Psykolog Janette Røseth, gåsemyrveien 8, Stavanger (2026)

06/01/2026

I dag har jeg hatt gleden av å holde fagdag for hele personalgruppen ved Montebellosenteret .

Temaet var hvordan mennesker – og kollegaer – reagerer ulikt når vi står i alvor over tid. Og hva som skjer med samarbeid, språk og raushet når belastningen varer.

Vi jobbet med et klassisk prioriteringscase som raskt synliggjør verdier, reaksjoner og gruppedynamikk. Ikke for å finne riktige svar – men for å bli mer bevisst hvordan vi blir sammen når presset øker.

Sterkt engasjement. Mye klokskap.
Og en viktig påminnelse om at godt arbeid også handler om hvordan vi tar vare på hverandre på veien.

Takk for tilliten og åpenheten i rommet i dag

05/01/2026

Jeg er så glad for å kunne dele at jeg nå er i gang med arbeidet med min fjerde bok. Utrolig takknemlig for den tilliten viser meg

04/01/2026

Du trenger ikke fart for å være på vei:

Du trenger ikke fart
for å være på vei.

Noen år starter sakte,
som om kroppen fortsatt står i kø ved midnatt
og sjelen ikke helt fikk med seg at det ble januar.

Noen dager går du i små skritt,
andre dager beveger du deg bare fra sofa til kjøleskap,
og likevel er du i bevegelse.

Fremover er ikke en hastighet.
Det er en retning.
En vilje til å prøve igjen
— etter kaffe, kanskje.

Du trenger ikke være rask,
motivert,
strukturert,
inspirert
eller klar.

Du trenger bare å fortsette
i ditt eget tempo.
Selv om tempoet ditt akkurat nå
kan beskrives som snegle.

Og hvis energien er lav,
planene uklare
og alt inni deg fortsatt litt i dvalemodus,
så er det helt greit.

Det betyr ikke at du står fast.
Det betyr bare
at du er menneske
som sakte, men sikkert,
rusler inn i et nytt år.

Skritt er skritt,
selv om de er korte
og tatt i tøfler. 💛

02/01/2026

Gjennomsnittlige mål for et gjennomsnittlig år

2. januar er dagen der hverdagen så smått begynner å røre på seg igjen.
Ikke med full kraft — bare et lite “skal vi prøve å starte litt, kanskje?”

Og mens verden fremdeles snakker om store mål, store endringer og store planer, dukker alle de klassiske nyttårsforsettene opp:

– “Jeg skal trene hver dag før jobb.”
– “Jeg skal aldri mer spise sukker.”
– “Jeg skal stå opp 05:00 og bli et helt nytt menneske innen februar.”
– “Jeg skal være positiv uansett hva som skjer.”
– “Jeg skal få full kontroll på livet. Hele året.”

Vi vet alle hvordan det går.
Presset blir for stort, motivasjonen for streng, og plutselig sitter vi igjen med dårlig samvittighet over et mål ingen egentlig kunne leve opp til.

Så i år gjør vi det annerledes.

Gjennomsnittlige mål.
For et gjennomsnittlig år.
For et helt vanlig menneske.

Mål som ikke krever total transformasjon,
men som støtter et liv som faktisk går an å leve.

Som for eksempel:

✨ Drikke litt mer vann enn i fjor (men ikke telle glass).
✨ Gå en liten tur av og til — ikke hver dag.
✨ Legge deg tidsnok én gang i blant.
✨ Sette mobilen litt mer bort — når du husker det.
✨ Si nei litt tidligere når du allerede vet at svaret er nei.
✨ Ringe en venn når du orker, ikke fordi du “burde”.
✨ Gjøre ting sakte uten å få dårlig samvittighet.
✨ Være snill med fremtidige-deg én gang iblant.
✨ Gjøre ett lite tiltak når du kjenner at alt er mye.
✨ Feire små steg som om de er store — fordi de faktisk er det.

Dette er mål som ikke krever at du blir en ny versjon av deg selv.
Det er mål som passer mennesker som lever liv i vanlig hastighet,
med vanlige begrensninger, vanlige dager, vanlige følelser.

2026 trenger ikke et mer perfekt deg.
Det trenger et deg som trives litt mer i eget selskap,
som senker skuldrene oftere,
som slipper å strekke seg lenger enn nødvendig.

Små, gjennomsnittlige mål.
Store lettelser.

💛 Heia deg som velger et år som går an å leve.
💛 Heia deg som starter i små steg.
💛 Heia gjennomsnittsmennesket — i sitt beste år så langt.

01/01/2026

Den helt vanlige første dagen

1. januar kommer alltid med forventninger.
Det er som om dagen skal være et nytt kapittel, en frisk start, en motivasjonsbølge vi bare skal ri inn i.
Men for de fleste er 1. januar… ganske vanlig.

Litt sliten.
Litt tom.
Litt urolig.
Litt lettet.
Litt uten retning.
Litt på pause.

