Nærmestring As

Nærmestring As Individuelle samtaler, parterapi, utredning, behandling, foreldre- og familieveiledning, helsesykepleier, veiledning, kurs med mer.

Helgens selvomsorg: Hva tapper deg for energi og hva gir deg påfyll?Helgen kan være en fin anledning til å stoppe litt o...
06/02/2026

Helgens selvomsorg: Hva tapper deg for energi og hva gir deg påfyll?

Helgen kan være en fin anledning til å stoppe litt opp og rette oppmerksomheten innover. I en travel hverdag går mange på autopilot, der krav, forpliktelser og forventninger styrer dagene. Over tid kan dette føre til at man mister kontakten med egne behov og ikke legger merke til hva som faktisk tapper energi og hva som gir påfyll.

Å reflektere over dette er en viktig form for selvomsorg. Energitappende faktorer kan være både ytre og indre. For noen handler det om høyt tempo, lite pauser eller krevende relasjoner. For andre kan det være egne tanker, bekymringer eller høye krav til seg selv som tar mye krefter. Samtidig finnes det ofte små øyeblikk i hverdagen som gir energi, som ro, gode samtaler, natur, bevegelse eller tid til noe man trives med.

Når man blir mer bevisst på disse forskjellene, blir det lettere å ta valg som ivaretar psykisk helse. Det handler ikke om å fjerne alt som er vanskelig, men om å skape bedre balanse. Kanskje kan man justere noe i hverdagen, legge inn flere pauser, sette tydeligere grenser eller prioritere mer av det som gir overskudd.

Forskning viser at økt bevissthet rundt egne behov og reaksjoner kan bidra til lavere stressnivå og bedre mestring over tid. Små endringer kan gjøre stor forskjell når de gjentas jevnlig.

Denne helgen kan du gjerne ta noen minutter til å spørre deg selv: Hva har tappet meg for energi den siste tiden og hva har gitt meg påfyll? Bare det å legge merke til dette er et viktig første steg mot bedre balanse og økt velvære.

Hva opplever du tapper deg mest for energi i hverdagen, og hva gir deg mest påfyll?

Å skape mer trygghet i hverdagen handler ikke om å fjerne alle utfordringer, men om å gi kroppen og sinnet bedre forutse...
05/02/2026

Å skape mer trygghet i hverdagen handler ikke om å fjerne alle utfordringer, men om å gi kroppen og sinnet bedre forutsetninger for å håndtere dem.

Mange som strever psykisk og mange foreldre som står i krevende situasjoner, ønsker naturlig nok raske løsninger. Når fø...
04/02/2026

Mange som strever psykisk og mange foreldre som står i krevende situasjoner, ønsker naturlig nok raske løsninger. Når følelsene blir overveldende, når konflikter gjentar seg eller når barn viser sterke reaksjoner, kan det føles som om man må “jage etter” en løsning for å få ro. På samme måte som man kan prøve å fange sommerfugler i lufta, kan man også forsøke å gripe etter raske tiltak for å bli kvitt ubehaget.

Problemet er at verken sommerfugler eller varig endring lar seg fange gjennom hastverk og press. Psykisk helse utvikles best når vi bygger et trygt og stabilt grunnlag over tid. Når mennesker opplever trygghet, forståelse og forutsigbarhet, får nervesystemet mulighet til å roe seg. Først da åpner hjernen opp for læring, bearbeiding og nye måter å håndtere utfordringer på.

I terapi og veiledning handler mye av arbeidet om nettopp dette. Å skape en trygg ramme der små, men viktige ferdigheter kan vokse frem. Det kan være å lære å regulere følelser, sette sunne grenser, forstå egne reaksjoner eller styrke relasjoner. Hver øvelse, hver samtale og hvert skritt i riktig retning er som å plante og vanne frø i en hage.

