tor Breland
Ref. Foto

20/11/2025

Historielaget er 35 år
«Jubileumsmøte» i kirkekjelleren onsdag 26. november kl. 19.00
Vi markerer vår historie gjennom 35 år med bilder, film, allsang,
god mat og utlodning med spennende premier.

Alle er hjertelig velkommen!

Referat fra møte i historielaget 29.10.2025Tekst : Nils Johan Stølen   Foto: Tor BrelandAndreas Aase: Hva er det viktigs...
31/10/2025

Referat fra møte i historielaget 29.10.2025
Tekst : Nils Johan Stølen Foto: Tor Breland
Andreas Aase: Hva er det viktigste som har skjedd i
verdenshistorien?
Det var nok en gang svært godt fremmøte da Torridal Historielag holdt temamøte den siste onsdagen i oktober. Nærmere 90 mennesker hadde møtt opp for å høre Andreas Aase fortelle
om hva han mente var det viktigste som hadde skjedd i verdenshistorien. Etter at Svein Eriksen hadde ønsket velkommen og vi hadde avsunget Vise om Torridal, ble ordet gitt til
foredragsholderen.
Andreas innledet med å fortelle en historie som han hadde fra Lars Kvinnlaug, tidligere rektor på Øvre Torridal skole: Einar Gerhardsen var en gang taler på 17. mai i Torridal. Da han var
ferdig med talen sa han som ledet møtet at nå går vi over til dagens høydepunkt, tautrekking mellom Øvre og Ytre Torridal. Aase var redd for at det skulle bli på samme måte nå, at ikke
foredraget ble dagens høydepunkt. Det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til denne bekymringen.
Bakgrunnen for dette foredraget var at Aase nettopp hadde skrevet en bok med tittel: «Global historie, lange linjer og store spørsmål». Boka handler om de viktigste spørsmål for å forstå den verden vi lever i. Nå fikk vi en komprimert gjennomgang av innholdet i boka.
Aase innledet med å si at han i mange år hadde sagt til sine studenter at det viktigste i verdenshistorien er den industrielle revolusjon og hvorfor han hadde sagt det, er at de industrialiserte landene er de rikeste i verden. Her hadde han et godt eksempel. På 1700-tallet brukte en i India 50.000- timer på å spinne 50 kg. bomull, men så kom den industrielle revolusjon. I 1825 brukte en i England 135 timer på å spinne 50 kg bomull, en helt utrolig
forandring. (På dette området var Torridal tidlig ute. Allerede i 1850 kom spinneriet til Høie, en viktig del av norsk industrihistorie). Dette er grunnen til at innføringen av maskiner har vært
ansett som det viktigste i verdenshistorien. Teknologi er utrolig viktig for å forstå den verden vi lever i.
Men Andreas Aase hadde forandret mening! Nå mente han at det viktigste som hadde skjedd var jordbruket. Jordbruksrevolusjonen er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien!
Mennesket har vært på jorda i ca. 300.000 år. I 290.000 år levde menneskene som sankere og jegere. De sanket og høstet av naturens ressurser, fisk, dyr, honning, nøtter og bær. Så
skjedde det noe for 10-12.000 år siden. Isen smeltet, landskapet åpnet seg, en begynte å dyrke jorda og etter hvert på nye måter. En snakker om domestisering. Dyrene ble domestisert, de ble tamme og en avlet fram bestemte egenskaper. Noen dyr ble mindre,
hesten ble større osv. Plantene ble større. Mais ble for eksempel 7 ganger større enn i vill utgave.
De første 5000 årene var ikke jordbruket særlig effektivt, men det skulle endre seg. For 5500 år siden skjedde en stor forandring. En tok i bruk kunstig vanning. En tok i bruk plog og andre
redskaper, en ble flinkere til å bruke gjødsel.
Jordbruket skapte et overskudd og det er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien!
Hvilke planter og dyr var viktigst i utviklingen? Jo, de viktigste dyrene kan en se på en reise fra Kristiansand til Hovden. Det er hesten, grisen, sauen, kua og geita. De viktigste plantene er
ris, hvete, mais og potet.
I en parentes fortalte Aase litt om poteten i Norge. Poteten ble innført på 1700-tallet. I Norge har det forsvunnet 198.000 gårder som dyrket poteter i løpet av de siste 80 -årene. I 2023 var
