06/08/2019
Her er enda en bekreftelse for dem som vet at Tankefeltterapi -TFT virker - forhåpentligvis en døråpner for dem som enda ikke vet og en kraftfull reportasje til dem som hevder at TFT ikke virker eller ikke kan dokumenteres. Les hva norsk psykiater som har forsket på behandling av angst med TFT sier i Fedrelandsvennen i mars 2019. Vi som daglig arbeider med TFT vet hvilke potensiale kroppen selv har til å løse også alvorlige psykiske lidelser. Selv deltok jeg i studien som observatør av TFT-behandlingen og måtte derfor påpeke følgende i min rapport:
1. Fullversjonen av TFT ble desverre ikke benyttet.
2. Behandlingen ble desverre begrenset til diagnosen og andre temaer som traumer, fikk man ikke anledning til å adressere, noe vi innen TFT ser på som det viktigste å gjøre noe med uansett problemstilling.
3. Legg også merke til at TFT kun fikk 5 timer til rådighet mot 12 timer for kognitiv terapi.
Til tross for disse punktene ser vi at TFT-utgaven som ble benyttet kommer like godt ut som gullstandarden for behandlingen av angst i Norge!
For å lese intervjuet i avisen må en være abonnement så derfor har jeg kopiert det inn under. Har du spørsmål er det bare å ta kontakt.
https://www.fvn.no/magasin/i/lA1KL3/Alle-kan-lare-seg-a-behandle-angst
Journalist: Valerie Kubens
Audun Irgens
FORSKER PÅ:Om tankefeltterapi har virkning for folk med angstlidelser- spesielt på agorafobi.
STILLING:Overlege på Distriktsmedisinsk senter Aust-Agder, Sørlandet sykehus.
UTDANNING:Lege med spesialisering i psykiatri. Avla doktorgraden på Universitetet i Oslo november 2018.
ALLE KAN LÆRE SEG Å BEHANDLE ANGST
En rørlegger, lærer eller elektriker kan hjelpe folk med angst like godt som en profesjonell med helseutdanning, hvis de får opplæring i en spesiell behandlingsmetode. Det er konklusjonene til psykiater Audun Irgens på Sørlandet sykehus.
– Det som overrasket meg mest, var at en eksperimentell behandlingsmetode som utføres av folk som ikke er helsepersonell, viser seg å ha like god effekt målt mot det som er gullstandarden for angstbehandling i Norge, som er kognitiv terapi utført av profesjonelle.
Dette sier overlege Audun Campbell Irgens på DPS Aust-Agder (DPS = Distriktspsykiatrisk senter). I flere tiår har han behandlet pasienter med store følger etter overgrep i oppveksten.
– Jeg lette etter metoder som var mer skånsomme enn de vi hadde og som kunne virke fort, sier han.
En dag leste han en liten annonse i Grimstad Adressetidende om en som skulle fortelle om en terapiform som het «Tankefeltterapi», og var nysgjerrig på hva det kunne være. Han gikk på møtet, lærte, og prøvde ut metoden.
– Jeg så at noen pasienter hadde kjempegod og rask effekt, men ikke alle. Men sånn er det med alt. Men virkningen var ikke vitenskapelig dokumentert. Og som lege skal du ikke bruke metoder som ikke er dokumentert som standardbehandling, kun som forskning, sier han.
Det trigget ham til å lage to forskningsprosjekt på bruken av den eksperimentelle behandlingsformen, som førte til at at han tok doktorgraden på saken i november i fjor.
– Og hva er tankefeltterapi?
– Det er en behandling som brukes mot ulike former for angst og vonde minner, som har slektskap med akupunktur. Man banker med fingrene på punkter på huden, i ansiktet, på hendene og noe på kroppen. Når bankingen foregår, skal du ha i tankene dine det du er redd for og vil gjøre noe med. Du skal få opp tankefeltet som du er redd for - og så banke.
– I starten gjør jeg dette på pasientene, men jeg prøver å lære dem å gjøre det selv, for da har de med seg teknikken gjennom hele livet.
– Så dette er en form for terapi der man bruker bankingen for å få oppmerksomheten over på noe annet?
– Om punktene i seg selv er viktige, vet vi ikke, men bankingen er ikke bare en avledning. Det ville ikke hatt varig virkning dersom det bare var avledning. Hva som skjer nevrologisk som følge av bankingen, vet vi ikke, men jeg har en teori:
– Når du banker og har følelsen framme, så opplever du at du tåler å tenke på det som er vondt og få de sterke følelsene som følger med. Da blir du ikke lenger så redd for tankene, følelsene og minnene, sier han.
For å teste ut om behandlingen virket, samarbeidet Irgens med tre andre som ga behandling til 72 pasienter med agorafobi.
– Agorafobi er når folk har angst for å bli veldig redde i situasjoner hvor de ikke kan komme unna eller få hjelp. De er redde for å få panikk, og unngår situasjoner som kan utløse panikk. Og det innsnevre handlingsrommet deres sterkt.
Den ene pasientgruppen på 36 fikk kognitiv terapi i 12 timer av en erfaren overlege, som er den anbefalte behandlingen for angst i Norge. Kognitiv terapi innebærer: “Å tenke fornuftig om ting som gjør deg redd”.
De andre 36 pasientene fikk tankefeltterapi i fem timer av en person som ikke hadde helseutdanning, men som er lærer.
– Og hva var resultatet?
– 12 måneder etter at behandlingen var ferdig, kunne vi ikke se noen forskjell i effekt på unngåelse.
– Og hvilken konklusjon trekker du?
– Det kan se ut til at tankefeltterapi kan ha god virkning på linje med kognitiv terapi.
– Bruker du denne behandling på pasientene dine nå?
– Nei. Jeg jobber oftest med mer komplekse og sammensatte tilstander som krever at jeg gjør mange forskjellige ting. Men læreren som utførte den delen av studien har fortsatt med å gi slik behandling i Grimstad.
– Hvorfor tror du Ekstrastiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse ville sponse forskning din på en behandlingsform som ikke brukes i helsevesenet?
– Fordi mange tankefeltterapeuter i Norge ikke er helsepersonell. Det drives mye alternativ behandling i Norge, og det er viktig å dokumentere: 1. Om det kan ha effekt og 2. At den ikke gjør skade. Det var bare én av tankefeltpasientene i vår studie som opplevde ubehag.
– Det har kommet andre studier på bruk av tankefeltterapi, men min doktoravhandling er nok den vitenskapelig mest strenge studien i verden så langt på denne metoden. Denne studien er med på å dokumentere at dette faktisk kan virke, og at metoden kan utføres av folk som ikke er helsepersonell. Det er spesielt verdifullt i land med lite helsepersonell å ha en metode som kan læres raskt til å hjelpe folk som har vært utsatt for katastrofer, eksempelvis i Rwanda, sier Irgens.
En rørlegger, lærer eller elektriker kan hjelpe folk med angst like godt som en profesjonell med helseutdanning, hvis de får opplæring i en spesiell behandlingsmetode. Det er konklusjonene til psykiater Audun Irgens på Sørlandet sykehus.
