Plantebasert kosthold

03/12/2025

Signerer denne!

Hvorfor dette er en viktig sak: renvareordningen er kommersiell og brukes allerede i norske dagligvarekjeder.

Forbrukerne blir villredet ved at en privat aktør får helsemerke matvarer på en måte som ikke har vitenskapelig grunnlag.

01/12/2025

Jeg ser at det jeg la ut tidligere, kanskje ble litt uklart, så jeg ville bare komme med en liten oppklaring – mest for min egen del, da jeg stadig lærer nye nyanser selv.

Veganisme er ikke et kosthold. Det handler om at vi bør leve uten å utnytte dyr, og inkluderer derfor langt mer enn den maten vi velger.

Men man kan selvfølgelig spise vegansk mat uten å være veganer. En vare kan merkes vegansk når den ikke inneholder animalske ingredienser eller er testet på dyr etc.

Jeg skjønner at dette kan virke som flisespikkeri. Men når veganisme blir fremstilt som et kostholdsvalg, kommer det etiske prinsippet fort i bakgrunnen.

Selv opplever jeg ofte at veganisme blir redusert til diskusjoner om næringsstoffer, eller at man blir sett på som en som skal bestemme over hva andre skal spise.

Konsekvensen av at man rører sammen både helse, miljø og etikk, er at folk kan avvise veganisme uten å egentlig forstå hva de avviser.
Hvis flere forsto at det handler bare om å ikke bruke dyr, ville det vært vanskeligere å avfeie enn om man snakker om en personlig og triviell matpreferanse.

28/11/2025

Motstanden mot prinsippet om at mennesker ikke bør utnytte dyr (veganisme)– viser seg ofte å være både fabrikert og organisert.

Her er et eksempel på en person som skal ha blitt betalt av kjøttlobbyen for å spre løgner på nettet. Enten ved å late som de var veganere som ble syke, eller å opptre på en måte som fikk de til å fremstå som ekstreme og usympatiske.

Spørsmålet er hvorfor en gigantisk milliardindustri, som kjøttindustrien, ser på veganisme som en så stor trussel at de betaler folk for å spre løgner og dikte opp falske historier om helseproblemer?

👀Kanskje fordi veganere, med sine gode helsemarkører og lavere risiko for mange sykdommer, er levende bevis på at animalske matvarer (som kjøtt) er helt unødvendige?

22/11/2025

Myten om det rene kjøttet

Kjøttindustrien har brukt enorme ressurser (både i Norge og EU) på å lobbyere for at plantebaserte produkter ikke skal få hete «burger» eller «pølse», med argumentet om at «forbrukeren blir villedet».

Hvis bransjen krever språklig presisjon av konkurrentene sine, bør de kanskje feie for egen dør først? La oss være like ærlige om varene i kjøttdisken.

Språk former virkelighetsoppfatningen vår. At kjøttbransjen har klart å knytte merkelappen “rent” til kjøtt er ikke bare en markedsføringsbragd, det er toppen av ironi.

Forbrukerne elsker tanken på «rent kjøtt». Begrepet gir assosiasjoner til noe som er hygienisk, sunt, ærlig, naturlig og trygt.

Men når alt kommer til alt, er kjøttproduksjon en skitten prosess. Fra trangt dyrehold til slakting, avblødning og flåing. Et stykke muskelvev er rå biologi: ofte med blindpassasjerer som virus, parasitter og bakterier og miljøgifter.

Paradokset er at råvarene vi anser som «renest», ofte er de mest risikable:

Selv den fineste filet er en potensiell smittebombe. Tarmbakterier kan forurense utsiden under slakting, mens "rent" svine- og storfekjøtt kan skjule hepatitt-virus og parasitter inni selve kjøttet.

Du kjøper altså ikke renhet, men en råvare der smitte og parasitter er en naturlig del av pakka. Disse vil fortsatt være i kjøttet etter steking, og du kan bli syk av dem om det ikke er varmebehandlet godt nok.

Og det stopper ikke ved bakteriene: Tungmetaller og giftstoffer som dyret får i seg, forsvinner ikke – de lagres i det samme kjøttet vi liker å merke som ren mat.

Ofte brukes ordet “rent” mer teknisk – om noe som er uprosessert. Likevel spiller begrepet vel så mye på en rekke andre mer positive assosiasjoner.

Det er egentlig en eufemisme – et pynteord.
Hadde det stått «Ubehandlet muskelvev med naturlig bakterieflora»» på pakken, ville det kanskje vært mindre salgsvennlig, men mer presist, og i det minste ærlig.

15/11/2025

Myten om den døde vegetartrenden

I det siste har det vært flere overskrifter som fokuserer på at salget av plantebaserte produkter stagnerer.
Dette er kanskje sant for vårt lille marked, men i så fall går Norge i stikk motsatt retning av resten av Europa.

