genealogyservice.no

20/07/2025

Det er søndag!!

Nr. 248.} «Skiptvedten» sin anførende drapsmann, «Brandmanden», levde videre som om intet var hendt. Dommen: 20 dager på vann og brød. Allerede våren 1896 var Anton Hagbart Andresen på farten igjen, denne gangen sammen med Ferdinand «Sexeren» Iversen. Det skortet ikke på idéer i nødens stund …
(Forts. fra forrige post)

Hva ble planen? Å stjele dameundertøy fra et tørkeloft, for så å pantsette tyvegodset og drikke opp pengene. Men affæren ble en «kortvarig herlighed», som avisene skrev. Duoen ble oppdaget, anholdt og dømt til enda en runde med straffarbeid på ett år og ni måneder. Etter løslatelsen oppholdt han seg i Drammen, frem til høsten 1898.

En kveld i oktober lister Brandmanden seg inn i gårdsrommet i Sjøgaten 8 for å destillere en flaske “skaap” og stjele noen drikkevarer. En bruskjører oppdager ham. Brandmanden skaller ham i munnen så overleppen sprekker, så i pannen, før han tilføyer et slag og et stikk over øyet. Pågripelsen gir ham nye år bak murene. Anton hevdet han var uskyldig, og brukte soningen på å skrive til kongen om benådning – uten hell.

Etter mange år til og fra, giftet han seg endelig med Anna «Glasgow» Olsen i 1912. Hans rikholdige flora av tatoveringer hadde fått et nytt tilskudd: «Min Anna».

Så sent som i 1914 gjorde hardbarkede Brandmanden en ny kriminell debut. Løsgjengerloven, som var innført for blant annet å begrense omstreiferi, var for alvor blitt tatt i bruk, og da «En ældre Mand med Opnavnet Brandmanden» (han var 48 år gammel) befant seg på gaten i beruset tilstand, hørte det med at han ble innbrakt av politiet og stilt for retten for sin forbrytelse.

Kort tid før sin femtiårsdag begikk Brandmanden det som later til å være en av hans siste forbrytelser. Våren 1916 gjorde han innbrudd sammen med en herre kalt «Hyppen», alias Helge Edvardsen.

Fullbyrdelse av straff ble avbrutt 17. august 1917, da en sliten Anton ble innlagt på Ullevål sykehus. Den 6. januar 1918 døde han av hjertefeil, 51 år gammel. Tornadoen som var «Brandmanden», ble gravlagt uten fanfare – og på Fattigvesenets regning.

🎨: DA + nb.no v/

06/07/2025

Det er søndag!

Nr. 246.} Den fraskilte bryggesjaueren «Skiptvedtingen» møtte sin skjebne og endelikt på Lilletorvet i Vaterland, høsten 1895 (se forrige post). Vitner beskrev ham som en mann som var mer beruset enn edru. I slekten fantes mørke spor. Men hvem var egentlig Christian Arnesen Liverud?

Christian, også kalt «Skiptvedten» og «Skillingen», ble født 31. oktober 1857 i Skiptvet, Østfold (lokalt uttalt “Skjetve”). Den unge piken Olea Mathisdatter hadde født et barn utenfor ekteskap, og barnefaren var den jevngamle ungkaren Arne Olsen Liverud. Men Arne hadde flere uekte sønner på samvittigheten.

Allerede et par år tidligere hadde Arne møtt en annen ugift pike i Skiptvet, Andrine Andersdatter. Affæren må ha vært full av hemmelighold. Guttebarnet som ble født valgte Andrine å drepe i skjul. Det er kortfattet nedskrevet:
«Født i Dølgsmaal. Dræbt.»

Christian, derimot, skulle få leve. Gutten vokste opp med moren Olea, men på et tidspunkt blir han satt bort. Faren Arne betaler for bortplasseringen helt frem til konfirmasjonsalderen.

Sommeren 1879 er Christian 21 år. Han står i Grønland kirke i Kristiania, med rent rulleblad, og skal gifte seg. Allerede året før fødte den vordende bruden deres første barn, en pike som bare ble en knapp måned gammel.

Bruden, Caroline Hansen, kom heller ikke fra de beste kår. Vi finner henne i protokoller over prostituerte som 17-åring. Hennes far, Baltzer Hansen, var flere ganger straffet, med fartstid fra både Botsfengselet og Tukthuset.

Var det svigerfaren som inspirerte Christian til å søke ut på skråplanet? Eller bar han allerede på et sinne han ikke selv forstod? …

🎨: Kartverket + Digitaltmuseum v/

01/07/2025

Det har ikke blitt så mye deling fra meg de siste ukene, det er litt annet fokus for tiden. Men dere kan jo gå inn hos Vigardt og Steigan, og tilbake til siste jeg delte, og så lese dere frem! :D God sommer til alle!

