Juma Iraki

17/11/2025

Noen ganger trenger kroppen et tegn på at du står opp igjen. Et fysisk spor som viser det ordene ikke rommer. For noen er blekk ikke pynt, men en måte å rydde i det som er tungt og bære det på sin egen måte. ✍️❤️

15/11/2025

TV-profilens foreldre overlevde krig og flukt – så mistet de barnebarna

I mange år har den tidligere NRK-journalisten dekket verdens konflikter. Nå forteller hun for første gang om sin egen families dramatiske reise fra Palestina til Norge.

I mange år har den tidligere NRK-journalisten dekket verdens konflikter. Nå forteller hun for første gang om sin egen families dramatiske reise fra Palestina til Norge.

03/11/2025

Deshi Basara – Reis deg

Det finnes smerte som aldri slipper taket. Tap som ikke kan forklares. Jeg vet det, for jeg har kjent det. Som et bunnløst hull det er vanskelig å finne krefter til å komme seg ut av.

Jeg har mistet tre sønner. Mikael. Gabriel og Noah. Tre navn som fortsatt lever i hjertet mitt, selv om verden ble stille rundt meg.
Jeg har kjent mørket helt inn i sjelen. Jeg har ropt uten lyd. Jeg har bedt når jeg ikke hadde krefter til å be.

Men troen, den har aldri forlatt meg. For selv i det mørkeste, finnes Gud der. Ikke alltid med svar, men alltid med nærvær.

“For sannelig, med vanskeligheter kommer lettelse.” (Koranen 94:6)

Lettelsen er ikke at sorgen forsvinner. Den er at jeg fortsatt står. At jeg fortsatt tror. At jeg fortsatt reiser meg.

Jeg reiser meg. Ikke for å glemme. Ikke fordi smerten er borte. Men fordi jeg må. Fordi kjærligheten til dem jeg mistet fortjener at jeg fortsetter.

Jeg har lært at livet gir oss prøvelser. Og et stille kall om å reise seg – uansett.

Så jeg reiser meg. Ikke fordi jeg håper alt blir lettere. Men fordi jeg nekter å bli liggende.

Jeg reiser meg når alt føles umulig. Når troen rister, men ikke faller. Når hjertet blør, men fortsatt slår.

Jeg reiser meg.

Igjen.

Og igjen

Og igjen.

Helt til hjertet mitt slutter å slå.

Deshi Basara – Reis deg.

Selv når du ikke lenger vet hvordan ❤💙

02/11/2025

MIKAEL 13 ÅR 💙❤️🤍

Hei Mikael,

I dag skulle du blitt 13 år, gutten min.

Tenk at du skulle vært tenåring nå. Jeg ser for meg hvordan du hadde vært. Høy, trygg, med det samme varme smilet og det gode hjertet som alltid tenkte på andre før deg selv. Du var ikke bare sønnen min, du var bestevennen min, lyset mitt og stoltheten min.

Jeg tenker mye på deg og Gabriel sammen. To brødre som var uatskillelige. Du passet alltid på ham, og jeg vet du fortsatt gjør det. Og nå har dere også fått lillebror Noah hos dere, den lille som aldri rakk å åpne øynene sine eller puste i denne verden, men som kom til dere i fred og kjærlighet.

Tre brødre. Tre engler. Tre deler av hjertet mitt.

Noen dager føles savnet så tungt at det nesten tar pusten fra meg. Men da minner jeg meg selv på Guds ord:
«For sannelig, med vanskeligheter kommer lettelse.» (Surah ash-Sharh 94:6)

Og jeg vet at Gud gir ikke et menneske mer enn det kan bære. (Surah al-Baqarah 2:286)

Jeg tror Gud fant meg fortapt, og veiledet meg. (Surah ad-Duha 93:7) gjennom dere. Gjennom kjærligheten, minnene og troen.

For selv i den dypeste sorgen har vi funnet styrke til å reise oss ikke fordi smerten ble mindre, men fordi kjærligheten ble større.

Jeg savner deg, Mikael. Jeg savner Gabriel og Noah. Men jeg vet vi skal møtes igjen, på et sted uten tårer, uten sorg, uten tid, uten avstand, men bare fred, glede og da skal vi være sammen for alltid.

Gratulerer med dagen, gutten min 💙

Pappa elsker deg, Gabriel og Noah uendelig, ubetinget og for evig tid ❤️🤍💙

31/10/2025

❤️🤲Et lite liv, en evig sjel

Sannelig tilhører vi Gud, og til Ham skal vi vende tilbake.” (Surah al-Baqarah 2:156)

Et lite hjerte som slo, men aldri rakk å slå her i verden.

Et liv som aldri fikk puste, men som likevel fylte rommet med kjærlighet. Han kom stille og like stille dro han igjen.

Men i stillheten etterpå ble kjærligheten større enn noen ord kan romme.

