10/11/2025
Ekstreme smerteanfall, ofte midt på natten, gjør klasehodepine til en av de mest invalidiserende hodepinesykdommene. – Mange får hjelp av medisiner, men for noen virker ingenting. Det er disse pasientene vi må finne bedre løsninger for, sier nevrolog Bendik S. Winsvold til psykologisk. no, et fagblad om psykologi.
Klasehodepine er en sjelden, men svært alvorlig hodepinesykdom. Rundt én av tusen rammes, oftere menn enn kvinner. Nevrolog og seniorforsker Bendik S. Winsvold ved Oslo universitetssykehus og NorHead beskriver klasehodepine som «en klar nevrologisk sykdom» og for mange som en av de sterkeste smertene man kan oppleve.
Anfallene kommer brått, er ekstremt intense og varer fra 15 minutter til tre timer. De kan komme flere ganger i døgnet, ofte på samme tidspunkt hver natt eller i bestemte perioder på året. Sykdommen finnes både i episodisk og kronisk form. Smerten sitter alltid på samme side av hodet og kan følges av rødt øye, tett nese eller hengende øyelokk.
Klasehodepine skiller seg tydelig fra migrene. Mens mange med migrene blir stille og trekker seg tilbake i mørke rom, beskriver personer med klasehodepine en sterk uro og bevegelsestrang under anfall. Noen går rastløst rundt, andre kan klore seg i ansiktet eller holde hodet mellom hendene og beskrive smerten som nesten uutholdelig. Mange opplever også at anfallene følger kroppens indre klokke, for eksempel på samme tidspunkt hver natt eller i bestemte årstider.
Nyere forskning viser at anfallene starter i hypotalamus, et lite område i hjernen som blant annet styrer søvn, smerte og andre balansefunksjoner i kroppen. Forskerne har også funnet en genetisk signatur for klasehodepine. I en stor genetisk studie fant Winsvold og kolleger en tydelig sammenheng med røyking: enkelte genvarianter øker både risiko for nikotinavhengighet og for klasehodepine. Samtidig finnes det mange med klasehodepine som aldri har røykt, så røyking er bare én del av forklaringen. Sykdommen ser også ut til å ha en sterkere genetisk komponent enn migrene.
Når det gjelder behandling, finnes det flere muligheter – men ingen som hjelper alle. Oksygenbehandling hjemme kan gi rask lindring ved anfall, og triptaner som sprøyte eller nesespray virker ofte bedre enn vanlige tabletter fordi de tas raskt opp i kroppen. I tillegg brukes overgangsbehandlinger som kortisonkurer og nerveblokader i ekstra tøffe perioder, samt forebyggende medisiner som opprinnelig er utviklet for andre sykdommer, men som kan redusere antall anfall.
Likevel står en del pasienter igjen uten tilstrekkelig hjelp. Det er disse Winsvold sier at man «virkelig trenger å finne bedre løsninger for». For å komme dit, må det forskes mer på de biologiske mekanismene bak sykdommen.
Her har Norge nå en unik posisjon. Med NorHead - Norsk senter for hodepineforskning har Norge tatt en ledende rolle i hodepineforskning. Det pågår flere kliniske studier, og snart starter også en ny studie på klasehodepine, der man skal undersøke om blodtrykksmedisinen kandesartan kan forebygge anfall.
Ekstreme smerteanfall, ofte midt på natten, gjør klasehodepine til en av de mest invalidiserende hodepinesykdommene. – Mange får hjelp av medisiner, men for noen virker ingenting. Det er disse pasientene vi må finne bedre løsninger for, sier nevrolog Bendik S. Winsvold.