12/02/2026
Hᴠᴏʀ ғᴏʀᴛ ʟøᴘᴇʀ ᴅᴜ?
Den siste uka har jeg kjent at livet har gått litt for fort🏃🏻♀️
Mye å håndtere. Mange ting som har krevd meg. Jeg har gjort det jeg skulle, fulgt opp, vært til stede – men jeg har ikke helt hatt meg selv med.
Det er en spesiell følelse, det der. Å fungere på utsiden, men kjenne at innsiden ligger noen skritt bak.
Og når jeg merker det, vet jeg at jeg må hente meg inn.
I boka mi Livets puslespill skriver jeg om pausestedet – det stedet du kan oppsøke når tempoet blir for høyt. Ikke for å rømme, men for å regulere. For å lande. For å vente på deg selv.
Denne uka har jeg brukt mitt eget verktøy.
Pausestedet mitt har vært skogen. Turene med hunden. Stillheten mellom trærne. Den jevne rytmen av skritt mot bakken.
Jeg har lagt meg tidlig. Sovet mer. Sagt nei til det som kunne vente. Startet mykt i stedet for å presse meg selv videre.
Ikke løpt raskere.
Ikke tatt meg sammen.
Men vært raus med meg selv.
For noen ganger trenger vi ikke mer disiplin.
Vi trenger mer omsorg.
I boka deler jeg noen enkle steg for å finne og bruke pausestedet ditt:
✨ Ta deg tid til å lete. Hvor trives du best? Ved vannet, i skogen, på en benk i parken? Det finnes ingen fasit – du kjenner det når du finner det.
✨ Lytt til kroppen din. Føler du deg roligere? Puster du lettere? Kroppen forteller deg ofte mer enn tankene.
✨ Bruk det jevnlig. Ikke bare når det stormer, men som en naturlig del av hverdagen.
✨ Slipp taket når du er der. Ingen krav. Ingen prestasjon. Bare vær.
Vi er ikke ment å være på hele tiden.
Hvis du kjenner at du har løpt litt fra deg selv i det siste – kanskje denne helgen kan være en invitasjon til å roe ned tempoet. Sove litt mer. Gå en tur. Puste dypere.
Og vente på deg selv🫂
Det er akkurat det jeg skal bruke helgen på🙏🏻🌲
Roe helt ned - så jeg finner meg selv igjen❤️