25/11/2025
I et samfunn der mange snakker varmt om inkludering, men samtidig raskt plasserer folk i båser, er det lett å miste troen både på seg selv og fellesskapet. «Gapestokken» finnes fortsatt, bare i nye former: kommentarfelt, sosiale medier, og «hviskende» nettverk der stigma og rykter får leve fritt.
Midt i dette trenger vi kameraderi – ekte mennesker som ser deg, ikke gjennom filtrene til andre, men gjennom hvem du faktisk er. Autentisitet handler ikke om å være perfekt; det handler om å være ærlig, hel og menneskelig. Når vi lar unge mennesker være nettopp det, og når vi tør å tro på dem før de har rukket å bevise seg, skjer det noe stort: De begynner å tro på seg selv også. Vi trenger færre fasitsvar og flere åpne dører.
Unge mennesker trenger ikke én sannhet, de trenger rom til å finne sin egen. De trenger voksne som ikke låser dem fast i et rykte, en feil eller et øyeblikks svakhet, men som ser potensial og muligheter. Alle David historier starter med at noen velger å stå opp mot Goliat selv om oddsene virker håpløse. Det er kanskje nettopp slik et samfunn endres? Ikke gjennom store taler eller perfekte planer, men gjennom små, modige valg? Der noen sier «Jeg tror på deg» når verden sier det motsatte.
Gi barn og unge en sjanse. Gi dem så mange de trenger for å lykkes. Vi vet aldri hvilken kamp andre går gjennom, eller hvor nær de er ved å gi opp. Det eneste vi kan gjøre, er å ikke være en dør som smeller igjen, men en hånd som holder fast. Aldri gi opp verken på deg selv eller på andre.
Det er sånn vi bygger et samfunn med plass til alle.
♥️