Ferske salgsdata fra seks store europeiske land – Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania og Storbritannia – tegner nemlig et helt annet bilde.
I alle disse landene, med unntak av Nederland, ser man tydelige tegn på at den plantebaserte bølgen er sterkere enn noen gang med stor salgsvekst for plantebaserte produkter.

Hva skjer i Norge?

Vi bytter ut kjøttet vi også.
Salget av plantebaserte kjøtterstatninger i Norge kan ha dabbet av for godt eller midlertidig. Hvem vet? Men endringen i kostholdet vårt er likevel tydelig:

🥩Kjøttforbruket blant nordmenn er nå det laveste siden 1992 (altså på 33 år)!

🫘Nordmenn spiser mer belgvekster enn noen gang

🥦🍊Inntaket av frukt og grønt holder seg stabilt

Det ser altså ut som vi spiser mer plantebasert i Norge også, bare at vi i større grad velger hele, plantebaserte råvarer som belgvekster, fremfor erstatningsprodukter.

Det er ingenting som tyder på at den plantebaserte bølgen er over – endringen skjer bare på en annen måte enn media fremstiller.

---
Kilder: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no, Utviklingen i Norsk kosthold, Helsedirektoratet 2024, Animalia; kjøttets tilstand 2025.

12/11/2025

Hvem tjener på alle mytene om soya?

Det finnes knapt noen matvare som er omgitt av så mange myter som soya. Disse er tilbakevist igjen og igjen, men fortsetter å sirkulere. Det er noen logiske grunner til dette:

✅Soya er den plantebaserte matvaren som aller best matcher animalsk protein når det kommer til proteinkvalitet, og er generelt både sunt, næringsrikt og bærekraftig

✅Soya kan brukes til å erstatte både kjøtt/ost (faste produkter) og melk/fløte (flytende produkter). Dette gjør den til en mektig konkurrent for både kjøtt- og meieri-industrien.

✅Svertingen av soya tjener kun de som har en økonomisk interesse i å bevare markedet. Når usikkerhet om soya spres, avledes forbrukerne fra å velge det sunnere og mer bærekraftige alternativet.

✅Ikke nok med at at soya kan erstatte både kjøtt og meieri som proteinkilde, den har også en gunstigere fettprofil, og er rik på fiber – som mangler i både kjøtt og melk.

✅Som om ikke dette var nok: Helseeffekt tipper også klart i soyaens favør. Mens høyt inntak av kjøtt kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og kreft, er soya knyttet til forebygging av visse kreftformer.

American Institute for Cancer Research (AICR), er blant dem som har tilbakevist de vanligste mytene:

1. Soya øker ikke risikoen for brystkreft, men kan faktisk være knyttet til redusert risiko for brystkreft.

2. Fytoøstrogener har ikke noen målbar effekt på testosteronnivåer eller østrogennivåer hos menn

3. Soya er trygt for kvinner som har hatt brystkreft, og kan til og med være assosiert med bedre overlevelsesrate og lavere tilbakefallsrisiko

4. Det er heller ikke bevis for at soya påvirker skjoldbruskkjertelen (stoffskiftet) negativt

At disse mytene stadig må tilbakevises - er det sterkeste tegnet på at det er mektige krefter som sørger for at de fortsetter å sirkulere.

https://www.aicr.org/resources/blog/soy-and-cancer-myths-and-misconceptions/

We debunk the most common food myths about soy products and update you on what current research shows. Click here to learn more about this heathy protein.

10/11/2025

Så enig i dette! Del gjerne!

08/11/2025

Det er vanskelig å forstå hvordan de som nå roper opp om dyremishandling i forbindelse med metanhemmere (bovaer) klarer å overse de langt mer dramatiske inngrepene som gjøres mot kyrne ellers. 😥🐄

I melkeindustrien kan nevnes den brutale separasjonen av kalven fra moren like etter fødselen, et liv i utnyttelse under konstant produksjonspress, og en betydelig forkortet livslengde.

I 2020 produserte hver melkeku i gjennomsnitt cirka 8200 kg melk- en betydelig økning på 400 kg bare siden 2016. Denne høye produksjonen er svært belastende for kua. For å sikre at melkeproduksjonen holdes kontinuerlig i gang, insemineres hun én gang årlig.

Selv om en ku kan bli 20 år, slaktes de gjerne rundt 4-5 år, fordi de ikke lenger er nyttige etter hard tjeneste som melkeku med unormalt høy melkeproduksjon.

28 % av melkekyrne står fortsatt i båsfjøs, på hardt gulv, bundet opp i kjetting. Den eneste bevegelsen de har lovfestet krav på er 8 uker på sommerbeite (minimum 12 eller 16 uker for kuer på bås).

