17/10/2025
Uken går mot hell, og jeg tenker spesielt på en familie som har gjort sterkt inntrykk på meg❤️Jeg føler meg heldig som har fått lov å høre om deres fine historier gjennom årene, nå gode minner, deres sterke bånd og dype kjærlighet❤️ Tusen takk for at dere vil dele❤️
I en tung tid i sorg, opplevde de en uventet omsorg og raushet.
Varme og godhet deles mer enn gjerne. Les om datteren Hannes, fine opplevelse på DRESSMANN❤️
Mor og jeg sitter og snakker om at vi tror det nærmer seg slutten for far, for nå får vi ikke kontakt med han lenger.
Far er pasient på korttidsavdelingen på Vilberg Helsetun. Nå har han ikke evne til å ta til seg føde, han har blitt veldig tynn.
Vi snakker om det vi vet er uungåelig - dødsfall og fremtidig begravelse.
Vi nevner det samme begge to, at far bør ha noen nye klær som han kan begraves i. Vi bestemmer oss for å kikke på
nettsidene til Dressmann, og velger Amfi Eidsvoll for å se om de har inne i butikken.
Ny skjorte, smårutet og med brystlomme - det er det far liker. I tillegg trenger han en bukse som passer til de tynne bena hans.
Vi finner bilder på nett som mor liker. Jeg og min datter drar til Amfi Eidsvoll for å kjøpe riktige størrelser.
En ung dame spør oss om vi trenger noe hjelp, og jeg svarer at vi vet hva vi skal ha, men trenger kanskje litt hjelp etterhvert med å
finne riktig buksestørrelse.
Vi finner riktig skjorte, og går mot hyllene med bukser. Jeg spør da om litt hjelp, og den unge butikkansatte hjelper oss til å begynne med.
Hun spør da sin sjef om noen størrelser. Sjefen sier hun kan ta over.
Vi får da hjelp til å lete etter riktig bukse, men det er tomt på lageret i størrelsen vi tror vi trenger.
Vi vet nemlig at far passer inn i joggebuksene de har på Dressmann - i str M.
Jeg spør damen om hun kan holde opp en i én størrelse mindre, men med riktig beinlengde. Hun holder den opp, sier at det er jo veldig
god stretch i buksa, og viser oss det. Da svarer jeg: "Det betyr nok ikke så mye med stretch, ….for du skjønner det... Far er på veg mot slutten av livet,
og vi må kjøpe inn noe fint han kan ha på seg når han skal begraves. Jeg prøver gråtkvalt å si at han har blitt så tynn.
Jeg tørker tårer, snur meg mot min datter, som flommer over av tårer. Så ser vi begge at den gode butikkansatte også gråter.
Hun forteller at hun sjelden blir så emosjonell og rørt, men at nå klarte hun ikke holde tårene tilbake.
Vi gråter alle tre, tørker tårer, og så spør hun om det er dette vi har bestemt oss for å kjøpe til far.
Vi svarer da ja, og så sier hun plutselig - og gråtkvalt - at dette skal vi ikke betale noe for, for dette skal han få av henne.
Jeg skjønner ikke noe, og spør hva hun mener. Da sier hun igjen at dette skal vi få av henne, og at siden hun ble så emosjonelt engasjert,
så var det en glede for henne.
Vi fikk egentlig litt sjokk, for hvem opplever egentlig noe sånt?? For en raus dame! Vi klemte hverandre, tørket flere tårer, og takket så veldig mye
for hennes godhet.
Plutselig kommer jeg på at vi må ha lommetørklær - for det er liksom sånn far har vært i alle år. Har du det?spør jeg.
Hun hentet en pakke med 4 hvite lommetørklær, puttet den i posen, og sa at denne får dere selvfølgelig også ❤
Vi har snakket mye om denne gesten, både i familien, og på 1.avdelingen på Vilberg Helsetun.
Det er ikke bare vi i familien som ble rørt av denne damens omsorg og forståelse for vår situasjon.
Vi har i ettertid fått vite at det er daglig leder ved Dressmann Amfi Eidsvoll, Aisha Malik. 7.oktober mister vi far. Etter syning i kapellet, dro vi til henne og viste fram bilde.
Vi gråt litt til, og delte flere klemmer ❤
