17/11/2024
Om ″Det Franske Compagniet″ på Østerland Laksefiskeri.
Fra slutten av 1700 har Østerland Fiskeri vært delt inn i fire notlag, også kalt for Compagnie. Disse Compagnie var : Borger Not, Franske Not, Norske Not og Grå Not.
Guttorm Olsen Ihme (1864-1949) skrev dette i sin fangstdagbok om de fire Companier på Østerland :
″Det er fire notlag på Østerland: Berge Not, eller som det i det daglige kaldes Det Franske Compagniet, De Grå, Borgene og de Norske. Hvor disse navne er kommet fra kan ingen sie. Eller ingen af de gamle oplyser om hvordan disse navne har sin opprinnelse″.
″Det Franske Compagnie″ går i dag under navnet ″Berge not″.
Historien rundt eierforholdet for laksefiske på Østerland, Malmø Not og Nua er delvis kjent, men komplisert. Det er skriftlige kilder tilbake til 1500 tallet.
Gårdene rundt Mandalselvas utløp på Østerland og Vesterland (Halshaug, Ime, Jaabæk, Skinsnes, Møll m.m.) var i middelalderen del av Asdals godset ved Arendal, eid av Fru Eline til Asdal og hennes datter Sigrid.
I seinmiddelalderen hadde flere store gårder på Agder nå overtatt mange av fiskepartene på Østerland. Mot slutten av 1600 tallet var oppdelingen så innviklet, at eierne måtte ha lokale representanter som tok vare på deres interesser.
Det var også slik at mange bønder satte sine lakserettigheter i pant til Byborgene, og som de senere ikke klarte å innløse, med det resultat at lakserettigheter forsvant ut av gårdene. I1690 var verdien av lakseeksporten fra tolldistriktet Mandal like stor som utførsel av trelast var verd. Laksen ble eksportert speka, tørka, røykt og salta.
En av de meste kjente byborgerne var Tørris Christensen Nedenes, "Laksekongen" og "Kongen av Mandal". Tørris var født 10.mai 1664 på Nedenes Kongsgård i Arendal. I 1684 blir han gift med Karen Mortensdatter Als fra Bodene i Mandal. Karen var datter av Morten Als og Cathrina Geertsdatter. Tørris bodde på Østre Berge i sin ungdom, der var han plassert hos Oluf Lauritzen Berge (1605-1681) for å lære handel og forretningsskikk. Tørris Christensen Nedenes kjøpte Halshaug gård i 1702, samt gårder på Jåbekk, Ime og Skinsnes. Med disse gårdene fikk han lakserettigheter i elva og ved elvemunningen på Østerland. Tørris Christensen Nedenes var dermed en stor eiendomseier både på østsiden og vestsiden av Mandalselva.
Tørris Christensen Nedenes døde i 1721.
Siden det var fire fiskerier på Østerland, eller notlag, så var fisket delt i 4 parter. Hvert lag eier 16 parter, totalt 64 parter. Det falt 4/16 på hver fisker eller gård. Om noen så hadde 1/16, så fisket han hver fjerde fiskedag.
Historien bak det ″Det franske Compagnie″ starter i Holum med Christine Cathrine Lauritsdatter Undal (1662-1745). Hun var datter av Laurits Andersen Undal (1631-1703), som var Lagmann i Holum fra 1655 til 1703.
Laurits Andersen Undal ble gift i 1655 med Marta Augustinusdatter, som var datter av den forrige lagmann i Holum, Augustinus Olufsen og som hadde embetet fra 1632 til 1655.
Laurits Undal overtok den gamle lagmannsgården Holme, men ble boende i Kristiansand.
Laurits Undal eide på det meste 74 gårdparter på forskjellige steder, mange av de med fiskerettigheter langs Mandalselva. Laurits Undal drev også sagbruk på Holmegård, Fiskå og i Hannevika.
Noen av disse eiendommene fikk han i arv fra sin kone Marta, og i 1661 var Laurits Undal ansett som den nest rikeste borger i Kristiansand.
Inn i denne velstående familien spaserer den unge offiseren Pierre de Ferry (1660-1730) fra Brabant i Frankrike inn og gifter seg med datteren Christine Cathrine Lauritsdatter (1664-1745) i 1685.
Den vellykkede Major Pierre de Ferry blir i 1707 kommandant over Kristiansand og Fredriksholm festning. Han anså seg høyt hevet over byens myndigheter, med alle sine kanoner og soldater. I 1712 bor Pierre sammen med sin kone på Augland.
Pierre de Ferry og Christine får 5 barn. Sønnen Lorentz de Ferry (1691-1757) ender opp som kommandørkaptein og overlos i Bergen. Han gifter seg med Kirstine Marthea de Fine (1700-1738), datter av sogneprest i Lom Arnoldus Montagne de Fine (1670-1719).
