denfølelsen

21/03/2024

DEL, DEL, DEL!
Vi donerer bort 6 store foto fra vår utstilling i Oslo Domkirke. Pengene vil gå uavkortet til Team Humanity Norway sitt arbeid i Gaza. Gi bud innen 1. april!

Vi håper på mange delinger av dette innlegget- som altså er vårt siste. Det er vemodig å legge ned denfølelsen etter 9 år, men også fint å sette strek og strekke seg mot nye oppgaver. Vi er så utrolig glade for det vi har fått være med på! Vårt mål har alltid vært å vise at følelser skaper fellesskap, og når vi bruker vårt eget raseri over lidelsene i Palestina til noe konstruktivt, er det tråd med dette. Vitale følelser, ikke avmakt. Sinne og sorg, ikke håpløshet.

Vi tror bildene hadde vært nydelige i en sykehuskorridor, på et hotell eller i en foajé på en skole. Eller kanskje på din arbeidsplass? De er av ypperste kvalitet, og den som kjøper dem får også tilbud om et inspirerende foredrag om følelser og historien bak bildene (Cecilie).

Hvis du lurer på noe eller vil gi et bud, kontakt fotograf Jo Michael de Figueiredo (m@jomichael). Hvert foto måler 110cm x 140 cm, og produksjonskostnadene for alle seks bilder er 15 600 kr. Vi selger dem samlet til den som byr høyeste sum over dette innen 1. april.

Gi så det svir- og gled deg over fantastiske ansiktsuttrykk. Redsel, sinne, tristhet, avsky, overraskelse og glede: dette er følelser menneskeheten deler. Å føle er å forbinde seg med verden.

❤️❤️❤️❤️❤️❤️

18/03/2024

Vi gir oss etter 9 år, men lar siden her være et slags hyggelig fotoalbum enn så lenge. Både Cecilie og Jo Michael har hjemmesider der filmer og annet materiale fra denfølelsen er lagt ut. Cecilie har dessuten en annen profesjonell facebookside du kan følge, den heter Psykolog Cecilie Benneche. Hvis det blir flere samtalegrupper basert på boka "Hva føler du nå?", vil det bli annonsert der.
Takk for oss!

18/03/2024

9 år med følelser - og i dag sier vi takk for oss og går videre til nye prosjekter!
For et eventyr det har vært! Det er fortalt i mange intervju og podkastepisoder, så du har kanskje hørt det før: Da vi startet i 2015, ville vi undersøke følelser innenfra (psykologen) og utenfra (fotografen). Vi ønsket oss et prosjekt som kunne vokse dynamisk, og hadde ikke egentlig noe annet mål enn å lære mer om følelser og å ha det gøy underveis. Og gøy har det vært! Tusen takk til skuespillere og amatører i alle aldre som har latt oss ta foto og film mens dere pustet, gråt, lo og freste. Takk til alle som har kommet på utstillinger og foredrag. Jo Michael har laget mange filmsnutter om følelser som nå ligger på Youtube slik at hvem som helst kan bruke dem i undervisning eller lignende, takk til konferansene som bestilte disse. Takk til redaktører som har latt Cecilie få skrive artikler, og hurra for nysgjerrige journalister som stadig vekk har lurt på hva vi har holdt på med. Takk til forlag som har hatt troa gjennom Cecilies to bokutgivelser - og ikke minst: takk til Bergmanstiftelsen på Fårö som har gitt to stipendopphold. Det kjennes lenge siden vi besøkte Ingmar Bergmans bio (bildet av Cecilie), men ukene i hans verden har vært utrolig viktige for arbeidet vårt.
Nå skal vi hvile litt - og logger av. Takk for oss, og takk for følget

