Psykolog Janette Røseth

05/04/2026

9 april er det tid for nytt webinar. Denne gangen har du mulighet for å få med deg foredraget om livssorg ❤️ Sees vi?

Mange forbinder ordet sorg med dødsfall, men hva med den sorgen vi har ellers i livet, de tap og savn som oppstår når vi mister biter av oss selv?Hva med de ting som ikke ble slik vi hadde tenkt - sykdom, pårørende-liv, samlivsbrudd, tap av familieliv, ufrivillig barnløshet, tap av jobb/arbeid...

25/03/2026

Endelig ny episode ute i videopodcasten "Prosjekt glede"🥳❤ I denne episoden får jeg besøk av Camilla Kullander. Camilla er utdannet barnehagelærer og coach. Hun driver hvor hun tilbyr hjelp til barn og voksne. Hun har selv opplevd grov mobbing og ønsker å hjelpe folk til å se og forstå hvordan sår fra oppveksten preger voksenlivet. Hun er aktuell med boken “Lev sterkt”.

Vi hadde oss en prat om oppvekst, og hvordan opplevelser der kan farge oss i voksenlivet. Camilla deler raust egne opplevelser, om alt fra mobbing til selvmordstanker. Da hun var 13 kjente hun på en så stor fortvilelse at hun ikke ønsket å leve mer. Men i alt dette vonde, så opplevde hun og håp, gode mennesker og muligheter for et liv. Vi snakker om det indre barnet, og den indre tenåringen. Om kjernesetninger og hvordan frykt kan lede oss på avveie. Og om sinne som en drivkraft dersom vi lytter til det følelsen vil fortelle. Velkommen til vår prat!

Episoden finner du på spotify, youtube og der du ellers lytter til podcast

24/03/2026

Torsdag kjører jeg nytt kurs for psykologer og profesjonelle hjelpere om omsorgstretthet, sekundærtraumatisering og utbrenthet. Jeg husker selv fra studiet- rådet vi fikk var enkelt: "ikke ta med deg jobben hjem". Og det var det. Ingen oppfølging. Ingen verktøy for å hjelpe oss i forkant, underveis og etter vanskelige menneskemøter. Som om vi bare rister av oss alt vi tar imot i løpet av en dag det øyeblikket vi skritter over kontor-terskelen. Så jeg har laget et kurs med fokus på nettopp dette, for hva gjør vi i praksis? Slik at vi kan stå lenge og godt i jobbene våre. Jeg gleder meg til ny runde! Kommer du?

Ingen har så høy sykemeldingsgrad som hjelpe- og omsorgsyrker. Mennesker du skal hjelpe deler traumatiske historier, store følelser og vonde opplevelser. Som helsepersonell og hjelper kan du ofte måtte fungere som en container for andres følelser. Å vise empati og medfølelse i slike sitasjone...

24/03/2026

Mikroverktøy for store følelser

Noen ganger blir følelsene store.
Sinne.
Sorg.
Fortvilelse.
Skuffelse.
Dårlig samvittighet.

Følelser kan bygge seg opp over tid.

Særlig når man står i mye ansvar, omsorg eller belastning.
Da kan de legge seg lag på lag i systemet.

Opphopede følelser.

Når de først kommer, kan det kjennes som om de fyller hele deg.
Som bølger som slår inn over systemet.

I slike øyeblikk kan det være vanskelig å tenke klart.
Vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Et viktig første steg kan være å minne seg selv på dette:

Du trenger ikke fjerne følelsen.
Du trenger bare å tåle den – uten å drukne i den.

Følelser er bevegelige.
Som bølger kommer de ofte sterkest først,
før de gradvis roer seg igjen.

Små mikroverktøy kan hjelpe deg å lage pusterom rundt deg.

Et mikroverktøy kan være å sette navn på følelsen:
Dette er sorg.
Dette er frustrasjon.
Dette er dårlig samvittighet.

Når følelsen får et navn,
kan den bli litt lettere å stå i.

Et annet mikroverktøy er å gi kroppen en liten utvei.
Reise deg.
Gå noen skritt.
Riste litt løs i armene.

Sterke følelser setter seg ofte i kroppen.
Noen ganger trenger de rett og slett å få bevege seg litt.

Et tredje mikroverktøy kan være et rent “slipp det ut”-øyeblikk.
Å gråte.
Sukke høyt.
Si det som er vanskelig – til noen du stoler på, eller høyt for deg selv.

Følelser som aldri får komme ut,
har en tendens til å bli værende i systemet.

Mikroverktøy tar ikke følelsene bort.
Men de kan hjelpe deg å stå i dem –
uten å bli helt oversvømt.

22/03/2026

Mikroverktøy for overtenkning

Noen ganger er det ikke situasjonen som er tyngst.
Det er alt som skjer i hodet etterpå.