Et av barna til Lorentz og Kirstine, Kapteinløytnant Hans de Ferry (1723-1767), finner vi i igjen i Mandal i 1755. Han var da dimittert fra sjøforsvaret og etablerte seg som handelsborger og sagbrukseier i Mandal 28 år gammel.
Det må ha vært litt av en kar, for samme år gifter han seg med Margretha Giertsdatter Nedenes (1732-1810). Den unge Margretha er ingen ringere enn datteren til Giert Tørrisen Nedenes (1698-1759) og Karen Fridrichsdatter (1702-1779), bedre kjent som ″Giertes Kari ″.
I 1764 fikk kapteinløytnant Hans de Ferry ″Privilegium″ til å produsere og levere øl, brød og skipsproviant til innkomne skip som lå på Banken, Kleven og Tregdefjorden.
Da hans svigerfar, Giert Tørrisen Nedenes, dør i 1759 var Hans de Ferry en av Mandals fremste kjøpmann. Da hans bestefar, Pierre de Ferry døde i 1730, eide hans etterkommere før år 1800 hele 1/4 av Østerland og Malmø Laksefiskeri samt flere rettigheter oppover i elva.
De kunne med rette kalle seg for ″Det Franske Compagniet″.
Kapteinløytnant Hans de Ferry dør allerede i 1767, 44 år gammel. I 1810 dør Fru de Ferry, Margrethe Giertsdatter Nedenes, 78 år gammel. De fikk ingen barn.
Kapteinløytnant Hans de Ferry bygde sitt hus ut mot fiskebrygga. Huset hadde siden flere eiere før Mandal Sparebank overtok det i 1936. Huset ble revet i 1939-1940 for å gi plass til bankens nybygg som står den dag i dag.
Rundt 1814 går det jo ille med de fleste byborgere i Mandal og Kristiansand. Den ærverdige Nedenes slekten unngikk heller ikke krisen. Familien de Ferry solgte ut sine parter i Østerland og lakserettighetene oppover Mandalselva allerede i 1810.
Bønder fra Berge, Ime, Sandnes, Holum, Sodeland, Stusvik osv. kjøpte nå tilbake lakserettighetene som hadde tilhørt gårdene like tilbake til 1600 tallet.
Med årene ble Det franske Compagniet hetende for Berge Not.
På slutten av 1800 var følgende gårder eiere av Berge Not, som tilsvarer 4/16 av Østerland laksefiskeri :
Tønnes Caspersen Holleklev, 3/16, Gnr.40,Bnr.25 & 33. (Holleklev) Ole Guttormsen Ihme, 3/16, Gnr.40, Bnr.24 (Ime) Per Tørressen Jaabæk, 4/16, Gnr.37, Bnr.1,2 &15 (Jåbekk) Teodor Kristiansen Berge, 4/16, Gnr.41, Bnr.13 (Østre Berge) Ole Fredriksen Berge, 1/16, Gnr.41, Bnr.1 (Vestre Berge) Anders Fredriksen Berge, 1/16, Gnr.41,Bnr.2 (Vestre Berge)
Fangstene av laks på den tiden var eventyrlige. Laksekongene, som de med rette het, hadde rett på de første benken i front på venstre side i Mandal kirke.
Søren Jaabæk (1814-1894) oppga fangstoppgaven for 1884 til lensmann Simonsen. Dette året ble det fisket 1412 lakser og sveler på Østerland, med en samlet vekt på 7676 kilo. Det gir en gjennomsnittsvekt på over 5 kg pr. fisk. Salgsprisen pr. kilo i 1884 var kr. 1.10,- som innbrakte totalt kr. 8439,-. Det ville i dag (2024) ha tilsvart omtrent kr. 750 000,-.
Fra en notis i avisen Lindesnes: "Tirsdag den 6te juli 1880 var det en ualminnelig fiskedag i elvemunningen, ved det såkalte Østerlandsfiskeri." Denne dagen ble det nemlig, etter helt sikre kilder, fisket ikke mindre enn 141 laks og 517 sveler, i alt 658 fisker. Gad vite om slike florisante fisketider noen gang senere kommer igjen″.
E. Holmer Hoven skriver i sin bok ″Slik var vår barndoms hvite by″ :
″Det hendte at laksefiskerne etter endt arbeide var innom byen og fikk seg en dram eller et glass øl før de tok videre oppover elven. En gang troppet de opp på Olsens Hotel og rekvirerte brennevin. Serveringsdamen synes nok de så litt sjusket ut der de stod foran henne i langstøvler og arbeidskledd. De karene hadde visst ikke noe å betale med, tenkte hun, og gikk inn og meldte fra til hotelleieren.
″Det står noen karer her ute som vil ha brennevin, men jeg vet ikke om jeg tør servere dem noe″. Hotelleieren så ut. Og han kjente dem.
″Kjære Dem″, hvisket han.″ Det er jo laksekongene! Gi dem alt hva de vil ha″.
