Snakk med Silje

14/09/2025

Når en kjent person som Charlie Kirk dør, kan det utløse sterke følelsesmessige reaksjoner hos mange mennesker, selv om de aldri har møtt vedkommende personlig.

Innen psykologien omtales dette gjerne som “parasosial sorg” – en form for sorg knyttet til en ensidig relasjon vi bygger opp gjennom media, sosiale medier eller offentlige opptredener. Vi føler en tilknytning fordi personen representerer noe viktig i våre liv, som verdier, inspirasjon eller underholdning. Dette er en naturlig reaksjon, og det er ikke “unormalt” eller feil å føle seg berørt, selv om sorgen kan virke uforståelig for andre.

Vanlige sorgreaksjoner:
Sorgprosessen etter en kjendis sin død er lik den man kan oppleve etter å ha mistet en nær relasjon, men den kan være mer diffus siden det ikke er en nær familiær relasjon. Her er noen typiske reaksjoner:

❤️ Sjokk og benektelse: Noen opplever umiddelbar vantro, spesielt hvis dødsfallet er plutselig, som i tilfellet med en skyteepisode. Du kan tenke “dette kan ikke være sant” mens du scroller gjennom nyheter.

❤️ Tristhet og emosjonell smerte: Det kan føles som å miste en venn eller rollemodell. Følelser av tomhet, gråt eller nostalgi er vanlig, fordi personen har vært en del av ditt liv gjennom ulike medier.

❤️ Sinne eller frustrasjon: Du kan bli sint over omstendighetene rundt dødsfallet, som vold eller urettferdighet, eller over hvordan media håndterer det. Dette kan også trigge bredere følelser om samfunnet eller politikk, spesielt for en figur som Kirk som var politisk engasjert.

❤️ Refleksjon og identitetskrise: Dødsfallet kan få deg til å tenke over ditt eget liv, dødelighet eller verdier. Det kan utløse personlig sorg fra tidligere tap, eller føre til en følelse av tap av håp hvis personen representerte noe du trodde på.

❤️ Fysiske symptomer: Søvnproblemer, appetittendringer eller tretthet er ikke uvanlig, da sorg påvirker kroppen like mye som sinnet. Det kan også påvirke hukommelse og konsentrasjon.

Disse reaksjonene varierer fra person til person og kan være sterkere hvis du har fulgt personen tett, for eksempel gjennom podkaster eller sosiale medier. Dette er en måte hjernen vår prosesserer tap på, og det viser hvor dypt slike medier kan påvirke våre emosjonelle bånd.

Enkle råd for å håndtere sorgen
Det er viktig å gi plass til følelsene dine, anerkjenne og akseptere de og ta vare på deg selv. Her er noen praktiske tips:

🌟Anerkjenn følelsene dine: Tillat deg selv å føle tristhet uten å dømme det som “overdrevet”. Skriv ned tankene dine i en dagbok for å prosessere dem.

🌟Snakk med andre: Del følelsene med venner, familie eller online-fellesskap som også er berørt. Å høre at andre føler det samme kan redusere isolasjon.

🌟Begrens medieeksponering: Unngå konstant nyhetsstrøm om dødsfallet for å unngå overveldelse. Sett grenser for sosiale medier.

🌟Finn mening og takknemlighet: Reflekter over hva personen bidro med i ditt liv. Gjør gjerne noe symbolsk for å minnes den døde. Kanskje lage en tribute, lytte til deres arbeid eller donere til en sak de støttet.

🌟Ta vare på kroppen: Sørg for nok søvn, mat og aktivitet. Enkle øvelser som pusteteknikker eller spaserturer kan hjelpe med å regulere følelser.

🌟Søk hjelp hvis nødvendig: Hvis sorgen varer lenge eller påvirker dagliglivet, snakk med en prest, en psykolog eller andre som har erfaring med sorg. Dette kan være et tegn på at det trigger dypere personlige tap.

Husk at sorg tar tid, og det er en del av det å være menneske. Ved å håndtere det aktivt, kan du finne en vei til heling mens du ærer minnet om personen ❤️ Ta vare på hverandre!

