Hedvig Montgomery - Foreldremagi

30/03/2026

VIL IKKE - I HVERT FALL IKKE OM MORGENEN
Det er noen ting det er viktig å vite om to- og treåringer for å løse opp i morgen-floken som så mange har med barnehage-barn mellom frokost og levering. I gangen, når jakke og sko skal på:

To- og treåringen ser verden fra innsiden av seg selv. Det er ennå vanskelig å ta andres perspektiv – å forstå at andre har andre meninger og ser ting på andre måter. Derfor blir to-treåringer så utrolig skuffet når det viser seg at det finnes andre planer enn det de selv har. Denne fasen hvor de selv står i sentrum, er helt nødvendig for at de skal få det bra med seg selv senere i livet. De trenger å lære seg å bruke ordet «nei», de trenger virkelig å kjenne at de har en mening og kan bestemme over seg selv. Så selv om det kan kjennes litt tungt akkurat når det står på, er dette en del av det å lære seg å kjenne etter – for så å kunne justere seg mot andre og ta hensyn. Del to kommer vanligvis når de har fylt fire år, så det er litt tid igjen å lære på.

�To- og treåringer elsker rutiner. Samme sang, samme frokost, samme rekkefølge på ting. De kjenner at livet er forutsigbart, fordi de samme tingene skjer. Det gjør at en hverdagsmorgen trenger minst mulig variasjon. «Å, men jeg som har tenkt at det har vært fint med litt løsere morgener med mer gøy nå som jeg er hjemme i permisjon!» sukker mor. Hun har rett i dette sukket, for det virker som en snill ting å ha tid til litt ekstra «fest» om morgenen, men det gjør egentlig bare overgangen til barnehagen mindre trygg.

�To- og treåringer er ikke så stødige på tidsoppfatning. «Snart!» og «når du er ferdig med å se den episoden ...», er litt uklart for dem. De gjør det de gjør der og da, og de tenker egentlig ganske lite på neste skritt. Det gjør at den gode reglen om å forberede gjennom å fortelle hva som skjer etterpå, egentlig ikke fungerer så godt for denne aldersgruppen. Det kommer litt mer forståelse fra de er fire–fem år, og tidsforståelsen er ikke ordentlig på plass før de er åtte–ni år. To-treåringer tar fremtiden når den kommer. De er hverken gode til å tenke på den eller planlegge for den. Det betyr også at klager på det som skal skje, kanskje ikke betyr så mye om det som kommer. Det sier bare noe om at de vil være her og nå.
——
Hele saken om morgen-floken for barnehagebarn finner du hos Aftenposten.

19/03/2026

Bente vil snakke om ulike veier ut av et utfordrende forhold til mat og kropp. Ja, mange blir friske og mange får det bedre. Det er håp!

Spiseforstyrrelser handler sjelden mest om mat. Det handler om angst, kontroll, skam og selvfølelse – og om hvordan kroppen blir slagmark når livet føles utrygt. Hvordan finner man veien tilbake til trygghet?

12/03/2026

LEKSENE OG FRYKTEN FOR FREMTIDEN
Hvor vanskelig skal det være å få en åtteåring til å gjøre lekser? Og hvor sint eller insisterende kan du være? Spørsmålet høres ganske enkelt ut, men det er det jo ikke. For åtteåringer er ikke kunstig intelligens eller maskiner som skal læres opp. De kommer med egne forutsetninger.
Så hvem er Henriette? Varm, morsom, kreativ. Men også en som strever med å finne ord. Skolen forteller at hun leser sakte. De følger det opp med et eget opplegg. «Når jeg ser at Henriette sliter, blir jeg så fortvilet!» forteller mormor.

Men vår frykt for at det skal gå galt med et barn i fremtiden, er ofte det som mest sperrer muligheten for å hjelpe her og nå. Det er akkurat som frykt får både foreldre og besteforeldre til å feste blikket for langt fremme. En åtteåring er bare åtte år akkurat nå, og det er nå hun trenger hjelp i både hverdag og leksesituasjoner.

Så hvordan bli en bedre lekse-hjelper? I Aftenposten-saken er det fire råd, som handler om å finne både rom for deg som hjelper og for barnet - slik han eller hun er. Lenke i kommentarfeltet.