Over tid begynner endringene å vise seg. Mestringen øker, følelsene blir lettere å håndtere, og tryggheten styrkes både i individet og i relasjonene rundt. Og akkurat som i en hage, kommer ikke resultatene over natten. Men når forholdene ligger til rette, vil utviklingen skje naturlig.

Når vi slutter å jage etter raske løsninger og heller fokuserer på å bygge et godt fundament, skaper vi rom for varig psykisk helse. Da kommer “sommerfuglene” av seg selv, i form av økt ro, bedre samspill og større mestring i hverdagen.

Kjenner du deg igjen i ønsket om raske løsninger når noe er vanskelig?

Mange blir overrasket over hvor ubehagelig endring kan føles i starten. Når man ønsker å få det bedre, enten det handler...
03/02/2026

Mange blir overrasket over hvor ubehagelig endring kan føles i starten. Når man ønsker å få det bedre, enten det handler om psykisk helse, relasjoner eller egne vaner, er det lett å tro at prosessen raskt vil oppleves lettere. For mange skjer det motsatte. Uroen kan øke før den gradvis avtar.

Dette henger sammen med hvordan hjernen og kroppen søker trygghet. Vi mennesker foretrekker det kjente fremfor det ukjente, selv når gamle mønstre ikke nødvendigvis er gode for oss. Reaksjonsmåter og vaner utvikles ofte for å beskytte oss mot stress og vanskelige følelser. Når vi begynner å gjøre ting annerledes, utfordrer vi det som har føltes trygt, og nervesystemet kan reagere med motstand, uro eller økt ubehag.

I endringsprosesser, enten gjennom terapi eller egen utvikling, kan gamle tanker, følelser og erfaringer komme tydeligere frem. Dette er en naturlig del av bearbeiding. Kroppen og hjernen får mulighet til å lære nye måter å håndtere utfordringer på, men i starten kan dette kjennes krevende.

Ubehaget kan også handle om å gi slipp på gamle strategier. Mange har brukt kontroll, tilpasning eller bekymring for å håndtere livet. Når disse mønstrene endres, kan det føles utrygt, selv om de på sikt har vært belastende. Over tid tilpasser nervesystemet seg det nye. Hjernen lærer at endring ikke er farlig, og gradvis oppleves mer ro og mestring. Det som først kjentes vanskelig, kan etter hvert føles lettere og mer naturlig.

Ubehag i en endringsprosess betyr ikke at man gjør noe galt. Ofte er det et tegn på at man er i utvikling. Med støtte, tålmodighet og forståelse kan endring føre til varig bedring og økt livskvalitet.

Har du opplevd at det føles vanskeligere før det blir bedre når du prøver å gjøre en endring?

Ukens foreldretips: Når foreldre selv blir trigget , hvordan roe seg før man reagererNår barn viser sterke følelser som ...
02/02/2026

Ukens foreldretips: Når foreldre selv blir trigget , hvordan roe seg før man reagerer

Når barn viser sterke følelser som sinne, motstand eller fortvilelse, er det helt normalt at foreldre selv kan kjenne seg trigget. Kroppen reagerer ofte før tankene rekker å komme på banen, og mange opplever at de hever stemmen, blir strenge eller trekker seg unna uten å ønske det. Dette handler ikke om at man er en dårlig forelder, men om hvordan nervesystemet vårt fungerer under stress.

Når vi blir trigget, går kroppen i beredskap. Puls og spenning øker, og hjernen får mindre tilgang til rolig og reflektert tenkning. I slike øyeblikk trenger både barnet og den voksne regulering før situasjonen kan håndteres på en god måte. Å roe seg selv først er derfor ikke egoistisk, men en viktig del av å hjelpe barnet.

Noen enkle strategier kan gjøre stor forskjell. Å ta noen rolige pust, senke skuldrene og gi seg selv et øyeblikk før man svarer, kan bidra til at kroppen faller ut av stressresponsen. Det kan også hjelpe å minne seg selv på at barnets reaksjon ofte handler om behov, ikke trass. Når voksne møter barnet med ro i stedet for impulsiv reaksjon, lærer barnet samtidig hvordan følelser kan reguleres på en trygg måte.

