31/10/2025
Vi krever handling - regjeringen må legge frem en sak for Stortinget om historiske pensjonskostnader.
Regjeringen har valgt å lukke døren til en sak Stortinget eksplisitt har bedt om. Etter år med løfter om «ideell opprydding» står ideelle virksomheter igjen med en ryggsekk av pensjonsforpliktelser de aldri skulle hatt alene.
Hippe-utvalget (NOU 2016:12) dokumenterte tydelig at ideelle aktører ble pålagt offentlige tjenestepensjoner som del av avtaler med stat, fylke og kommune. Fra 1970-tallet til 2000-tallet var det en selvfølge at ansatte i ideelle virksomheter som leverte offentlige tjenester, skulle ha de samme rettighetene som i det offentlige. Det var en felles forståelse – en tillitspakt.
Når tjenestene senere ble konkurranseutsatt, ble denne tilliten brutt. Ideelle ble stående igjen med enorme, langsiktige pensjonsforpliktelser – forpliktelser som stammer direkte fra offentlig politikk og avtalepraksis. Offentlige virksomheter får sine pensjonskostnader dekket via bevilgninger. De ideelle må dekke sine selv. Resultatet er en grunnleggende skjevhet: de som i tiår leverte tjenester på vegne av fellesskapet, bærer nå en økonomisk byrde fellesskapet har skapt.
I statsbudsjettet for 2025 avviser regjeringen videre arbeid med saken – uten å legge frem analyser, tallgrunnlag eller juridiske vurderinger. Det skjer til tross for at Stortinget i 2018 ba om en helhetlig oppfølging. Flere aktører, blant dem Virke og KrF, har etterlyst dokumentasjonen som regjeringen bygger sin beslutning på. Den finnes ikke.
Det gjør saken både prinsipielt og demokratisk alvorlig. Når regjeringen samtidig har signert en samarbeidsavtale med ideell sektor (oktober 2024) der man forplikter seg til å «gjennomgå pensjonsproblematikken», men deretter velger å avvise saken i budsjettet, bryter man med sin egen avtale. Det undergraver tilliten til regjeringens vilje til samarbeid med ideell sektor.
Dette handler ikke om særinteresser. Det handler om likebehandling, ansvar og troverdighet. Ideelle virksomheter har båret staten, bokstavelig talt, på sine skuldre i tiår. Når regningen for den politikken nå skal betales, kan ikke staten snu ryggen til.