det bare 1300 gårder som dyrket poteter. På 50-tallet spiste en nordmann 90 kilo poteter i året. Nå spiser vi 17,5 kilo, inkludert det vi spiser som chips.
Hvordan har det intensive jordbruket som oppsto for 5500 år siden forandret verden? Her har Aase fire svar. Stikkord er: befolkningsvekst, utvikling av immunitet mot sykdom, yrkesdeling
og opprettelse av stater.
Hva skjer med befolkningsutviklingen? Da jordbruket kom for ca. 10.000 år siden var det ca. 5 mill. mennesker på jorda. I År 1 var det 200 mill., i 1825 1 milliard, i 1974 4 milliarder og nå 8 milliarder. Ikke noe av denne utviklingen hadde vært mulig uten et intensivt jordbruk. Alle må ha mat og det er nok mat til alle i verden om den bare blir fordelt.
Det andre punktet er utvikling av immunitet. Da vi vokste opp (vi som er pensjonister i dag) fikk vi de fleste barnesykdommene slik som meslinger, kusma og røde hunder, men vi døde
ikke av det. Mange av de sykdommene menneskene fikk, kom fra dyrene. Sykdommene førte til stor dødelighet, kanskje bare 10 % overlevde, men neste gang den samme sykdommen kom, overlevde en betydelig større %. Det er de som har størst genetisk motstand som overlever. I Eurasia fikk vi utviklet immunitet. Sykdommene ble endemiske. Da europeerne, Columbus og andre oppdagere reiste over til Amerika, døde 90% av den amerikanske
befolkningen. Det ble en enorm katastrofe siden de ikke hadde immunitet mot våre sykdommer.
Det tredje punktet er arbeidsdeling. Hva skjedde for 5000 år siden? Jo vi fikk skrift. En måtte føre regnskap. Hieroglyfene ble først tolket i 1799, da en fant Rosettasteinen. Den har tekst både i hieroglyfer og på gresk. Vi fikk pottemakere. Torridal er kjent for et av de største funnene i Norge av pottemakerkunst. Så fikk vi handelsfolk. Vi fikk prester og profeter. Det fjerde punktet er at vi fikk stater. Stater har bare eksistert i 2% av menneskehetens
historie. De første statene oppsto for 5000 år siden. Utfordringen for statene var finansiering, hvordan finansiere det militære og byråkratiet mm.. Et annet problem var hvordan hindre opprør? Hvordan skape lojalitet?
Vi fikk mange eksempler på hvordan en gjennom historien har krevd inn skatt rundt om i verden.
Så har vi utfordringen med å disiplinere befolkningen. Den vanligste måten er lover med knallharde straffer, bøter, pisking og dødsstraff. Herskerne har også brukt religion til å disiplinere folk. Det er 10.000 religioner i verden. 4 har blitt store. Det er buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. Stikkord her er overvåking. Gud ser deg. (hebr. 4.13)
Menneskene får en indre disiplin som herskerne drar nytte av.
Hvordan skaper en så lojalitet? Etter år 1800 skjedde noe nytt. Statene fant ut at en skulle elske staten sin. Vi er glade i Norge. Statene begynte med nasjonsbygging. Skolene ble en arena der en oppdro folk til lojalitet. Hos oss er stoltheten også knyttet til at vi har demokrati.
Demokrati gir mer stabile stater og så kommer velferdsstaten. Velferdsstaten gjør sitt til at vi er stolte over å bo i Norge. Radio og TV har vært gode nasjonsbyggere (så lenge vi hadde bare NRK). Ski- og skøyteidrett har vært viktige for å skape stolthet. Det som er viktigst nå (i alle fall for Andreas Aases gutter) er fotball. Nå skal vi til VM! Til slutt fra Aase en kommentar som brakte oss tilbake til utgangspunktet: «Har dette noe med jordbruk å gjøre?» og svaret: «NEI».
Svein Eriksen takket for et interessant foredrag. Applausen viste at forsamlingen var enig.
Også denne gang ble det servert kaffe og gode smørbrød. Lotteriet ble som vanlig fint gjennomført av Tor Breland og Reidar Omdal. Svein Eriksen orienterte om planlagt fremtidig aktivitet, takket Egil Hægeland for flott akkompagnement til sangene og kjøkkenpersonalet for god servering. Til slutt sang vi «Du skal få en dag i mårrå», før Svein takket å for frammøtet
og ønsket velkommen til nye møter seinere i høst.

