"veien videre"

08/02/2026

«Morsdag og alle andre dager»

Jeg har tenkt mye på mi mamma i dag. Hun elsket meg ubetinget - jeg var heldig.
Men noen ganger syntes jeg at «mammahjertet» ble vel stort - og jeg kan høre ordene hennes; «bodn e bodn heila live».

Det var tider hvor jeg tok valg og avgjørelser med stor betydning på strak arm og slett ikke trengte innblanding og velmente råd.
Det er helt annerledes nå, og som godt voksen skjønner jeg mer av det hun mente.
Jeg gleder meg sammen med barna når det går bra - jeg bekymrer meg og kjenner på deres smerte når det er vanskelig.
Sånn er det.

Voksne barn skal ta sine egne valg, de vil lykkes og mislykkes, falle og reise seg, le og gråte - det strevsomme, herlige livet byr på alt.

Jeg hørte ei si; foreldre venter «takknemlighet» fra barna sine - barna venter et «unnskyld».
Noe å tenke på . . . ?

Jeg har tråkka feil mange ganger - å være mamma er det fineste og vanskeligste i mitt liv.

Men; uavhengig av om du er mor eller far eller ingen av delene - vi lever i relasjon til andre, på godt og vondt.
Og ordene «takknemlighet og unnskyld» kan vi alle ta med oss.

God morsdag og god søndag!

16/01/2026

«Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tel»

Disse trøstende, håpefulle, optimistiske og kloke ord fra Alf Prøysen, er min hilsen til deg i dag. Jeg trenger de - du og . . . ?

En ny dag endrer ikke vår historie, dagene vi helst vil glemme er med oss, skuffelser og tap gjør oss tvilende til nye muligheter, og vi har et nyhetsbilde som maler med mørke farger på framtidshimmelen.

Og midt i alt dette - du og jeg.
Vi er ikke prisgitt alt som har vært, vi har «blanke ark», vi har flere sjanser, vi kan endre oss, vi kan fortelle vår historie på nye måter, vi kan velge hva som skal få vår oppmerksomhet, vi kan gjøre noe annerledes enn før som igjen vil gi et nytt resultat.

Blir arket en harmonisk fargesymfoni . . . ? Neppe, det kommer mørke streker her og der, vær du sikker. Det er livet.

Men nå; spiss fargeblyantene dine og bruk de fargene som gir deg mest glede.

God helg!

28/11/2025

«Det som lyser» - poeten Helge Torvunds ord henger på stueveggen min. Jeg har vist deg det før, men det fine kan gjerne deles på nytt. På de lettspilte dagene tenker jeg ikke så mye over det - derimot; på dager med en mørkere tone får ordene en dypere klang. De kan trøste, de kan hjelpe meg til å søke, gjenoppdage og forstørre det som lyser.
Fire små ord med stor betydning.

Hva er det som lyser i ditt liv?
Er det noe du har gjemt eller glemt som kan hentes fram?
Hvilke relasjoner gjør deg godt?
Kan du gjøre mer av det som gir deg glede?

Nå er det adventskalendernes tid. Kan lukenes mysterium være å finne det som lyser . . . ?

Mine dager starter ganske likt uavhengig av årstid - men nå som det er mørkere morgener sitter jeg med min kaffekopp, tente stearinlys og følger overgangen fra det mørke til det lyse - og fra mandag vil en sjokoladelakriskule gjøre morgenstunden enda litt finere.

God, lys adventstid til deg!

10/10/2025

«Å ikke se skogen for bare trær» - dette er en vennlig påminning til deg om å løfte blikket og kikke rundt. Vil tro at du som jeg kan bli opptatt av treet som falt, greina som knakk . . . - og glemme at det er en hel skog der ute med livskraftige, friske trær som strekker seg mot lyset. Vårt detaljblikk kan begrense evner og muligheter til å se et større bilde både innenfor og utenfor veggene våre. Ett vidsynt blikk er fint å ha. God helg!

05/09/2025

«Kaféfugl» - jeg fikk uventa selskap ved kafébordet forleden - umiddelbart koselig, litt smuler spist, men ganske fort tenkte jeg; «håper du finner veien kjapt ut herfra».

Det gjorde den heldigvis - og jeg ble sittende å tenke på hva som begrenser livsutfoldelse, hva som gir luft under vingene, overblikk og livsglede.

Vi er alle fylt opp av «burde - skulle - måtte» - det får vi tidlig høre, og vi bærer det med oss enten vi liker det eller ikke. Noe er greit nok, god folkeskikk er fint det - men noe skulle vi gjerne vært foruten.
Hvor mye disse «burde - skulle - måtte» påvirker oss og de valg vi tar er ulikt, likeså hvilke konsekvenser det kan få . . . men at det er livsbegrensende - det tror jeg
Kanskje det er lurt å stoppe opp litt i dag - tenke over om det er noe gammel ballast du kan kvitte deg med . . . - sånn at du kan fly litt friere, litt høyere ? ?
Det er aldri for seint - små kursendringer kan gjøre stor forskjell.

God helg!

08/08/2025

«Augusthilsen» - Noen har hatt tidenes sommer, noen en sånn midt på treet sommer, noen en sommer som har krevd mer enn den har gitt - og kanskje for de fleste; «en litt av alt» sommer. Synd, men sant; det som er kjipt i livene våre tar sjelden sommerferie - og sommerdrømmen kan få seg en knekk og to.