14/09/2025

I kommentarfeltene mine den siste tiden har jeg lagt merke til at spesielt venstresiden som helhet får mange anklager mot seg. Det syns jeg er ugreit. Det er så lett å bli dratt inn i denne polariseringen – å angripe folk bare fordi de identifiserer seg med “høyresiden” eller “venstresiden”.

Vi ser det overalt: Sosiale medier, nyheter og debatter som eskalerer til personangrep i stedet for konstruktiv dialog. Det er fort gjort å gjøre antakelser om andres meninger og intensjoner uten å undersøke.

Når vi kritiserer en hel politisk fløy for noe som en enkeltperson eller en gruppe har gjort, basert på hvordan media fremstiller det, bidrar vi bare til mer splittelse.

Både i Norge og internasjonalt har vi sett hvordan debatter raskt blir til “oss mot dem”. Valgkampanjer, protester og sosiale bevegelser har endt i hat og vold, rett og slett fordi vi lar oss definere av merkelapper i stedet for å se menneskene bak.

Dette er destruktivt. Det river ned tillit, ødelegger vennskap og gjør det umulig å finne felles løsninger. Vi trenger ikke å være enige om alt, men vi må slutte å demonisere hverandre. La oss heller fokusere på ideer, ikke identiteter. Hva om vi begynte å lytte mer, spørre mer og anta mindre?

Hva tenker dere? Har dere opplevd dette selv?

Del gjerne tanker i kommentarene – men la oss holde det respektfullt. 💬❤️

13/09/2025

Jeg blir både flau og pinlig berørt, samtidig som jeg får vondt i sjela over NrK sin dekning av det grusomme drapet på Charlie Kirk. Fokus bør ligge på å ta avstand fra politisk motiverte drap, fremfor å ha en diskusjon omkring hvorvidt man bør ta avstand fra offerets meninger.

Den norske nyhetsdekningen er direkte uredelig!

En sympatisk kristenkonservativ familiefar blir fremstilt som en høyreekstrem og mannssjåvinistisk rasist ved å legge frem utsagn som blir tatt helt ut av sin kontekst og misforstått. Denne fordreiningen av hans budskap er direkte stygg. Her tror jeg NRK og Fredrik Solvang har latt seg lure av politiserte og unyanserte amerikanske medier.

Slik jeg ser det har meningene hans vært moderate kristenkonservative livssyn, med stor grad av respekt og toleranse for andre. Noe av det virker kanskje ekstremt i en norsk kontekst, men her tror jeg faktisk drapspersonen er mer ekstrem altså.

10/09/2025

Jeg er helt sjokkert over nyheten om at Charlie Kirk ble skutt under et politisk arrangement i USA. Mine tanker går først og fremst til ham og familien hans i denne vanskelige tiden.

Som Gyda Oddekalv så klokt poengterer: Når noen prøver å stilne en stemme med kuler, er det ikke bare et angrep på et menneske – det er et angrep på selve demokratiet. Vi må huske at uenighet er det som holder et fritt samfunn levende, mens vold er det som dreper det. Derfor må vi stå enda fastere i troen på ordets kraft fremfor våpenets, på dialog fremfor frykt.

Frihet beskyttes ikke med hat, men med mot, menneskelighet, ærlighet, integritet og samhold.
I tiden fremover må vi være modigere enn noen gang, slik at de som tyr til slike metoder ikke vinner. Modig ved å ta ordet selv, men også modig nok til å støtte andre som gjør det – selv om vi er uenige med dem.

Charlie Kirk har alltid brukt ytringsfriheten sin fullt ut. Han oppfordrer sinte unge menn til å møte folk ansikt til ansikt, i øyehøyde, spesielt dem de er uenige med. Han provoserer og inspirerer gjennom ordene sine, og har hjulpet mange frustrerte folk på høyresiden til å uttrykke seg klart i stedet for å bli hatske eller voldelige. Utrettelig har han dukket opp på campus etter campus, og gjort det kult å være flink til å tale for seg, å mene noe og stå for det.

Videoene fra Utah viser et alvorlig skudd i halsen. Tilstanden hans er fortsatt ukjent, og Trump har bedt folk be for den unge mannen. Selv vil jeg be om at vi møter denne volden med enda større engasjement for ytringer – i hvert fall ikke mindre.