18/03/2024

For ganske nøyaktig 9 år siden var Jo Michael fotograf og jeg på vei til København for å feire påske. Ved siden av meg på flyet satt det en dame og bladde i dagens VG. Jeg smugkikket, og skvatt skikkelig da jeg så bilde av meg selv og det som må kalles min aller første forsvarstale for følelser. VG hadde noen dager før smurt ut skremselspropaganda på forsida - og jeg ble så irritert at jeg skrev en kommentar. De hadde sauset sammen alt fra stress, depresjon og søvnløshet og kalt det følelser - og et så dårlig rykte synes jeg ikke følelsene fortjener. (Svakt faglig er det også, tenk om vi hadde vært like upresise med medisinske uttrykk?).
Jeg hadde glemt at jeg sendte inn noe- men plutselig stod det altså der - svart på hvitt: FØLELSER ER IKKE FARLIGE - hilsen Cecilie Benneche. Og denne lille kommentaren min ble faktisk startskuddet til denfølelsen

15/03/2024

Har du noen gang møtt et menneske som smiler fra øre til øre - samtidig som du sitter igjen med en ekkel følelse av at et eller annet ikke stemmer? Personen du har foran deg virker jo blid, ja nesten kvitrende, men uten å virke særlig GLAD? Ikke blir du glad selv heller - mer forvirra eller irritert. Så hva er det egentlig som skjer?

I boka mi ‘Hva føler du nå?’ skriver jeg om det jeg kaller KAMUFLASJEFØLELSER. Dette er følelser som dekker over følelser. Dette kan skje både bevisst og ubevisst. Vi kan bestemme oss for å smile fordi vi ikke vil vise at vi triste, men vi kan også ha et så problematisk forhold til våre egne følelser at smilet kommer på så fort vi har det vanskelig. Vi demper rett og slett vonde følelser uten å merke det selv. Men hvorfor?

En forklaring er at vi preges av familien og kulturen vi vokser opp i. Vi lærer oss fort hva det er lov å vise frem (eller rett og slett føle), og tilpasser oss for å kjenne tilhørighet til flokken vår.

Smilet er ikke den eneste ‘kamuflasjemuligheten’ vi har. Gråt kan dekke over sinne, og vi kan blir aggressive i stedet for å kjenne på vår egen sårbarhet. (Aggresjon kan til og med dekke over sinne, men det er et annet kapittel).

Alle følelser kan altså kamuflere hverandre, men smilet er nok lettest å ty til. Ikke bare er det enkelt å ‘sette på seg’, det er et sosialt akseptert uttrykk. Når vi er blide, blir vi rost for vår vennlighet.

Og la det være sagt: det er selvsagt ikke noe galt i å være blid. Men hvis du blir forvirret eller irritert i møte med ‘den evig positive’, er det antagelig fordi det ligger noen følelser like under overflaten som du fornemmer og gjerne skulle hatt tak i. Og hvis det er du som ubevisst setter opp en smilende maske når du er irritert eller trist, kan du kanskje øve deg på å gjenkjenne følelser som kjennes ‘farlige’ for deg. De går nemlig fort over.

Følelser er ferskvare, pleier jeg å si. Hvis du blir litt nysgjerrig på dem og undersøker hvordan de kjennes i kroppen, vil du oppdage at selv de vanskeligste følelsene vil komme og gå i raskt tempo. Og sånt blir man jo glad av!

07/03/2024

Du kjenner følelsen, men jeg tipper at du skyr den som pesten. Det er nemlig både vondt og tabubelagt å være bitter.

- Jeg er ikke bitter!, sier vi med stolthet og håp i stemmen. For vi har alle kjent hvor frustrerende det er å sitte fast i eget gruff. Men hva slags følelse er egentlig bitterhet?

I boka mi ‘Hva føler du nå?’, kaller jeg bitterhet for stivnede følelser. Og når følelser kommer i flertall og setter seg fast, blir det ofte langvarig smerte. Bitterheten er jo ikke kortvarig som smaken av en bitter mandel. Tvert om, den kan gnage i årevis. Den tærer på oss, og får oss ofte til å hate følelser. - Hvis dette er å føle, betakker jeg meg!