Tankene går i sirkler.
Den samme samtalen spilles av igjen og igjen.
Du prøver å forstå hva som skjedde.
Hva du burde sagt.
Hva som kanskje kommer til å skje videre.

Overtenkning kan være vanskelig å oppdage mens det står på.

Det kan kjennes ut som problemløsning.
Som om du bare prøver å finne ut av noe viktig.

Men ofte merker man det på at tankene ikke egentlig fører noe sted.

De bare fortsetter å spinne.

Du går gjennom den samme situasjonen flere ganger.
Ser for deg ulike utfall.
Eller prøver å kontrollere noe som allerede har skjedd.

Da kan hodet bli et sted der det er vanskelig å få pause.

Du kan faktisk drukne i dine egne tanker
hvis de får flyte helt fritt.

Ikke fordi det er noe galt med deg.

Men fordi hjernen vår er laget for å lete etter mening, løsninger og mulige farer.

Når du merker at tankene begynner å gå i slike sirkler,
kan små mikroverktøy hjelpe til å bryte mønsteret.

Et mikroverktøy kan være å skrive ned tanken som går igjen mest akkurat nå.
Bare én setning.

Et annet kan være å spørre deg selv:
Er dette noe jeg kan gjøre noe med akkurat nå? For MÅ dette løses nå?

Hvis svaret er nei,
kan det være et signal om at tanken trenger en pause.

Noen ganger kan det også hjelpe å flytte oppmerksomheten til noe konkret rundt deg.
En lyd.
En liten oppgave.
En bevegelse i kroppen.

Ikke for å unngå tankene.
Men for å gi hodet et lite pusterom.

For også tankene trenger pauser innimellom.

21/03/2026

I dag har jeg vært sammen med på deres årlige alopeciadag 💛
Jeg startet dagen med BUG – barne- og ungdomsgruppa – der barn og unge fra 6 til 18 år deltok. Vi hadde en nydelig prat om det å være modig, om å være annerledes, og om hvordan vi egentlig alle er forskjellige – og at nettopp det er fint.
Det som er så spesielt med barnegrupper, er hvor åpne og ufiltrerte de er. De er bare seg selv, deler ærlig og løfter hverandre.
Senere var det tid for voksengruppa. Først foredrag om livssorg og livsglede – om hvordan vi kan skape glede også på de vonde dagene, og hvordan vi med enkle grep kan spille på lag med hjernens kjemi. Det ble en fin stund med både tårer og latter.
Etterpå hadde vi samtalegrupper, der alle fikk dele gode erfaringer og verktøy – både i mindre grupper og i fellesskap. For sammen er vi sterkere.
Det har vært en utrolig fin dag, og jeg er så takknemlig for at jeg fikk være med og dele den med så mange fine mennesker 💛

20/03/2026

Mikroverktøy når kroppen og hodet er urolig

Noen dager er det ikke bare tankene som går fort.
Hele systemet kan kjennes urolig.

Tankene hopper fra det ene til det andre.
Kroppen er rastløs.
Det kan være vanskelig å finne ro.

Når kroppen er slik aktivert,
hjelper det sjelden å prøve å tenke seg roligere.

Ofte trenger systemet små signaler fra kroppen eller omgivelsene.

Små mikroverktøy kan noen ganger hjelpe:
1. Gi tankene et “parkeringssted”
Når hodet går i høygir, skriv ned én setning om det som bekymrer deg mest akkurat nå.
Legg lappen et sted – som en midlertidig parkering for tanken.

2. Endre tempoet bevisst
Gå litt saktere enn du pleier de neste 30 sekundene.
Langsommere bevegelser kan hjelpe systemet å roe tempoet.

3. Flytt oppmerksomheten ut av hodet
Legg merke til en lyd du ikke har hørt før i rommet eller ute.
La oppmerksomheten hvile der noen sekunder.

4. Gi hjernen en liten avslutning
Fullfør en veldig liten oppgave:
rette på en stol, lukke en skuff, rydde én ting.
Små avslutninger kan gi systemet en følelse av orden.

5. Si én setning høyt
Noen ganger hjelper det å si til seg selv:
"Nå er det mye i meg."
Å sette ord på tilstanden kan roe systemet.

6. Skift rom eller utsikt
Gå til et annet rom eller se ut av et annet vindu.
Et lite skifte i omgivelser kan bryte tankesirkler.

7. Gi kroppen rytme
Trom lett med fingrene på bordet, eller vugg litt frem og tilbake.
Rytme kan virke regulerende for nervesystemet.

18/03/2026

Hvorfor små mikroverktøy kan hjelpe et slitent system

Når vi har stått i belastning over tid,
kan nervesystemet bli vant til å være i beredskap.

Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt.
Men kroppen kan bli litt mer følsom for stress, krav og ansvar.

