03/01/2024
Å være ung og ha hele livet foran seg. Så mange valg som skal tas. Så mange ulike veier som kan velges. Så lett livet kan oppleves å være når en er ung, men på samme tid så fryktelig vanskelig. Hvem er en? Hvem ønsker en å være? Hva ligger foran en? Hvilke mennesker møter en på sin vei?
Jeg skulle ønske jeg var så «klok på ungdom» den gangen min sønn var 13-18, som jeg føler meg nå etter utallige samtaler med ungdom, som så ærlig byr på det mørkeste og det lyseste i livet. Om håp og fortvilelse, om kjærlighet og sorg, om livsmot og selvmordstanker, om opplevelsen av å være ungdom i en familie, om relasjoner, om krav og press, stress og utbrenthet. Om fremtidshåp, drømmer og tanker. Men også frykt og redsel for det som ligger foran en.
Her er jeg sammen mer min sønn på nyttårs aften, og for 10 år siden. 10 år kjennes som et vindkast. Alle minner fra den tiden er fortsatt så friske i sinnet mitt. Måtte det for alltid være sånn.
Jeg kjenner alltid på både vemod, sorg og nostalgi ved inngangen til nye år. Men også stor takknemlighet. Alt på grunn av uvissheten. Uvissheten over det som ligger foran meg gjør meg alltid litt urolig. Tanker melder seg, slike som at jeg klarte å komme meg gjennom nok et år med de jeg har kjær fortsatt ved min side, all elendighet som er en del av livet tatt i betraktning. Dette gjør meg både ydmyk, får meg til å elske enda sterkere, men samtidig også sorgtung. Dess eldre jeg blir, dess sterkere blir følelsen. Et år kan by på så mye. Ta vare på øyeblikkene. Det står igjen som det viktigste.
Alt godt for det nye året! Spre omtanke og raushet til alle mennesker. Det blir det aldri for mye av❤️