06/03/2026

Hva er en god skilsmisse? Hvordan forberede arve-oppgjøret? Og - finnes det problemer med å ha mye penger når man oppdrar barn? I dagens Kapital / Finansavisn er jeg innom mange store spørsmål sammen med journalist Jan Christian Grande. Og med nydelige bilder av Eivind Yggeseth

05/03/2026

SOVE SOM EN BABY?
Den som sover for lite, tåler for lite. Samtidig er det slik at dersom søvn blir en stressfaktor, blir det enda verre. «Nå MÅ du sove» har foreldre sagt til sine barn i generasjoner, og det har aldri virket. For ingen kan bestemme over et annet menneskes søvn. Du kan ikke kommandere noen til å sove.
For søvn er personlig, og det handler om å gi slipp på dagen. Føle seg fri nok til å skli inn i det området hvor alt kan skje. For søvn er også drømmer – og mareritt. På en måte er det å være alene. Og for ettåringen, som kanskje legges på eget rom, er det milevis fra de menneskene hun står nærmest og trenger.
Så vi står i et dobbelt spenn: På den ene siden er søvn avgjørende for å ha det bra. På den andre siden det faktum at det å sovne kan være riktig vanskelig. Noen barn gir lett slipp på dagen, legger hodet på puten og sovner. Mens andre barn spretter opp og er så vanskelige å få til å sovne.
I noen perioder er legging vanskeligere for alle. Når barnet utvikles mye, er det vanskeligere. Når de første ordene kommer, for eksempel, jobber hjernen på høygir.
——
Hele spalten i ukens Aftenposten

04/03/2026

VELKOMMEN BENTE
Vi er så heldige å ha fått Psykolog Bente Sommerfeldt med i teamet vårt! Bente har lang og variert klinisk erfaring med klienter i alle aldre. Og hun har spisskompetanse på terapi med barn, unge og voksne som strever med mat, kropp og selvfølelse – og deres pårørende. Hun er aktiv formidler, og videreutdanner helsepersonell. Bente har nylig skrevet boken Spiseforstyrrelser, som retter seg mot den som strever og de som er nær. Vi gleder oss til å utvikle nye tilbud sammen med Bente!

Foto: Agnete Brun

23/02/2026

SKJERM-PAUSE
«Hva med oss som har tenåringer? De har vokst opp med nettbrett i både barnehage og skole og er online hele tiden. Er de ødelagte? Og hva skal vi gjøre nå?»

Alderen 13–18 er intens, og interessen for å legge kabal med mor og far er der ikke i denne fasen. Ikke bruk Helsedirektoratets råd til å gjøre kampene verre eller mer fastlåste hjemme. Ta det som informasjon og som det de selv sier at de er – råd.

- Ta tilbake andre aktiviteter. Det kan være å kose seg med en kopp te og høre musikk – plutselig har det gått 20 minutter. Gå ut og spille fotball eller leke i snøen – minuttene bare drar av gårde. Spille kort, en halvtime der også. Også tenåringer kan dras med på lek, når timingen er rett.
- Legg bort telefonen mer selv. Les en bok eller en avis i stedet for å skrolle på nyhetene på nettet. Bak et brød i stedet for å se en serie. Fiks noe i hagen i stedet for å spille et meningsløst spill på mobilen. Kanskje gjør du noe som ungdommen i huset finner interesse og glede i. I hvert fall viser du frem et liv hvor det er mulig å gjøre noe annet.
- Følg med. Spør hvordan det går. Interesserer deg for deres liv, og hør på svarene. Si hei når de endelig kommer ut fra rommet, i stedet for å begynne med kjeft om skjermtid. Får du vite litt mer om deres liv, også det de har på nett, er du litt mer i posisjon til å kunne gjøre en forskjell.
Dersom det ikke er for mye annet som er problematisk i livet til ungdommen, kommer de til å komme seg ut av datamaskinen og telefonen. Etter hvert.