23/10/2025

Neste temamøte er onsdag 29.oktober kl.19.00 i kirkekjelleren.
Andreas Aase holder foredrag om «Hva er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien?»

Det blir også allsang, lotteri og bevertning.
Alle hjertelig velkommen.

18/09/2025

Onsdag 24. september kl. 19.00 inviterer vi til temamøte i kirkekjelleren .
Vi får besøk av Tor Punsvik, som vil fortelle om Otra fra Torridal til byen. Mange forbinder ham med miljøvern i vid forstand. Denne gangen tar han oss også med på en vandring i elvas historie med alt hva det har hatt å si for Torridal.
I hyggelig atmosfære blir det bevertning, allsang og åresalg med overraskende gevinster.

Oddernes Bygdebok  er nå søkbar på nettet.Nasjonalbiblioteket digitaliserer alt av bøker, tidsskrifter og aviser. Det er...
14/09/2025

Oddernes Bygdebok er nå søkbar på nettet.
Nasjonalbiblioteket digitaliserer alt av bøker, tidsskrifter og aviser. Det er slett ikke alt som blir frigitt for allmennheten, men gledelig nok er Oddernes bygdebok , bind 1 og 2 samt fellesbindet for Oddernes, Randesund og Tveit (Torridal sorenskriveri) fra 1957 tilgjengelig for alle. Dette gjør det mye lettere å finne fram til de temaene en ønsker å fordype seg i - ganske enkelt ved å skrive et søkeord , for eksempel Hommeren. Dermed er du inne på side 214 og får en grei kortfatta beskrivelse av stedet og bakgrunnen for navnet.
Klikk på linken https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title=Oddernes%20bygdebok
Eller gå inn på www.nb.no . Klikk deretter på nettbiblioteket i margen øverst og deretter klikk på Bøker og så skriver en Oddernes bygdebok og da søker en med stikkord /emne en vil fram til.
Tekst :Anders Benestvedt

Nasjonalbiblioteket tilbyr utstillinger, konserter, samtaler, foredrag og omvisninger som formidler og aktualiserer samlingen. Samlingen rommer publisert og upublisert, digitalt og analogt materiale innenfor alle medietyper: bøker, foto, film, musikk, plakater, aviser, småtrykk, kart, brev og mye ...

08/09/2025

Nye lokalhistoriske filmer fra Torridal.
Takket være Inge Auglands enorme filmproduksjon, kan Historielaget stadig legge ut «nye» gamle filmer på YouTube . Nå ligger det 30 filmer til visning. De siste nye er : 1. Kåre Lian om laksefisket i Torridalsåna 2. Astrid Lie forteller om livet på Øvre Strai og Lian. 3. Olav Benestvedt om opprettelsen av skolemusikken i Torridal 4. Arne Augland forteller om Saga på Augland. Alle filmene er laget på slutten av 1980 - årene . Gå inn på YouTube og søk på Torridal Historielag eller på linken https://www.youtube.com/

01/09/2025

Det første møtet denne høsten i historielaget er onsdag 24.september kl. 19.00 i kirkekjelleren.. Da får vi besøk av Tor Punsvik, som vil fortelle om Otra fra Torridal til byen. Mange forbinder ham med miljøvern i vid forstand. Denne gangen tar han oss også med på en vandring i elvas historie med alt hva det har hatt å si for Torridal.

TA EN TUR TIL TORVEHistorielaget har fornyet infotavlene på Torve i sommer. Som mange vet, har hærverk vært et stort pro...
09/08/2025

TA EN TUR TIL TORVE
Historielaget har fornyet infotavlene på Torve i sommer. Som mange vet, har hærverk vært et stort problem. Nå håper vi tavlene skal få stå i fred og at folk får glede av de flotte gamle bildene og tekstene om samlingsstedet Torve .

STENGING AV BROENEHistorielaget er sjokkert over stengingen av broene på Hagen og Haus. Dette rammer bygda mer enn noe a...
22/06/2025

STENGING AV BROENE
Historielaget er sjokkert over stengingen av broene på Hagen og Haus. Dette rammer bygda mer enn noe annet , men vi må ikke gi opp - fornuften er nødt til å seire !
Et lite historisk tilbakeblikk viser at alt i 1911 ble broplaner mellom Hagen og Augland lansert. Selv om Sødalsveien ikke kom før i 1923, ble det alt i 1911 argumentert for bro i den hensikt å knytte bygda sammen. Jubelen var derfor stor da hengebroa på Hagen ble åpnet St.Hans 1947. Som bildene viser var oppslutningen stor da daværende ordfører Syvert Messel i pøsende regn klippet snora mellom øst og vest i Torridal. Søren Hagen tok den første rideturen. Broa skulle tåle en hest og ei ku.
Vi er noe usikker på åpningen av Haus-broa, men mener det var i 1949. Det vil vi gjerne ha kommentar til.
Historielaget oppfordrer alle til å møte på folkemøtet på Mosby Oppvekstsenter .
Rettighet fotos : Kari Hagen Nielsen
Tekst: Anders Benestvedt

En sprek gjeng med elever fra 4. trinn på Mosby Oppvekstsenter besøkte nylig  lokalmuseet i Torridal. 33 elever, ledet a...
13/06/2025

En sprek gjeng med elever fra 4. trinn på Mosby Oppvekstsenter besøkte nylig lokalmuseet i Torridal. 33 elever, ledet av lærerne Charlotte Høiåsen Salvesen og Elise Moland Hansen kom syklende i styrtregn til omvisning i museet i Torridalsstova. Lærerne hadde forberedt besøket godt med diverse oppgaver, og dette bidro sterkt til en meningsfylt skoletime. Fra Historielaget bidro Ivar Breland, Tor Breland , Anders Benestvedt og Svein Eriksen og de hadde mye å fortelle til de nysgjerrige 4.klassingene.

Adresse

Hommeren 78
Kristiansand
4618

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Torridal historielag legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Praksisen

Send en melding til Torridal historielag:

Del

Share on Facebook Share on Twitter Share on LinkedIn
Share on Pinterest Share on Reddit Share via Email
Share on WhatsApp Share on Instagram Share on Telegram