02/09/2025
HVOR MYE AV MIN SANNHET HAR JEG LOV TIL Å EIE?
Jeg er en person som liker å være åpen og ærlig. Men hvor åpen og ærlig har jeg lov til å være?
Hvis jeg hadde hatt et liv som var A4, ville det nok vært enklere.
Jeg vil så gjerne få være hele meg og eie min sannhet, og dele av livet mitt, med andre som er rundt meg. Men det er ikke enkelt når andre ofte har et normalitetsbegrep som er langt fra mitt.
Her om dagen søkte jeg på en jobb innen sikkerhet og forklarte at rullebladet mitt er reint som ei stripe. Sikkert ikke så lurt..🤔 Men nå får jeg ikke den jobben uansett, for all den arbeidserfaringen jeg har, som kunne gjort meg skikket til å få jobben, er jo udokumentert. Det er egentlig ganske kiipt!
(For øvrig, så er jeg ikke frisk nok til å jobbe enda, men noen ganger utlyses det stillinger som jeg ikke klarer å la være å søke på..)
En gang i tiden var jeg en 11 år gammel gründer, men hva hjelper vel det, når «firmaet» ble kalt «. . . . . .’s lille hasjimport»?
Å smugle har jeg gjort siden jeg var liten. Da bar mange av oss små, fra sårbare familier, sekker for andre, på vei hjem fra Danmark.
Senest i fjor ble jeg headhuntet for en lignende oppgave, men da ble jeg som en ål, og snodde meg unna. Jeg ser at det å være skilt, gjør meg sårbar, jeg må være forsiktig!
Det har alltid vært en del av meg, som har levd et liv, på den «riktige» siden av loven, men hvem er jeg, når jeg nå tar inn alt det andre? Kan jeg klare å være ikke kriminell?
Hva skal jeg presentere meg som? Hvor mye skal jeg dele? ..og til hvem?
Og når det gjelder de forholdene jeg vokste opp under, er jeg villig til å være med på å feie ting under teppet lenger? Er det riktig å dekke over pedofili for å spare familiemedlers rykte?
Jeg synes ikke det! ..men det er det tydeligvis mange andre som synes! Her har jeg betalt en høy pris for min åpenhet, i tillegg til den prisen jeg betalte som et barn og som jeg fortsatt betaler som en skadet voksen.
Åpenhet koster skjorta!
Men jeg tror at, «å late som at alt er greit», koster mer..🤷🏽♀️