Et barn som forlater denne verden for tidlig, forlater den ikke forgjeves. Alle barn fødes rene, uten synd og uten feil. Når et barn dør, vender det direkte tilbake til vår
Skaper, omgitt av lys, fred og kjærlighet.

Han vil alltid være en del av familien vår.

Hans brødre i dette livet Odin og William bærer minnene om ham videre i hjertet sitt, mens hans brødre i paradis, Mikael og Gabriel tar imot ham med varme, der tiden står stille og alt er fred.

Livet minner oss om at selv i tap finnes en dyp mening, og at kjærligheten aldri dør, den bare forandrer form.

For selv om tårene renner og hjertet sørger, bærer det også vissheten om at dette lille livet, vil forbli en del av oss. I minner, i stillhet og i kjærlighetens evige rom.

Et lite liv som aldri fikk vokse her på jorden, men som for alltid vil leve i hjertene til dem som ventet på ham, elsket ham og aldri vil glemme.

Kjærligheten ble ikke mindre, den ble bare stille. Og i den stillheten finnes evigheten.

Hvil i fred Noah «Lillebjørn» 27.10.2025 ❤️🐻

16/10/2025

Flukten fra Palestina

Mine to søstre og jeg vokste opp med en trygg og innholdsrik barndom i Norge. En sterk kontrast til hvordan livet var for våre foreldre som palestinske flyktninger i Libanon, preget av flukt, krig og fattigdom.

Mange av barndomsminnene mine er fra når vi satte oss alle fem i den slitne, røde Volvoen til pappa og dro på langtur. På kassettspilleren gikk Um Khaltom og Fairuz til stor frustrasjon for oss barna.

Turene endte ofte hos «Onkel Aziz», som hadde en gård i Rygge. Dette var møtepunktet for mange palestinske familier i en årrekke, et sted med dans, musikk, mat og latter. For oss barna var det et eventyr, og vi kalte det «huset med det rare i».

I dag er disse turene de fineste minnene jeg har. Når jeg setter ut på mine egne bilturer nå, er det ofte Fairuz og Um Khaltom som spilles, og jeg blir tatt rett tilbake til den følelsen.

Som flyktninger i Norge på 80- og 90-tallet gjorde mamma og pappa en fantastisk jobb med å integrere oss i det norske samfunnet, samtidig som de passet på at vi aldri mistet røttene våre. I voksen alder forstår jeg hvor viktig det var at de dokumenterte, fortalte og delte kultur og musikk fra hjemlandet.

Vi ble stadig minnet om hvor vi kom fra, og hvor heldige vi var som fikk vokse opp i trygge, fredelige Norge. Det gjorde oss bevisste på å verdsette mulighetene våre og på å bidra tilbake.

Nøkkelen lå i å finne den rette balansen mellom å bevare identitet, kultur og å lære et nytt språk, tilpasse seg et nytt land og nye verdier.

Men for at integrering virkelig skal lykkes, må man også få en sjanse. Noen som ser potensialet ditt, og som tør å satse på deg. Der har mine søstre og jeg vært heldige, vi har fått denne muligheten på hver vår arena.

Mange forbinder flyktninger med fattigdom, sårbarhet og byrder for samfunnet. Men bak historiene om flukt finnes det også ressurser, kompetanse og vilje. Alt som trengs, er at noen åpner døren og tror på oss.

Jeg er utrolig stolt av min kjære storesøster, Rima, som nå har skrevet boken Flukten fra Palestina – vår familiehistorie. Hun har brukt ett år på dette prosjektet, og ingen kunne fortalt den historien bedre.

Boken viser krigens konsekvenser gjennom tre generasjoner på flukt, og hvordan storpolitikk griper inn i enkeltmenneskers liv.

Den handler om oppbrudd, om stadig å måtte slå nye røtter, og om håp, motstandskraft og identitet.

Jeg er så stolt av deg Rima ❤️

📖 Flukten fra Palestina kan kjøpes her: https://til.ark.no/fluktenfra

15/10/2025

Gabriel 7 år 💙❤️

I dag skulle du blitt 7 år gammel. Like gammel som din bror Mikael rakk å bli. Jeg lurer ofte på hvordan du hadde vært som 7-åring?

Hvilken idrett hadde du drevet med?
Hvilket lag hadde du heiet på?
Forstod du at Batman er bedre enn Spiderman?

For foreldre er barnas bursdager noe som vanligvis feires med glede, latter og samvær, men disse dagene har blitt blant de vanskeligste å komme seg gjennom for pappa.

Du var en aktiv, blid, fornøyd, til tider sta, bestemt og fryktløs liten gutt. Jeg pleide å si at du var en stor mann i en liten kropp. “Halvmetern”, som de kalte deg i barnehagen. Du hadde en egen evne til å fylle rommet med liv, og det er et tomrom som aldri vil kunne fylles igjen.