I dag, 1. juli, markerer vi 3 år siden vi begynte å dele krimhistorier fra virkeligheten. Ved siden av livets travle dager, forblir det oss en glede å kunne grave frem historier som til tider overgår fantasien, takket være våre følgere.

Mange av dere har fulgt oss siden starten, og det setter vi enormt stor pris på.
Det er ikke like enkelt å nå ut med historisk materiale i dagens sosiale medier, og landskapet er stadig i endring. Men vi tror fortsatt sterkt på at historiene har verdi, og at det finnes måter å nå ut på. Målet vårt har hele veien vært det samme: å bygge et solid, kildesikkert grunnlag for god historiefortelling. Og dette tar tid.

«Vigardt & Steigan» er drevet av ren interesse og lidenskap. Bak hvert et innlegg ligger timevis med research – og det er entusiasmen fra dere, enten det kommer fra en kommentar, en venn, en melding eller et tilfeldig møte på gata, som gir oss motivasjon til å fortsette.

Tusen takk til alle som fremdeles følger, liker og deler. Vi publiserer hver søndag, og håper dere blir med videre inn i de mørke smug og avkroker fra fortiden.

God sommer fra oss – og god lesning!
Hilsen Zara Vigardt og Geir Tandberg Steigan

27/06/2025

Slekt i København? Mye fint på nett!

Oversigt over digitaliserede kilder, der kan ses online. Noget kan du søge i. Andre kilder skal du bladre dig igennem i Kildeviseren. Der er hjælp og vejledning at hente under de enkelte kilder.

26/05/2025

Hva er mer passende på "Memorial day" (dagen man skal minnes de som falt i krig) enn å jobbe meg gjennom (de skannede) originalmapper til de norske menn og kvinner som falt for Norge i 2. verdenskrig! Det er en tøff jobb, jeg må lese gjennom mappene, familienes ofte detaljerte beskrivelser av hvordan deres nære og kjære ble arrestert, skutt, kanskje barn som gikk på landminer, eller unge fiskere som uten forvarsel kjørte på sjøminer. En veldig stor del av mappene jeg leser meg gjennom, er om de veldig mange norske sjøfolka som gikk ned med skipene som ble torpedert av tyskernes u-båter, eller flyangrep. Midt ute på havet. For en forferdelig skjebne?

Jeg må også lete etter notater om den døde eller familien var medlem i NS, om de hadde barn født etter 1.1.1926, disse kan jo være i live... Om det var stygge anmerkninger på kvinnene, og mange andre sensitive opplysninger. Så utrolig givende arbeide! Mange av mappene blir ikke tilgjengelige på grunn av alt jeg og de mange andre korrekturleserne finner, men mange vil bli være åpne for alle å lese. Dette er sterkt og viktig arbeide!

21/05/2025

For those conserned by 23andMe being sold - this article gives more information:

Biotechnology company Regeneron Pharmaceuticals will purchase DNA testing company 23andMe for $256 million

19/05/2025

Er du så heldig at du er i Bodø på onsdag? Foredraget er åpent for alle (og dessuten gratis)

Vil du lære om DNA? Heidi S. Fjeldvik gir oss nyttig informasjon om arvestoffet i foredraget sitt.

08/05/2025

Under andre verdenskrig flyktet mer enn 60 000 nordmenn over grensa til Sverige.

For 50 000 av dem, er det bevart et kartotekkort. Til frigjøringsjubileet 2025 har vi nå publisert dette kartoteket på Digitalarkivet. 🗂️

Du kan både bla deg gjennom kortene eller søke på navn.

– Flere hundretusener nordmenn er etterkommere etter de som flyktet over grensen under okkupasjonen, så dette angår mange, sier riksarkivar Inga Bolstad. – Vi får med dette vårslippet enda en inngang til dokumentasjon på det forfedrene våre opplevde under krigen, sier Bolstad.

Les mer om kartotekkortene og hvordan du finner fram her: https://www.arkivverket.no/nyheter/kartotek-over-50-000-norske-krigsflyktninger-til-sverige-publisert

Illustrasjonsfotoet viser kartoteket som nå er digitalisert, mens det var i bruk. Fra Hovedkartoteket ved det norske flyktningekontor i Stockholm, 19. mars 1945. Ukjent fotograf. Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv. CC BY.

04/05/2025

Anna «Glasgow» fra Rolvsøy er på ferde igjen!