Men; husker du den fine blomsterkransen jeg viste deg - den som ble et «hjerteminne»?
Jeg har samlet flere «hjerteminner» siden sist - skriver de ned i blomsterboka mi. Da kan jeg kikke tilbake og tenke; «å, ja - sånn var det den dagen» - og lar jeg tankene hvile der ei stund kan både ord, lyd, lukt, smak, stemning, berøring gjennoppleves på et vis, enda en gang.
Det er fint - noe jeg anbefaler deg og å gjøre. Som du vet; det vi gir oppmerksomhet blir større. På godt og vondt.

Så; «veien videre» er åpen for deg som trenger et sted å dele det som tynger - om det er utfordringer knyttet til det å være mor, far, bonusforelder, kjærest, pårørende - eller noe annet.
Du kan uforpliktende sende meg en mail/sms eller ringe om du lurer på om «veien videre» er noe for deg.
Kontaktinformasjon finner du på fb sida.

God helg!

26/06/2025

«Sommerhilsen» - «En krans jeg binder av gode minner og midt i kransen jeg Tone finner» - sto det i minneboka mi på barneskolen. Lite ante jeg som bekymringsløs ti år gammel jente hvor viktige minner skulle bli i mitt liv.
Rekken av navn som har plass i minnekransen er mange, noen er skrevet med store bokstaver, andre med svak, nærmest uleselig skrift; - men navnet står der - og nye kommer til.
Husker du første feriedag etter skoleårets slutt? Ukene som lå foran føltes som en evighet.
Vi hadde ikke store ferieplaner - det at dagene var «annerledes» enn det vanlige var mer enn nok.
Nostalgi . . . ? Kanskje det . . . - «Alt» var ikke bedre før - men «noe» ? Så; tenk litt på at enkle, alminnelige ting som å sitte i en armkrok og bli lest for, finne det beste klatretreet i skogen, spise is som du selv har kjøpt i butikken, bade i altfor kaldt vann, være våken så lenge du vil, en sykkeltur som ble litt lenger enn planlagt, bli klissvåt i sommerregn . . . - kan just bli dine fine sommerminner.
Denne vakre blomsterkransen hang helt uventa utfor døra mi en junikveld - den blir ett av mine hjerteminner denne sommeren.
God sommer!

16/05/2025

«Minste blomen» - Jeg har skrevet til deg om minner, de minnene som smiler i hjertet og varmer på kalde dager. Noen skal bli der inne, de er bare mine. Andre minner kan jeg dele for jeg ønsker at de skal leve videre, de kan fortelle en historie, de har noe å lære oss, de kan gi perspektiver på tid som har vært og på det som kommer, de kan gi oss forståelse for egen såvel som andres historie. Hvis vi ikke deler; ja, da blir minnene borte - for alltid.

I dag deler jeg et «gammelt» minne med deg. Mamma vokste opp på Rostøl, en fjellgård som kunne kvalifisert seg til en episode i «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».
Hennes bror, Torvald, hadde sitt hjem på gården hele livet. Han var en storleser og kunnskapsrik formidler av litteratur - han skrev selv dikt og ett av dem; «Mainatt» har jeg hørt han deklamere (ja, det er rette ord her) mange ganger.

Du skal få ett vers her:

«Ljose mainatt over tårn og tind
svaler skyminga i hagen min
Og den minste blomen blømer blidt
med ein dråpe dogg i auga sitt»

Minner skapes hver eneste dag. Minnene lever videre når de deles. Minner kan knytte oss sammen og styrke våre bånd.
I morgen er det 17 mai - jeg ønsker deg en fin dag med øyeblikk som skaper nye, gode minner!

02/05/2025

«Håpet er lysegrønt» - ble jeg fortalt da jeg var liten. Naturens vårfest har fått meg til å tenke mye på HÅP denne uka - et lite ord med stor betydning. Håpet har vært - og er min støttestav. Jeg trenger det i livet mitt. Noe jeg håper på er lite sannsynlig, noe er sånn midt i mellom, og noe mer realistisk. Noe handler om min bittelille verden, og noe strekker seg langt og lenger enn langt. Akkurat nå tenker jeg på det nære; det er sjelden de endringer vi håper på kommer av seg selv. Det må ofte arbeid til, hardt arbeid. Vi må gjøre noe annerledes, forandre kurs, tørre prøve nye veier og tåle at det tar tid. Håp har optimisme og livskraft i seg - det trenger vi. Og noen ganger kan vi ha en smule flaks og! God lysegrønn helg!

14/04/2025

❤️

Iben Sandemose: Sorg

28/03/2025

«Lykke(na)tur» - Akkurat HER, kan jeg kjenne på øyeblikkets lykke. De siste ukene har det vært mye snakk om lykke, lykkebarometer, lykkelige land, lykkelige folk. «Er du lykkelig?» Jeg liker ikke det spørsmålet. Ikke fordi jeg er ulykkelig eller har det ugreit, men «lykke» er for meg knyttet til øyeblikk og ikke til en vedvarende tilstand. Jeg har hatt enkelte dager i mitt liv hvor jeg har tenkt: «NÅ er jeg lykkelig - dette har vært en lykkedag!». Disse dagene er godt lagret i minnebanken. Sånne dager er unntakene. Derimot; jeg har daglig «øyeblikk av lykke». De kommer oftest ikke av seg selv, skjønt det hender det og. Jeg driver oppsøkende virksomhet - innsatsen kan variere ut fra humør, dagsform og lyst. Lønner det seg . . . ? Definitivt - og noen ganger kan lykkens øyeblikk komme helt uventa - det kan være just du som uten å vite det gjør en forskjell på en alminnelig dag. De øyeblikk som skapes sammen - og deles sammen . . . - ja, de er absolutt best! God helg!