Alexandra Varvik - terapi og veiledning

10/09/2025

I dag er det verdensdagen for selvmordsforebygging.

De offisielle tallene fra SSB sier at det var 727 mennesker i Norge som tok sitt eget liv i 2024, dette er det høyeste tallet siden 2000. I tillegg til dette tallet finnes det også mørketall. Selvmord kan i noen tilfeller se ut og bli registrert som en ulykke - bilkollisjon, drukning, overdose.

Sannheten er at akkurat nå i dette øyeblikket er det mange mennesker som har det vondt og som ikke ser en annen utvei enn selvmord. De er nærmere enn vi tror, vi går muligens forbi noen av dem på gata, står sammen i køen i butikken eller kjører ved siden av dem i trafikken, det kan også være at vi kjenner noen av dem personlig.

Jeg tør å påstå at om du som leser dette er en godt voksen person har du mest sannsynlig også hatt en eller annen tung periode i livet der tanken på å avslutte alt har streifet deg. Det er nemlig ikke uvanlig å leke med denne tanken om hvordan det ville vært å avslutte alt en gang for alltid når livet gjør mest vondt og vi føler oss mest ensomme.

De fleste av oss klarer å håndtere og ta bort denne tanken enten selv eller med hjelp av andre - vi har eller finner fram til nok grunner til å leve videre. Men selv om det er stor avstand mellom å ha en tanke om selvmord og å begynne å planlegge selve handlingen, begynner det alltid med en tanke. Minst 727 av oss klarte ikke å håndtere denne tanken i fjor.

Det gjør vondt å se på den nådeløse statistikken og forstå at mange av oss ikke kommer til å klare å håndtere den i år heller. SSB viser at tallene har holdt seg stabile i lang tid - det skjer i overkant 650 selvmord i Norge hvert år.

Politikere ser ut til å være bevisste på dette og prøver å gjøre sitt gjennom å implementere forskjellige forebyggende tiltak.

Men spørsmålet er: Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre?

Jeg tenker at vi kan gjøre et par relativt små ting som kan bety veldig mye for andre. Om vi alle gjør en liten innsats i denne retningen kan vi til sammen gjøre en større forskjell og forhåpentligvis påvirke disse tallene.

1. Ta kontakt først - foreslå til en kollega å ta en lunsj sammen, inviter naboen til å gå en tur, ta med en bekjent du møter helt tilfeldig på gata på en kopp kaffe.

Vi er sosiale vesener. Vi formes ikke bare i relasjoner med andre mennesker - vi trenger andre for å føle oss lykkelige. Lykke kommer gjennom å være i levende kontakt med andre. En slik kontakt gir veldig mye - blant annet opplevelsen av å se og bli sett, mot til å være sårbar og åpen, mulighet til å møtes i det å være uperfekt, anledning til å gi og ta imot støtte.

Når livet er tøft isolerer mange mennesker seg fra omverdenen. De som har det vanskelig har problemer med å ta kontakt først og be om hjelp. Derfor må vi som har en god periode i livet se og ta initiativ, spesielt med de som aldri tar initiativ selv, de som ikke deltar i sammenkomster og aktiviteter, de som unngår kontakt. Når vi spør noen andre om å tilbringe tid sammen med oss viser vi at de er viktige for oss, at vi bryr oss. Bare dette alene kan oppleves som en stor forandring for den som føler seg isolert og ensom.

2. Tør å nevne i hvert fall en ting som ikke er så enkel i livet ditt akkurat nå når du snakker med andre.

I min terapeutiske praksis møter jeg stadig mennesker som forteller at selv om de har mange venner eller stor familie har de allikevel ingen de kan snakke med om vanskelige ting, om smertefulle følelser, om tunge og vonde opplevelser.

I samfunnet vårt er vi vant til å snakke med hverandre om det som går bra og ikke nevne det som er vanskelig. Vi vil ikke være til bry, vi vil ikke at de andre synes synd på oss, vi vil ikke innrømme at vi er mindre lykkelige, mindre suksessfulle enn alle de andre rundt oss ser ut til å være. Det å klare seg selv og ikke be om hjelp begynner å få en høy status - jeg trenger ingen, jeg er selvstendig. En slik strategi kan fungere bra helt til den slutter å fungere, ofte med et stort smell - utbrenthet, depresjon, panikkanfall, selvmordstanker.

Sannheten er at fra tid til en annen gjør livet skikkelig vondt.
Smerte, sorg, skuffelse er en del av livet på lik linje med glede, lykke og håp. Ingen av oss kommer til å unngå å kjenne på å ha det vondt, å møte vanskeligheter eller motstand i løpet av livet.