——
Hele saken finnes hos Aftenposten. Lenke i kommentarfeltet. Illustrasjon av Emily Eldridge

15/02/2026

SKOLEFRAVÆR ER DOBBEL SMERTE
Datteren klarer ikke å gå på skolen. Foreldrene er fortvilet, de føler hele verktøykassen er brukt opp. «Vi har lokket, gitt belønning, truet og til og med straffet. Vi har kjørt henne, vi har kjøpt sparkesykkel til henne, vi har fulgt henne og vi har latt henne gå alene. Men alt virker like nytteløst ...» forteller far.
Jeg kjenner fortvilelsen. Jeg har sett den så mange ganger. Jeg vet ikke hvor mange foreldre som ender med sykmelding og utbrenthet på grunn av barn som ikke går på skolen. Men det aner meg at det er en ganske betydelig gruppe. For disse foreldrene står i et dobbelt press:
Dels er de bekymret for barna sine, noe er jo galt. Det gnager fra innsiden. Samtidig møter de et press fra utsiden, fra skole, rådgivere og hjelpetjeneste: De må få barnet sitt på skolen. Følelsen av at det er noe galt med dem som foreldre, gjør at skammen brenner.
Når jeg ser på foreldrene foran meg, ser jeg nettopp det: To mennesker som brennes opp fra både innsiden og utsiden.

——
Hele saken i ukens A-magasinet. Lenke i kommentarfeltet.

05/02/2026

SKAMFØLELSEN SOM BLOKKERER
Det viktigste rådet til foreldre med barn som strever med noe, uavhengig av hva, er dette: La ikke barnets problemer ta hele oppmerksomheten. Se etter hvem barnet er, hva som glitrer og hva barnet får til. Ingen er sine problemer alene. En som ikke snakker, er kanskje god til å tegne eller danse? Og den som ikke klarer å lese, kan gjøre mye annet.
Å se etter det barnet kan og gjør er avgjørende for at han eller hun skal føle seg sett og hørt. Det barnet som føler seg bra nok som det er, kan også gjøre mer. Når det er kontakt, blir det ikke ensomt å strekke seg.
Og for den voksne som bærer på rester av skam fra en barndom med mye utenforskap? Også dette kan repareres. Og veien videre går gjennom nære relasjoner, gjennom vennskap og kjærlighet. Gradvis blir det lettere å akseptere seg selv, være glad i seg selv, se at sporene av skammen ikke trenger å styre livet. Kjærlighet i alle former reparerer.
Så hev hodet og møt blikket til mennesker der ute. Skammen har lurt deg til å tenke negativt om deg selv, men det betyr ikke at de tankene er sannheten.
En ekstra klem til deg som trenger den varmen! ❤️
——
Lenke til hele saken i kommentarfeltet

28/01/2026

SØSKENKRANGEL - FIRE RÅD
Vår største misforståelse som foreldre er at søskenkrangler kan løses mens de pågår; at det bare handler om hvordan vi griper inn. Men dette er bare krisehåndtering og hjelper stort sett lite, for det er ikke her problemet ligger. Løsningen må søkes i det livet som ligger utenfor krangle-øyeblikkene.
Fire råd
1. Mitt viktigste tips er å høre barnet ut og snakke den andre opp – på tomannshånd. Hør hva barnet har å si om dagen som gikk, og pass på å si noe fint om hans eller hennes søster eller bror: «Jeg vet, småsøsken kan være irriterende. Men ofte er hun skikkelig morsom også!» Noen ganger er det nettopp i disse samtalene at du får den viktige informasjonen om treneren som forlanger for mye eller kameraten som utestenger. Så lytt godt!
2. Rettferdighet innebærer også å unngå fastlåste roller for søsknene. Om du kan, styr unna utsagn som «du som er så stor» eller «må du alltid ta så mye plass?». For den store er ikke alltid stor, og den høylytte blir ikke roligere av å hakkes på. De kommentarene vi foreldre kommer med når vi er frustrerte, kan gi barna lite rom for endring.
3. Og så er det én absolutt regel: Sultne, trøtte barn oppfører seg dårlig, alltid. Det innebærer også at de krangler mer. Så hold på rytme, variasjon og mat gjennom dagene.
4. Når helgen kommer, husk at det nesten garantert blir søskenkrangling hvis familien ikke har kommet seg ut av huset og i frisk luft til sånn cirka ved lunsjtider. Brakkesyke kalles det, og det har plaget generasjoner av barnefamilier. TV og iPad har ikke løst problemet, tvert imot. Barn trenger å få bevege seg for ikke å gå løs på hverandre.
——
Hele spalten i Aftenposten. Lenke i kommentarfeltet.