10/09/2025

Forrige uke deltok jeg på den 13. nasjonale konferansen for selvmordsforskning og -forebygging, arrangert av NSSF og Universitetet i Oslo (UiO). Som leder av selvmordsforebyggende team i Bærum kommune, er dette et felt jeg jobber med daglig. Under konferansen kom det frem at Norge nå mangler en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Den forrige planen hadde en ambisiøs nullvisjon for selvmord, men uten en eneste krone i bevilgninger. Nå finnes ikke engang en plan.

Selv om psykiske lidelser er en kjent risikofaktor, finnes det andre utsatte grupper som fortjener oppmerksomhet. To av disse er personer som har forsøkt å ta livet sitt, og etterlatte etter selvmord. Dessverre har ingen av disse gruppene lovpålagt rett til hjelp fra det offentlige.

I Bærum kommune sørger vi for systematisk oppfølging over tid for alle som har forsøkt selvmord, gjennom teamet mitt. Samtidig hjelper både jeg og kriseteamet etterlatte.

Forskning viser positive resultater fra denne modellen, kjent som Bærumsmodellen: Over en 12-årsperiode har antallet selvmordsforsøk i kommunen blitt halvert. Lignende funn finnes fra Sør-Trøndelag og andre land. Likevel har dette tiltaket aldri blitt testet på nasjonalt nivå for å se om det kan redusere selvmordstallene generelt.

Selv om tallene fra Bærum er for små til å bevise en direkte årsakssammenheng, reiser det spørsmål: Hvorfor undersøkes ikke effekten i større skala? Og hvorfor har ikke disse to risikogruppene – som vi vet har økt sannsynlighet for selvmord – rett til offentlig hjelp?

I dag markeres Verdensdagen for selvmordsforebygging, og det er uforståelig at politikerne fortsatt ikke har sikret lovpålagt rett til hjelp for etterlatte og selvmordsforsøkere. Vi vet jo at de trenger denne støtten. Heldigvis finnes frivillige organisasjoner som LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, som tilbyr fellesskap og støtte til etterlatte.

Politikerne må snart komme på banen og øremerke midler til selvmordsforebygging. Er du enig?

Hvis du har selvmordstanker og trenger noen å snakke med, kan du ringe hjelpetelefonen på 116 123 driftet av Mental Helse.

Første episode av podkasten min Snakk med Silje omhandler Bærumsmodellen og kunnskapen Gudrun Dieserud har fra sin doktorgrad innen selvmordsforebygging. Du kan se den på YouTube eller høre den på Spotify eller der du lytter til podkaster.

Bli kjent med psykologspesialist Gudrun Dieserud som har doktorgrad i selvmord og som har jobbet med selvmordsforebygging i Bærum kommune nesten hele sin kar...

01/09/2025

Jeg har en ny episode i dag også! I denne episoden av «Snakk med Silje» møter jeg finanspolitisk talsperson Agnor Pettersen fra Generasjonspartiet, som også driver Skatteveilederen.no. Vi dykker dypt inn i Norges skatte- og finanspolitikk og diskuterer hvordan formuesskatten kveler gründere og næringsliv – med eksempler på bedrifter som tvinges til å selge eiendeler eller flytte ut av landet.

Agnor deler råd til unge om økonomisk sikkerhet gjennom kunnskap, sidejobber og å følge drømmene sine, forklarer årsakene til dyrtid og inflasjon, og presenterer Generasjonspartiets forslag til skattefradrag, gründerpolitikk, NAV-reformer og direkte demokrati via Demokrati-appen.

Samtalen utvider seg til bredere samfunnsspørsmål: Behovet for mer lokal matproduksjon, kritikk av landbrukspolitikk som metanhemmere, sløseri i statsbudsjettet, arkitekturens innvirkning på psykisk helse, og hvordan vi kan skape et varmere, mer inkluderende Norge inspirert av andre land. Det er en ærlig prat om systemfeil, holistisk tenkning og folks rett til å påvirke politikken direkte. Har du tanker om formuesskatten eller gründervilkår? Del i kommentarene!