Da er det ofte ikke de store løsningene som hjelper først.

Kroppen regulerer seg nemlig ikke bare gjennom store endringer,
men gjennom små signaler – igjen og igjen.

Små øyeblikk der noe i oss får litt mer støtte.

I psykologien snakker vi ofte om noen grunnleggende måter systemet vårt regulerer seg på.

For eksempel gjennom:

orientering
å legge merke til hvor vi er, og hva som er rundt oss

mental avlastning
å få tanker og bekymringer litt ut av hodet

grensesetting
å beskytte energi når noe blir for mye

sanseregulering
å bruke kropp og sanser til å roe systemet

selvmedfølelse
å møte seg selv litt vennligere når livet er tungt

Mikroverktøy fungerer ofte fordi de støtter én eller flere av disse prosessene.

Ikke fordi de løser alt.

Men fordi små signaler av støtte,
gjentatt mange ganger over tid,
kan hjelpe kroppen å finne litt mer balanse igjen.

16/03/2026

Mikroverktøy – små måter å støtte seg selv på

Når livet er krevende,
kan store råd fort bli for mye.

Vi får høre at vi skal
sette grenser,
ta vare på oss selv,
finne balanse.

Men når kroppen allerede er sliten,
kan selv gode råd føles som enda en oppgave.

Da kan det være mer hjelpsomt å tenke i mikroverktøy.

Små handlinger som tar noen sekunder eller minutter,
men som kan gi litt støtte midt i det som er krevende.

Et mikroverktøy kan være:

Å legge merke til tre ting rundt deg akkurat nå.
Å reise deg og strekke kroppen før du går videre.

Det kan være å skrive ned én tanke som surrer i hodet –
bare for å få den litt ut av systemet.

Det kan være å sende en kort melding til noen du stoler på.
Eller å minne deg selv på:
Dette er en tung dag. Jeg gjør så godt jeg kan.

Noen ganger kan et mikroverktøy også være en liten grense:

Å si:
Jeg svarer på det i morgen.
eller
Dette må jeg komme tilbake til.

Mikroverktøy løser ikke alt.

Men de kan gjøre vekten litt mer bærbar –
øyeblikk for øyeblikk.

15/03/2026

Små pustepauser for den som bærer mye:

Når man har båret lenge,
er det ikke alltid de store endringene som hjelper først.

Ofte er det de små pausene.

Små øyeblikk der kroppen får slippe litt av vekten.

En pust som får gå helt ned i magen.
Et øyeblikk der du ikke trenger å løse noe.
En liten pause før du svarer.

Når vi står i omsorgstretthet,
kan nervesystemet bli vant til å være i beredskap.

Da kan små pustepauser være en måte å fortelle kroppen at den ikke trenger å stå alene i alt den bærer.

En pustepause kan være:

Å legge merke til føttene dine mot bakken.
Å løfte blikket og se ut av et vindu noen sekunder.
Å la skuldrene falle litt ned når du oppdager at de er løftet.

Det kan være å gå en liten tur uten å bruke telefonen.
Å kjenne temperaturen på en kopp i hendene.
Å trekke pusten litt dypere én gang før du går videre.

Det kan også være å si til deg selv:
Dette er tungt – og det er lov å ta en liten pause.

Ikke fordi det løser alt.
Men fordi kroppen trenger små signaler om at den ikke må bære alt på én gang.

Over tid kan slike små øyeblikk gjøre noe med systemet.

Som små sommerfuglvinger av omsorg –
vendt mot deg selv.

Hva er en liten pustepause som hjelper deg når livet blir tungt?

13/03/2026

Noen ganger står livet helt stille.

En av mine klienter er midt i kreftbehandling. For en tid tilbake fant legene en skygge. Det måtte tas en omfattende biopsi. Hvis det var spredning, var det ikke sikkert det kunne behandles.

Så i ukesvis har personen levd i et slags limbo.

Skal jeg dø – eller skal jeg leve?
Tør jeg håpe?
Angsten kveler håpet.
Tør jeg kjenne etter hvordan jeg egentlig har det?
Hvilket svart hull ramler jeg i da?

Når slike spørsmål henger i luften, blir alt utrygt. Tiden går, men livet står stille. Selve luften vibrerer.

I dag kom svaret.

Biopsien var fin.
Det var ikke spredning.

En beskjed som ikke bare er medisinsk god – men livsforandrende. En lettelse det nesten ikke finnes ord for.

I dag jubler jeg sammen med ❤️
Over livet.
Over håpet.
Over at noen får flere dager, flere øyeblikk, mer tid.

Noen dager i denne jobben bærer vi mye alvor.
Andre dager får vi være vitne til ren lettelse.

Og i dag er en sånn dag.

I dag jubler jeg. 🥳