Nr. 237.} I september 1894 ble 19 år gamle Anna «Glasgow» fra Rolvsøy i Fredrikstad pågrepet for tyveri i Kristiania. Hun beskrives som 1,68 høy, med brunt hår, blå øyne og av middels størrelse. Hun hadde et anker, et hjerte og et kors tatovert på høyre arm, og initialene «H. O.» på den venstre.
(Forts. fra forrige post)

Nå var Anna blitt en ordentlig forbryter, ikke bare en prostituert drukkenbolt og bråkmaker. Sommeren etter ble hun gravid med den tidligere nevnte «Klubben», og hun ser ut til å ha holdt seg i ro helt til høsten 1896. Da ble hun igjen arrestert for tyveri. Anna slapp imidlertid fort ut igjen.

Hun visste det kanskje ikke da, men Anna var nok en gang gravid. Denne gang med den svenske sjømannen Erik Axel Anderson. Sommeren 1897 får de et dødfødt barn. Høsten samme år begår de tyveri sammen og blir arrestert. Nok en gang slipper Anna billig fra det. Høsten etter får Anna enda et dødfødt barn, med samme far som sist. I en protokoll fra 1898 står det at hun skal gifte seg.

I november 1898 og juni 1899 blir hun arrestert for nye tyverier. Igjen er hun gravid, igjen er Andersson faren, og igjen – i oktober 1899 – får hun et dødfødt barn. Anna er nå 24 år, og har født fire barn. Ingen av dem vokser opp, og det blir ikke noe giftemål.

Anna Glasgow begynner det nye århundret sterkt, og viser ingen tegn til å ville endre sitt livsløp. I januar 1900 blir hun nok en gang arrestert for tyveri. Anna blir sittende inne i rundt én måned, og løslates i begynnelsen av mars. Like etter har et møte funnet sted.

I mars 1900 er også en annen forbryter på frifot – en beryktet voldsmann som «overfalder folk i Vaterland». Han er tidligere straffet for en mengde tyverier og voldsepisoder. Han er til og med drapsdømt.

Annas nye utkårede hadde dessuten en underlig tiltrekningskraft, og nå lot det til at en kvinne endelig hadde funnet den kronglete veien til hans hjerte …

27/04/2025

Mye nytt hos FamilySearch - du må ha konto, men den er gratis og helt ufarlig. Den beste siden for gratis internasjonal slektsforskning!

FamilySearch legger til millioner av gratis historiske opptegnelser hver måned. Se nye opptegnelser fra Colombia, Frankrike, Filippinene med flere!

13/04/2025

Anna Glasgow og Bonde-Marie... ikke bare i vår tid det var fylleslagsmål i byen....

Nr. 234.} Anna «Glasgow» var rapp i kjeften og skapte mye uro i gatene i nærheten av Jernbanetorget. Hun var stort sett uten arbeid og skaffet seg penger på de enkle måtene hun kunne – enten ved kortvarige seksuelle møter eller ved å stjele det hun fikk tak i. Ofte var hun så full at hun ikke kunne gjøre rede for hva hun foretok seg.
(Forts. fra forrige post)

I november 1894, da hun var 19 år gammel, røk hun uklar med en annen østfolding. Hun valgte seg den mest stridbare av sorten, «et for sin styrke og brutalitet berygtet fruentimmer».

Den tre år eldre lokale forbryter-kjenningen «Bonde-Marie», var ute på vift i Vaterland med en del mannspersoner. Hva som egentlig utløste kontroversen er usikkert, for derom forklarer partene seg ulikt.

Anna mente at Bonde-Marie rett og slett overfalt henne, mens Marie forsøkte å gi en mer balansert fremstilling av det inntrufne. Skal vi tro henne, var det nemlig hennes mannlige venner som hadde antastet Anna Glasgow, og at det deretter hadde oppstått et slagsmål mellom de to kvinnene. Begge var fulle, og de ble arrestert for drukkenskap og slagsmål av konstabel Kristian Lilleby.

Holdt Glasgow seg i ro etter dette? Hadde hun en mann i kikkerten?

Siste dag i mars 1896, da hun var fylt 21 år, meldte hun sin ankomst på Rikshospitalet. Der nedkom hun med et dødfødt barn. Faren ble oppgitt å være fyrbøter Johan Albert Andresen. Med ham må vi en tur tilbake til våren 1893 …

12/04/2025

Do you need to find that little place in England, Scotland or Wales? Our good friend in Genealogy, DearMyrtle posted this in her VIllage Square on Substack:

Includes extensive new search capability of Ordnance Survey six-inch to the mile, 2nd edition maps (1888-1913) at the National Library of Scotland website.