Se hele episode 67 av «Snakk med Silje» på YouTube eller lytt til den på Spotify

30/08/2025

En ny episode ligger nå ute om et meget viktig tema i disse dager. I episode 66 av «Snakk med Silje» snakker jeg med Siri Hermo om EØS-avtalen og Norges forhold til EU. Siri deler sin kritiske analyse av avtalen, som hun mener er mer enn en handelsavtale – en snikinnføring av EU-regler som undergraver norsk suverenitet, demokrati og selvstendighet.

Vi dykker ned i historikk, konsekvenser for økonomi, energi, landbruk, personlig frihet og globale agendaer som bærekraftsmål og World Economic Forum. Er EØS en trussel mot Norges fremtid? Hør samtalen og gjør opp din egen mening!

Se hele episoden på YouTube eller lytt til den på Spotify

00:00 - Start
02:46 - Siris bakgrunn og engasjement i EØS-spørsmålet
05:12 - Hva EØS-avtalen egentlig innebærer – mer enn handel?
07:07 - Historikk om EØS-forhandlinger og folkeavstemninger
10:16 - Eksempler på suverenitetsavståelse: Post, finans, landbruk
14:01 - Lojalitetsplikt, dynamisk og ensartet EØS-avtale
17:26 - Energipakke 4 og konsekvenser for boliger
21:12 - Kobling til World Economic Forum og «You will own nothing»
23:20 - Sosial dumping, bedrifter og ulikhet i Norge
25:25 - Stortingspartier, utfordrerpartier og lojalitet
32:03 - Hvordan komme ut av EØS-avtalen?
35:43 - Medias rolle, sensur og statsstøtte
39:54 - Desinformasjon, ytringsfrihet og faktasjekking
42:04 - Eksempler fra England og PST – totalitære tendenser
47:33 - Global governance, EU-krise og oljefondet
49:10 - Landbruk, matimport og selvforsyning
54:28 - Bovaer i fôr og press på bønder
56:23 - Kontroll, beredskap og frihetstap
59:14 - Strid mot Grunnloven og suverenitetsprinsippet
01:01:01 - Partiprogrammer, reservasjonsrett og konklusjon

Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp i Vipps, i bitcoin eller gi faste donasjoner via PayPal 😊 Tusen takk for all støtte!

29/08/2025

Er du lei av de samme gamle politikerne, med tomme løfter og ingen endring? Valget nærmer seg, og Stortinget skal formes på nytt. Hele 18 partier stiller til valg, men bare halvparten – de etablerte – får plass i debatter og medier. De ni utfordrerne, med friske perspektiver, blir oversett, noe jeg mener at svekker demokratiet vårt betydelig.

Tenk på det som teknologi: Uten rom for nye ideer, ingen innovasjon. Flere av de nye partiene representerer det folk etterspør – større frihet, bindende folkeavstemninger, full åpenhet, ytringsfrihet uten sensur, naturvern, nasjonalt eierskap og sterk suverenitet.

Pressestøttemediene burde inkludere alle, slik at velgerne får reell oversikt. Staten pumper 7 milliarder inn i tradisjonelle medier årlig, som tier ihjel utfordrerne for å beskytte status quo. De gjør seg på denne måten irrelevante når ikke de informerer folk om det som faktisk skjer.

Det er et stort demokratisk problem når de tier ihjel halvparten av partiene som stiller til valg.

Når mediene ikke gjør jobben sin, så får noen ta ansvar! Gyda Ulrike Oddekalv inspirerer meg til å selv være den personen jeg venter på og jeg har påtatt meg å gjøre jobben mediene burde gjort. De svikter samfunnsoppdraget sitt. Derfor har jeg invitert utfordrerpartiene i podkasten min Snakk med Silje. Jeg har laget en egen spilleliste på YouTube som du kan finne link til i beskrivelsen, men alle episodene finnes også på Spotify om du foretrekker å lytte.

Jeg har snakket med representanter fra Partiet DNI, Fred og Rettferdighet (FOR), Generasjonspartiet, INP - Industri- og næringspartiet, Konservativt, Norgesdemokratene, Partiet Sentrum, VIPartiet - tidligere Helsepartiet. Hver episode er et 1–2 timers dypdykk i nye løsninger.

Ikke sitt passiv – lytt, finn ditt parti og stem for forandring. Godt valg!