Om jeg kjenner etter hardt nok, kan jeg fortsatt høre latteren din, se smilet ditt, og kjenne de varme klemmene dine. Men det jeg savner aller mest, er å se deg løpe mot meg mens du ropte “Pappa!”.

Den 19. juli 2020, da dere ble revet bort, lovet jeg meg selv én ting: Dette kunne ikke være slutten for Mikael og Gabriel. Dere skulle få leve videre gjennom noe som kunne gi mening.

Nå har du og broren din deres egen stiftelse som gleder mange barn og unge. Gjennom Erkeengler Fondet har dere gitt barn som ellers ikke har økonomisk mulighet til å delta i idrett, en sjanse til å oppleve mestring, tilhørighet og glede.

Siden oppstarten har dere delt ut rundt 1,5 millioner kroner, og bare i år har dere hjulpet 289 barn. Samfunnsgevinsten av dette arbeidet er beregnet til nær 30 millioner kroner – gjennom forebygging, inkludering og redusert behov for offentlige tjenester.

Dette er Mikael og Gabriels ettermæle i tall.
Dere lever videre i hvert eneste barn som får mulighet til å være en del av et lag, i latteren på trening og i gleden av å mestre noe nytt.

Små føtter setter dype spor.
Du er dypt savnet, men du fortsetter å forandre verden – ett barn om gangen.

Gratulerer med dagen, Gabriel 💙❤️
Pappa elsker deg veldig høyt ❤️

12/10/2025

Hun har lært meg at styrke ikke alltid handler om å kjempe, men om å stå.

Om å bli, når alt annet sier gå.

Hun har stått ved min side i mørke rom, og minnet meg på lyset jeg en gang hadde.

Det er ekte kjærlighet 🐻❤️🐱

11/10/2025

I’m fine ❤️💙

08/10/2025

Når lysene skrus av blir det mørkt.

Jeg har bodd nesten hele livet mitt på Lørenskog. Dette er hjemmet mitt. Derfor gjør det vondt å se at kommunen vurderer kutt som rammer barn og unge – de som trenger fellesskapet mest.

Når man kutter i fritidsklubber, SFO, Utekontakten og Aktivitetshuset Volt, tar man bort trygge møteplasser. Arenaer der barn og ungdom blir sett, møtt og inkludert.

Samtidig viser politiets tall at ungdomskriminaliteten øker. Vi vet at utenforskap er inngangsporten til problemer – ikke løsningen på dem.

Forebygging handler ikke bare om godhet. Det er økonomisk fornuft.
KS sitt “Utenfor-regnskap” viser at hver krone investert i forebygging kan spare samfunnet 20 kroner.
Én ungdom som faller varig utenfor kan koste samfunnet opptil 20 millioner gjennom livet.

Gjennom arbeidet i Stiftelsen Erkeengler ser vi hvor mye trygghet, mestring og fellesskap betyr. Men frivilligheten kan ikke bære dette alene. Vi må stå sammen – kommune, næringsliv, frivillighet og innbyggere.

💡 Det finnes alternativer:
1️⃣ Eiendomsskatt med bunnfradrag – 91 % av norske kommuner har det allerede.
2️⃣ Kutt byråkrati før barn.
3️⃣ Sambruk av lokaler med frivillige.
4️⃣ Tverrfaglige team for oppfølging av utsatt ungdom.
5️⃣ Bevar SFO, ishall og fritidstilbud – tenk nytt, ikke mørkt.

Vi kan ikke spare oss ut av utenforskap.
Vi kan ikke kutte oss til trygghet.

Lørenskog må tenne lyset igjen – ikke bare i gatene, men i livene til de unge som vokser opp her. ❤️

03/10/2025

Savnet etter hverdagen ❤️

Det er rart hvordan hverdagen, som en gang føltes så vanlig og rutinepreget, kan bli det man savner mest. Lydene av små føtter som løp gjennom huset, latteren som fylte rommene, de endeløse spørsmålene, alt det som gjorde livet rikt og fullt.

Da jeg mistet Mikael og Gabriel, mistet jeg ikke bare barna mine. Jeg mistet også hverdagen som vi delte. Den trygge følelsen av å være en familie, av å ha en mening, en oppgave, en fremtid sammen. Hjemmet ble stille. Stillheten ble nesten uutholdelig, fordi den minnet meg om alt som ikke lenger var der.

Savnet er ikke bare av dem som personer, men av hele livet rundt dem. De små øyeblikkene. en klem, et smil, et “pappa” ble til minner i stedet for virkelighet.

Kjærligheten til Mikael og Gabriel vil alltid være større enn smerten. Den bærer jeg med meg, hver dag, i alt jeg gjør. Savnet tar aldri slutt, men det gjør heller ikke kjærligheten ❤️