Hva med å bli et eksempel og vise i praksis at det går an å snakke om vanskelige ting også? Det kan hjelpe den andre å dele med deg i retur. Deling og opplevelsen av å bli hørt kan redusere det innvendige psykiske presset og kan få oss til å se lysere på virkeligheten.

Så jeg vil gjerne foreslå en challenge - la oss i løpet av uken ta initiativ og ha en god samtale med en person som vi vanligvis ikke snakker så ofte med. Når vi gir av oss selv til de andre blir vi ikke fattigere - vi blir rikere fordi gode gjerninger pleier å smitte over på de rundt oss.

Selv om du bare har en lite dråpe raushet; gi den gjerne videre til noen andre. Havet består av mange små dråper. Å bli smittet av raushet kan forandre verden, la oss starte den beste epidemien menneskeheten noen gang har sett - raushetsepidemi ❤️

24/03/2025

Har du noen gang tenkt over hvilket dyr eller hvilken fugl som best beskriver hvordan du føler deg i livet akkurat nå?

🐰Er du en hare, alltid på vakt, klar til å løpe fra situasjoner som føles utrygge? Kanskje du prøver å være usynlig, tilpasse deg og unngå konflikter.

🦁Eller er du en løvinne, trygg i deg selv, med en rolig kraft som gjør at du står støtt i dine valg? Du vet hva du trenger, setter sunne grenser og hviler uten dårlig samvittighet.

Tenk et øyeblikk... Hvilket dyr eller hvilken fugl ligner mest på deg akkurat nå? Og hvilket dyr ønsker du å være i fremtiden?

✨Metaforer er kraftfulle! De kan gi innsikt i hvordan du ser deg selv og livet ditt akkurat nå – og vise deg hvilken retning du ønsker å gå.

I mitt terapeutiske arbeid bruker jeg ofte denne øvelsen med klienter, og den gir dype refleksjoner og overraskende erkjennelser.
For når du setter ord på det du føler med en metafor, får du plutselig en ny forståelse av deg selv.
Når du ser tydelig hvor du er og hvor du vil, blir det lettere å ta stegene som fører deg dit.

Tør du å utforske hvem du er i dag - og hvem du vil bli? ☀️

06/03/2025

Litt om meg - long story short 🙌😉
Velkommen til å følge meg!
Her deler jeg om:
☀️Selvfølelse og hvordan alt i livet vårt er avhengig av den
🛑 Selvsabotering og hvordan vi ubevisst stopper oss selv
💃 Kroppens klokskap og hvor mye kraft den har
💫 Tips og råd om hvordan ta styring i sitt eget liv og nå drømmene sine

15/01/2025

Det var en gang ei jente som tidlig i livet lærte at hun måtte noe hele tiden.

Da hun var bitte liten oppdaget hun at hun måtte spise og sove, selv når hun ikke ville, for å ikke gjøre mamma bekymret.

Da hun ble litt større lærte hun at hun måtte være flink i idretten for å gjøre pappa fornøyd.

Da hun kom inn i tenårene skjønte hun at hun måtte bli slankere for å få likes hos gutter.

Dessuten måtte hun være blid og sosial hele tiden for å bli likt av venner.

Ikke minst måtte hun helst få bare 6-ere og etterhvert A-er for å gjøre foreldrene sine stolt.

Da hun begynte å jobbe forsto hun fort at hun måtte overlevere for å bli anerkjent av sjefen.

Da hun fikk barn forsto hun at hun måtte være på en bestemt måte for å bli sett på som en god mor.

Årene gikk og jenta var super flink til å lære, forstå og oppdage hva mer hun måtte i livet.

Det eneste som hun ikke klarte å skjønne var hvorfor hun var så sliten hele tiden, hvorfor den klumpen i halsen bare ble større og større, hvorfor hun hadde uutholdelige smerter i ryggen og hvorfor hun gruet seg hver eneste morgen til å stå opp.
Hun gjorde jo alt hun måtte.

Denne historien med noen variasjoner hører jeg ofte på terapi-rommet mitt.

Kanskje du kjenner deg igjen i denne jenta?

Kanskje du også tenker at du må veldig mye for å bli likt av andre?

Kanskje du også ikke forstår kroppens signaler og ignorerer dine egne behov og ønsker?

Det trenger ikke å fortsette sånn.

Det er mulig å komme deg ut av prestasjonsjaget, lære å lytte til din egen indre stemme og begynne å prioritere deg selv!