Men selv om bitterheten FØLES, er den ikke det vi kaller en vital følelse. Ofte er den ganske så kognitiv, altså tenkt: Vi kjører gamle scener i hodet på repeat. Vi ser for oss hva vi burde sagt. Vi fantaserer om hvordan livet ville vært uten det vanskelige som har skjedd oss. Vi kjenner oss tappet av våre egne sinte tanker, og det eneste som kan gi oss litt energi er antagelig tanken på at det kan gå dårlig med den som har forrådt oss. (Skadefryd er absolutt en form for glede, og den er minst like tabubelagt som bitterheten).

Bitterheten har altså noe sint ved seg, men den kan også handle om sorg over et liv vi drømte om, men aldri fikk. Sorgen er ispedd rasende tanker og selvanklager, og heller ikke her kommer vi av flekken. Bitterhetens kjennetegn er at den er stiv og fastlåst.

Jeg skriver mye om hvor forløsende det kan være å føle, men når følelsene våre ‘sitter i hodet’, hjelper det sjeldent å tenke MER. For å få liv i følelsene våre, trenger vi å koble oss på vår egen kropp. Hvordan kjennes egentlig det boblende raseriet? Og hvordan kjennes tristhet når vi tillater oss å la den strømme gjennom oss - som en varm elv av tårer?

Kan du møte bitterheten din med litt varme og nysgjerrighet i dag sånn at den vonde klumpen får en sjans til å løsne?

❤️

14/02/2024

Dere kjenner følelsen: det er som om kroppen streiker. Maskineriet har SURNA, og ingenting går som smurt. Det er skikkelig vondt å ha det sånn. Spydigheter kan hagle, men like ofte ligger gråten på lur. Alt i oss skriker NEI, men ofte uten at vi forstår hva som har gått så innmari galt. Alt og alle irriterer oss, og vi er ikke nådige med oss selv heller. Klærne passer ikke, vi synes ikke vi får til jobben vår, og selv været kan gå oss på nervene.

Surhet er rett og slett en veldig irriterende følelse, men hvordan kan vi forstå og møte den?

Det finnes merkelig nok ikke så mye forskning på surhet, så jeg har granska mine egne sure dager og snakket med pasientene mine om når de blir sure. Og min teori så langt er at surhet ofte er et langtrukkent og hvesende ‘neeei’. Jeg ser på det som en nektelse eller streik som oppstår fordi vi enten har har ignorert våre egne behov eller står i situasjoner som krever mer av oss enn godt er. Vi er utslitte, sinte og lei oss, og kroppen forteller oss dette ved å surne.

Dette gjør at jeg har begynt å tenke på surhet som en mulighet. Når jeg surner, er det bare et symptom, og jeg må lete etter mer vitale følelser bak vrengelepoa mi. Hva føler jeg nå- sånn egentlig? Og for hvem? Hva her jeg behov for nå- og på hvilken måte kan jeg be om det litt mer direkte enn ved å gå til streik?

Når unger er sure, gir vi dem en brødskive eller forsøker å få dem til å sove. Vi lurer på om de er lei seg eller frustrerte (eller kanskje begge deler). Hvis du er villig til å møte deg selv med et like vennlig blikk, er det nok til å bryte gjennom litt av den gretne muren. Interesse er alltid kuren, og hvem vet: Kanskje surheten din kan sette seg på sporet av noe viktig?

Jeg skriver mer om forskjellen på humør og vitale følelser i boka ‘Hva føler du nå?’. Der er det også mange tips til å å nøste i følelser som har slått krøll på seg.

08/02/2024

NÅR DET ER VANSKELIG Å SI NEI
Hei dere, nå er intervjuet med Else Kåss Furuseth - med mine innspill om grensesetting - lagt ut på nett. God lesning!

Folkekjære Else Kåss Furuseth (43) synes ja-ordet er lettere enn nei, og i hennes nyeste bok «Jeg burde kanskje sagt nei» får vi ta del i tidvis hjerteskjærende historier der ja absolutt burde vært byttet ut med nei.

