26/11/2025
.
Det er ett eller annet som rett og slett ikke fungerer lenger.
Noe har faktisk vært galt ganske så lenge.
Det forårsaker mer smerte enn vi oppfatter her og nå og gjør livet innviklet.
Problemet er at det alltid virker lettere og fortsette å holde ut smerten, enn å gå for den endringen som kreves for å forandre måten vi lever på.
Vi lengter kanskje etter frihet fra smerte, men bare sjelden er vi villige til å gjøre det som virkelig er nødvendig for å fjerne kilden til smerte fra våre liv.
De fleste av oss søkte ikke tilfriskning før vi var drittlei av å være drittlei.
Bare når vi ikke klarer å leve på den måten vi gjør, bare når vi vet at smerten ved forandring IKKE kan være så ubehagelig som den snerten vi står i nå, er noen av oss villige til å prøve noe annet.
Heldigvis er veien der uansett hvor drittleie vi er.
Ironien er at så snart vi tar en beslutning om å sette våre liv først, og går inn i prosessen, innser vi at vår frykt for forandring var grunnløs.
Forandringen frigjør oss.
Jeg er ikke lenger redd for forandring. Jeg har erfart hva som skal til, og at friheten fra tvang gir hele livet tilbake og litt til.
Hva med deg?
Skal du fortsette frykten for å forandre noe som bare vil fortsette å gi mer smerte, eller skal du prøve å gi den forandringen som faktisk viser seg at at det er grunnløst å frykte en sjanse?