07/12/2025
DESEMBER TRENGER SÅNNE SOM OSS
Jeg vet det er en dårlig strategi, men det hender jeg sammenligner meg med folk som har livet på stell, og som til og med har lagt på julesengetøy.
Med tøffel-skritt på vei til kaffetrakteren sveiper blikket ut av kjøkkenvinduet, jeg ser på huset til naboen og hva de får til, det meste er symmetrisk og feilfritt, jeg tar en kopp kaffe og sjekker Instagram, flinke og pene folk der og, mens jeg er i gang vandrer tankene til jula da jeg var liten, med mødre og bestemødre som la sin verdi i produktivitet. Alt var så i orden.
Jeg tar meg i å tenke at der andre virker stødige som en Kähler-stake , er jeg mer som en dorullnisse. Litt trekk fra flere kanter og svosj er jeg over ende.
Desember, gaver, events, pynting, for å være ærlig, jeg har ikke truser rene en gang. I dag går jeg i bikini-underdel med palmer på. Jeg har nok med å passe på datoen på melka i kjøleskapet og få sendt med ungene matboks. Jeg pakker inn smågodt og strammer gavebånd på adventskalenderen, men burde helt klart prioritert å løse egne problemer. Det er 24 av dem og. Minst.
MEN så er det paradoksalt nok i en av disse stundene hvor jeg bare må sette meg ned å summe meg litt, jeg får et øyeblikk av klarhet, for hvis jeg skal snu på flisa, tror jeg egentlig.... desember trenger sånne som oss.
Sånne som kan sette seg ned og passe på flammen. Sånne som ikke er laget for å gå i bredden, men i dybden.
Sånne som ikke har konstant energi, men som er den første til å legge merke til om noen mister gnisten i øynene.
Sånne folk bør i grunnen stramme seg opp og begynne å møte opp som seg selv - hjemmelaget og med det meste på snei, men likevel med noe som ikke alle andre har.
Jeg tror faktisk de andre trenger oss akkurat sånn.