Over tid bygger dette trygghet i relasjonen og gir barnet bedre forutsetninger for å håndtere egne følelser. Ingen foreldre får dette perfekt hele tiden, og det er helt greit. Det viktigste er å øve, reparere når det blir vanskelig, og møte både seg selv og barnet med forståelse.

Hva hjelper deg å roe deg når følelsene tar overhånd i hverdagen?

Helgens selvomsorg: Å lande i kroppen etter en krevende ukeEtter en uke med høyt tempo, krav og mange inntrykk kan kropp...
30/01/2026

Helgens selvomsorg: Å lande i kroppen etter en krevende uke

Etter en uke med høyt tempo, krav og mange inntrykk kan kroppen fortsatt være i beredskap, selv om helgen har startet. Mange opplever uro, indre rastløshet eller spenninger som ikke forsvinner av seg selv. Dette er ikke et tegn på at man gjør noe feil, men et uttrykk for et nervesystem som trenger tid til å skifte gir.

Å lande i kroppen handler ikke om å prestere ro, men om å gi kroppen signaler om trygghet. Små, enkle handlinger kan bidra til dette. Å senke tempoet i bevegelser, puste litt dypere, legge merke til kontakt med underlaget eller gi seg selv pauser uten skjerm og krav.

For noen kan det hjelpe å være i naturen, for andre å sitte stille, strekke kroppen rolig eller gjøre noe kjent og forutsigbart. Poenget er ikke hva du gjør, men at kroppen får erfare at den ikke trenger å være på vakt.

Når kroppen får hjelp til å regulere seg, følger ofte tankene etter. Å lande i kroppen kan derfor være en viktig form for selvomsorg, særlig etter perioder med belastning.

Denne helgen kan selvomsorg være å møte kroppen med litt mer tålmodighet og mindre forventninger. Tar du utfordringen?

Ukens foreldretips: Hvorfor barn ofte «oppfører seg verst» hjemmeMange foreldre opplever at barnet fungerer godt i barne...
26/01/2026

Ukens foreldretips: Hvorfor barn ofte «oppfører seg verst» hjemme

Mange foreldre opplever at barnet fungerer godt i barnehage eller på skole, men får sterke reaksjoner hjemme. Dette er ikke et tegn på dårlig oppdragelse eller manglende grenser, men ofte et uttrykk for trygghet. Hjemmet er barnets tryggeste arena. Det er her barnet kan slippe kontrollen og vise det som har vært holdt tilbake gjennom dagen.

Barn bruker mye energi på å regulere følelser, tilpasse seg krav og lese sosiale situasjoner utenfor hjemmet. Når de kommer hjem til trygge voksne, er toleransevinduet ofte smalere og følelsene får større utløp. Det kan vise seg som sinne, gråt, motstand eller tilbaketrekning. Dette er kroppens måte å regulere seg på etter belastning.

Det betyr ikke at alt skal tillates, men det betyr at reaksjonene bør møtes med forståelse før korrigering. Barn trenger hjelp til regulering før de er mottakelige for veiledning. Når voksne møter barnet med ro, anerkjennelse og tydelige rammer, styrkes både følelsesregulering og relasjon.

Å møte barnets sterke følelser hjemme handler derfor ikke om å mislykkes som forelder, men om å være barnets tryggeste base. Barn som tør å vise hele seg, er barn som opplever at de ikke trenger å bære alt alene.

Hva er deres erfaringer angående dette? Gjerne del med oss.

Adresse

Storgata 19B
Rørvik
7900

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Nærmestring As legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Praksisen

Send en melding til Nærmestring As:

Del

Share on Facebook Share on Twitter Share on LinkedIn
Share on Pinterest Share on Reddit Share via Email
Share on WhatsApp Share on Instagram Share on Telegram