11/01/2024

Er du flink til å si nei? Jeg innrømmer det gladelig: jeg har strevd SKIKKELIG med det. Jeg kan bli redd for å såre, redd for å virke avvisende, redd for å bli venneløs- lista har tidvis vært lang. Nå er jeg LITT flinkere (selv om jeg blir helt matt av meg selv innimellom), og jeg synes jeg har kommet frem til noen gode triks på veien. Ikke minst har jeg noen hjeloesetninger på lur som jeg har øvd litt på. For selv om jeg vet at ‘nei er en fullstendig setning’, kan selve ordet fremdeles kjennes litt … brutalt.
Da hjelper det å ha noen fraser på lur! For meg er det også effektivt å minne meg selv på at det å ALDRI si nei til andre mennesker er å OFTE si nei til seg selv.

Artikkelen om ærlige og skjønne - ispedd mine selvutvikla og hardt prøvede tips, finner du i denne ukas utgave av .

01/01/2024

Kjære fine følgere her på siden! Like før jul var jeg i studio sammen med Jimmy og Hverdagspsyken - og episoden ble sluppet på årets aller første dag. Lytt her om du vil!

I natt farget rakettene himmelen- sammen med mange bønner om en mer fredelig verden. I dag morges våknet jeg til et formildende teppe av ren, hvit snø. Jeg kjenner på takknemlighet for det som har vært- og stor glede og forventning for det nye året. Men sammen med de gode følelsene ligger jo uroen der. Og jeg går som vanlig "innover" for å greie å brygge bro "utover". Jeg tror på følelsenes kraft som FELLESKAPSBYGGERE. Vi må ha kontakt med våre egne følelser for å kunne koble oss på andre mennesker og verden rundt oss. Det fikk jeg sagt litt om i denne episoden. Godt nytt år - hilsen Cecilie.

😊😔🧠Hva er følelser og hva bidrar de med i møte med livets utfordringer? Og er det noe som heter gode og dårlige følelser?

Apple 👉 https://apple.co/48hFvpp
Spotify 👉 https://spoti.fi/3RPMsr0

I ukens episode går vi i dybden på følelsene våre, hvordan de påvirker oss, og hva de prøver å fortelle. Vi har med oss psykolog Cecilie som har engasjert seg i følelser i hele sitt yrkesliv, både som lærer i barneskolen og videre som psykolog og forfatter bak boka «Hva føler du nå?».

Cecilie Benneche (Psykolog Cecilie Benneche) er psykolog med fordypning i ISTDP (psykodynamisk korttidsterapi). Hun jobbet som barneskolelærer før hun ble psykolog, og kombinerer i dag terapeutrollen med å formidle faget gjennom bøker (Hva føler du nå?), artikler og foredrag. Hun driver prosjektet «denfølelsen», og hun har et ekstra engasjement for hvordan vi kan bruke og lære følelsene våre å kjenne i møte med livet.

God lytting!🎧

11/12/2023

Hei du! Ja- det er kanskje akkurat deg jeg mener! I hvert fall hvis du bor i Oslo og kunne tenke deg å treffe andre hyggelige mennesker som er opptatt av følelser. Jeg går nemlig i tanker om å lage en eller flere grupper som møtes på mitt kontor på Solli plass noen kvelder ila våren. Jeg får så mange hyggelige brev og tilbakemeldinger på boka mi ‘Hva føler du nå’?, og en gjenganger er: ‘Dette skulle jeg gjerne lært litt mer om og ikke minst snakket med andre om. Hvorfor lærte vi ikke dette på skolen? ‘

Jeg er ikke helt i mål med konseptet ennå, (men skole blir det ikke:) Tenk på treffene som en samtale/lesegruppe ,ikke gruppeterapi.

Send meg gjerne en DM nå om du liker ideen- og følg Facebook-siden min ‘Psykolog Cecilie Benneche’ for nærmere informasjon. Kanskje vi sees til våren?

01/12/2023

Julegavetips! Kom innom oss i Oslo - på kontoret eller hjemme, og få med deg en bok med personlig hilsen for 350 kr. (180 for pocket). Vi kan også sende i posten. Send oss en melding, så avtaler vi en tid som passer deg!