Det er aldri for seint å si opp statist-rollen og bli regissør i ditt eget liv 🧡

14/01/2025

Livet skjer i kroppen din 🧡
Det kroppen din sanser, føler, fornemmer i øyeblikket er selve livet som går gjennom deg. Å la kroppen uttrykke seg fritt, å la den vise deg hva du trenger, å stole på den, å lytte til den er selve essensen av å være levende, å være ekte deg.
Den dagen du lar dette skje er den dagen du blir virkelig fri 💫

10/08/2022

RelasjonsLab er her for deg når du har det vanskelig, står i utfordrende situasjoner i livet eller trenger støtte til å bearbeide følelser, finne en retning eller ta et valg.
Jeg er utdannet gestaltterapeut MNGF og tilbyr individuell samtaleterapi for ungdom og voksne og veiledning og kurs for par og foreldre.
Jeg tar imot klienter både på mitt kontor i Lillestrøm og online.
Du trenger ingen henvisning, det er kort ventetid og enkel bestilling på nettsiden.
Velkommen!
www.relasjonslab.no

22/04/2022

!!!

­

29/08/2021

Hvordan og når vet du at du er en god nok forelder for barna dine?
Hva er det som bestemmer og definerer det å være god nok?
Hva er det som er målet med foreldreskapet?

Er du god nok når barna dine kan oppføre seg pent og hører etter?
Er det når de får gode resultater på skolen eller på fritidsaktiviteter?
Er målet nådd når barna dine er snille og hjelpsomme mot andre?
Eller kanskje det er når de sier at de er glad i deg?

Jeg har reflektert rundt dette spørsmålet en god del og har formulert svaret som føles riktig for meg. Her i dette innlegget vil jeg gjerne dele det med deg.

Å være en god nok forelder betyr for meg å være en «go-to» person for barna mine.

Hva er en «go-to» person?

Det er den personen barna vil dele med - uansett om de har store gleder eller om de har store sorger, uansett om det de vil dele er fantastisk eller forferdelig.
Det er den personen barna velger å gå til når det stormer i livet deres eller når det er helt stille.
Det er den personen som gir dem aksept og støtte uansett hva som skjer.

«Uansett» er veldig viktig her - det innebærer at barna føler en emosjonell trygghet sammen med denne personen - det er rett og slett ikke farlig å gå til ham/henne fordi denne personen ikke blir trigget.

«Go-to» personen kommer ikke til å si noe som «Det er din egen skyld» eller «Hva var det jeg sa» eller «Du burde ha visst bedre» eller «Hva var det du tenkte» eller «Slutt med dette tullet her» eller «Sånn går det ikke an å gjøre» eller noe lignende - det er jo derfor det ikke er farlig.

Emosjonell trygghet betyr at barnet vet at ingen følelser er forbudt og ingen hendelser som har skjedd kommer til å gjøre denne personen avvisende eller dømmende.

«Go-to» personen er alltid på barnets side.

Her kommer det en mulig hindring - om man selv aldri har opplevd å ha en slik person i livet sitt for seg selv er det vanskelig å bli en «go-to» person for egne barn, man vet rett og slett ikke hvordan det føles og derfor vet man heller ikke hvordan det gjøres.

Erfaringen med å ha noen i livet sitt som tar deg imot og støtter deg uten å dømme uansett hva som skjer er helt grunnleggende for oss.

Det er denne erfaringen som lar oss akseptere seg selv og sin individualitet og utvikle evnen til å være tolerant og støttende mot de andre.

Det er denne erfaringen som gjør verden til et bedre sted.

Men hva om vi ikke var så heldige i livene våre? Hva om vi ikke har fått denne erfaringen selv? Hva om vi har lært å være raske til å reagere, bli fort trigget, begynne å dømme og lete etter hvem som har skylden?
Hva kan vi gjøre da?

Mitt svar er enkelt og vanskelig samtidig - veien er å bli en «go-to» person for seg selv.

Hvordan?

Det er her psykoterapi kommer inn på banen.

Terapeutens viktigste rolle er å være en «go-to» person for sine klienter og hjelpe dem med å finne selvstøtte - med andre ord å bli en «go-to» person for seg selv.

Det er akkurat derfor at vi ved hjelp av terapeutiske samtaler og metoder under terapien får mulighet til å fylle inn de emosjonelle og følelsesmessige behovene som vi har hatt i mange år.

Gjennom å fylle inn sin egen emosjonelle kopp får vi et overskudd til å gi til de andre.

Gjennom å bli sin egen «go-to» person får vi mulighet til å være en for våre barn.

Det er jo rene fysiske lover - om du ikke har noe selv kan du ikke gi det til de andre rundt deg som trenger det.

Jeg sier ikke at det er en enkel prosess men det er en prosess som har kapasitet til å forandre livet ditt og livet til dine nærmeste.

Jeg selv, gikk gjennom denne prosessen for en stund siden og nå deles hele livet mitt i «før» og «etter».

Jeg har min egen terapeutiske praksis og tar gjerne imot deg som trenger og ønsker å gå gjennom denne prosessen av å finne selvstøtte.

Jeg blir da gjerne din «go-to» person 😊

Bestill din time allerede nå på: www.relasjonslab.no

Velkommen! ☀️