Ryktene sier at noen kuer angivelig har dødd pga bovear - men hvor er opprøret over den betydelige dødeligheten av melkekyr som følge av lidelser knyttet til høyt produksjonspress- en direkte følge av menneskelig avl for maksimal ytelse? Det dør/slaktes flere tusen kyr i Norge på grunn av dette hvert år.

Hvorfor aksepteres det ene (systemisk utnyttelse og produksjons lidelser) mens det ropes opp om det andre (nytt og potensielt lite inngripende tiltak)?

Kua fratas kalven sin gang på gang og lever i en livslang utnyttelse for sin melk. Kalven vokser opp adskilt fra moren, og kan holdes i enkeltbåser alene inntil de er 8 uker. Ifølge tilsyn fra Mattilsynet har over 30 % av gårdene et miljø som ikke ivaretar kalvenes velferd.

Dette er de virkelige etiske utfordringene med denne industrien.

Hvis denne plutselige bekymringen for kyrnes ve og vel (ifbm Bovaer) er genuin - hvorfor aksepterer de fleste dette uten å blunke?

https://www.landbruksdyr.no/fakta/dyr-i-landbruk/ku-og-kalv-i-industrien/?fbclid=IwY2xjawN8kixleHRuA2FlbQIxMABicmlkETFkdDVqZHVjMk8xZk1YazMwc3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHk1BHZCbsmBvWoMZuH8J6gGPnx8rFnWLee7RS-pLc1FvVA-GOC1Z5zDcSz6r_aem_dt1Loy6ea9GxQaiF9llKmw

Kuer kan holdes fastbundet til bås store deler av livet. Kalver blir tatt fra moren rett etter fødsel på grunn av melkeproduksjonen. Les mer.

06/11/2025

– Mat som går via dyra, er ikke sirkulær – den går i ring, eller nedadgående spiral, der næringen går tapt underveis. Matsvinn de lux altså.

01/11/2025

Veganisme er, i motsetning til det mange tror, ikke et kosthold, men et etisk standpunkt som handler om å avstå fra all utnyttelse av dyr.
Hvert minutt lider et svimlende antall dyr fordi vi mennesker holder fast ved den gamle tanken om at de er her for vår skyld og vi kan gjøre hva vi vil med dem. Men dyrene er selvstendige bevisste individer som ikke eksisterer for å tjene menneskene. De har rett til å leve uten å bli brukt som råvarer, klær, underholdning etc.

Veganere mener derfor at måten vi ser på dyr – som objekter vi kan «bruke og kaste»– er en stor urettferdighet som man ønsker å ta avstand fra.

🐷🐔🐥🦆🫎🐵🐰🐻🐑

31/10/2025

Det er et populært argument at rapsolje er "usunt" eller "unaturlig" fordi den kan brukes som motorsmøring og biodiesel.
Smør og talg, derimot er av en eller annen grunn nærmest som "supermat" å regne i manges øyne.

Det er sant at rapsolje faktisk kan brukes som smøring og drivstoff, men dette er _ikke_ den samme rapsoljen som du finner i matbutikken.
Det finnes nemlig både mat- og industrielle varianter av oljen. For å gjøre den egnet som drivstoff, må den gjennom en kjemisk prosess. Biodiesel er altså et prosessert produkt, og den spiselige rapsoljen fra butikken er ikke det samme som biodiesel på tanken.
.....og her er paradokset!🤯

Animalske fettstoffer som smør og talg (fettet fra storfe) – har også en lang historie som industrielt smøremiddel! Og i moderne biodieselproduksjon brukes også i stor grad animalsk avfallsfett fra slakterier.

🤯Fettet, uansett animalsk eller vegetabilsk, må gjennom omtrent de samme kjemiske prosessene som rapsolje for å bli til drivstoff.

Begge fettkildene har altså fungert som tekniske erstatninger for petroleum gjennom tidene, takket være deres naturlige smørende egenskaper.

Så om man er redd for å bruke rapsolje fordi det også har en teknisk bruk, må man i så fall også være redd for animalsk fett inkludert tradisjonelt smør og talg!

Til hverdags bør fettet du tilsetter maten, smører på brødet eller benytter til steking og baking, ha en høy andel umettet fett i forhold til mettet fett.

29/10/2025

Vet du at om du følger kostrådet om minst 90 gram fullkorn hver dag vil dette bidra med mer jern enn kostrådet for rødt kjøtt, og at det er mer jern i havregryn enn i samme mengde elgkjøtt?

I tillegg viser undersøkelser at de som spiser mye fullkorn, har redusert risiko for både kreft, hjerte- karsykdommer og diabetes.
Flere store studier tyder på at jo mer fullkorn man spiser, desto mindre risiko for å få kreft. Dette gjelder særlig kreft i fordøyelsessystemet.

Poenget er å spise hele kornet, ikke bare deler av det.