06/12/2025
Folkeopplysning
En dag, da jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra klassen min som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv: Hvorfor tar noen med seg alle bøkene hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde selv planer om en herlig helg – fest og fotballkamp ⚽ – så jeg bare ristet på hodet og gikk videre.
Da så jeg en gjeng gutter løpe mot Jonas. De slo bøkene ut av hendene hans og sparket beina vekk under ham så han landet i søla 😔. Brillene hans fløy noen meter unna. Jeg så tristheten i øynene hans.
Jeg løp bort, hjalp ham å finne brillene og sa:
"De der er noen tullinger. De skulle hatt juling!"
Han så på meg og smilte gjennom tårene:
"Takk!"
Vi plukket opp bøkene, og jeg fikk vite at han nettopp hadde byttet fra en privatskole. Vi pratet hele veien hjem, og han viste seg å være en skikkelig kul fyr. Jeg inviterte ham med på fotball, og vi ble fort venner.
Mandag morgen kom. Der var Jonas igjen med en stabel bøker.
Jeg lo og sa:
"Du kommer til å få svære muskler av det der!"
Han lo og delte bøkene sine med meg.
I løpet av tre år ble vi bestevenner. Han ville bli lege, jeg ville drive med fotball og økonomi.
På avslutningsdagen så jeg Jonas – stilig med briller og selvsikker ✨.
Han skulle holde tale. Jeg klappet ham på skulderen og sa:
"Hallo tøffing, dette blir kjempebra!"
Så begynte han talen:
"Denne dagen handler om å takke de som har hjulpet deg gjennom tøffe tider. Foreldre, lærere – men mest av alt: venner."
Han fortalte historien om den dagen vi møttes 😢.
Han avslørte at han hadde planlagt å ta sitt eget liv den helgen. Å rydde ut skapet og bære hjem bøkene var en del av forberedelsene.
Men – en enkel gest, et lite smil og en utstrakt hånd – hadde reddet livet hans.
"Aldri undervurder kraften i dine handlinger," sa han.
"Se etter det gode i andre!" 🌟
Du har to valg: 1️⃣ Del denne historien videre.
2️⃣ Glem den.
Jeg valgte å dele den.
VENNER ER ENGLER SOM LØFTER OSS OPP NÅR VINGENE VÅRE HAR GLEMT Å FLY! 🕊️💛