Og det er helt normalt.

Du trenger ikke våkne med klarhet, mål eller drivkraft.
Du trenger ikke rydde, trene, planlegge eller prestere for å “komme i gang”.
Du trenger ikke begynne året perfekt — ingen gjør det.

1. januar er bare en dag.
En dag du får lov til å hvile, hente deg inn, lande etter en mettet desember.
En dag der det er nok å stå opp, puste og være.

Kanskje dette året ikke starter med gnist,
men med stillhet.
Kanskje det ikke starter med store visjoner,
men med helt vanlige tanker.
Kanskje det starter med et lite glass vann,
en dusj,
et langsomt tempo.

Det er ikke en dårlig start.
Det er en menneskelig start.

La 1. januar få være akkurat det den er:
en vanlig dag,
i et vanlig liv,
for et helt vanlig menneske.

Og det er mer enn bra nok.

💛 Heia deg som starter året uten hastverk.
💛 Heia deg som tar dagen som den kommer.
💛 Heia den helt vanlige første dagen.

31/12/2025

Nyttårsaften – en hyllest til gjennomsnittsmennesket

Når klokken nærmer seg midnatt, fylles verden av løfter om forbedring.
Nytt år, nye mål. Nye vaner. Ny versjon av oss selv.
Men kanskje 2026 ikke trenger en oppgradert utgave av deg.
Kanskje 2026 bare trenger… deg.

Vanlig. Uperfekt. Menneskelig.
God på noe, dårlig på annet.
Med kvaliteter, svakheter, særheter, feil, varme og skygger.

Vi bruker så mye energi på å prøve å være noe mer enn det vi allerede er:
mer vellykket, mer unik, mer produktiv, mer spennende, mer imponerende.
Men sannheten er at de fleste av oss er ganske gjennomsnittlige.
Og det er noe utrolig frigjørende i det.

For gjennomsnitt betyr ikke ubetydelig.
Det betyr at du er en del av flokken.
Det betyr at du ikke trenger å bære byrden av å være eksepsjonell.
Det betyr at du slipper å kjempe for å være noe du ikke er.

Når vi gir opp jakten på å være spesielle,
får vi endelig plass til å være mennesker.
Mennesker som ikke får til alt.
Mennesker som ikke trenger å prestere for å ha verdi.
Mennesker som kan si:
“Dette kan jeg. Dette får jeg ikke til. Det er helt greit.”

2026 kan få bli året der vi:

✨ Slutter å jage perfeksjon
✨ Tåler våre egne mangler
✨ Lener oss inn i det hverdagslige
✨ Hyller det stabile fremfor det spektakulære
✨ Lar oss selv være nok, akkurat som vi er

For du trenger ikke mestre alt.
Du trenger ikke skinne hele tiden.
Du trenger ikke være en enestående historie.

Du kan få være et helt vanlig menneske.
Og i det vanlige finnes det noe vilt vakkert:
tilstedeværelse, fellesskap, humor, læring, feiltrinn, varme, rom for å puste.

Så når 2026 begynner,
la oss ikke love at vi skal bli mer.
La oss love at vi skal bli snillere —
spesielt mot oss selv.

💛 Heia gjennomsnittsmennesket.
💛 Heia deg.

24/12/2025

24. desember: Julaften – takknemlighet for det som er, og rom for det som ikke ble

Julaften bærer så mange følelser på en gang.
Glede og forventning, ja — men også savn, uro, minner, varme, støy, ro og alt imellom.
Ingen opplever denne dagen likt, og ingen følelser er feil.

Etter en desember der vi har snakket om mange ulike temaer, i et stort spenn, alt fra ensomhet, sorg, håp, mening og livsglede og mer—
lander vi her:
i takknemlighet for det som faktisk er,
og et åpent rom for det som ikke ble.

Du kan være takknemlig for små ting i dag.
En latter. Et blikk. Et øyeblikk av ro.
En liten glede som dukker opp midt i alt.
Takknemlighet trenger ikke være stor for å være ekte.

Og du kan bære det som gjør vondt.
Sorg som blir tydeligere når tradisjonene kommer frem.
Minner som er både gode og vanskelige.
Relasjoner som ikke ble slik du håpet.
Deler av deg som fortsatt trenger tid.

Julaften rommer begge deler.
Det gjør du også.

Du kan være glad og sliten.
Takknemlig og lei.
Nær og litt alene.
Stille og full av følelser.
Helt menneske — akkurat sånn du er.

Så i dag, midt i alt:
Gi deg selv lov til å lande der du faktisk står.
Kjenn på det som er sant for deg.
Gi plass til både lyset og skyggene.

Og vit dette:
Du er ikke alene.
Du er ikke feil.
Du trenger ikke prestere julestemning.
Du får lov til å være deg.

💛 Takknemlighet for det som er.
💛 Rom for det som ikke ble.
💛 Håp for det som skal komme.

God julaften.

23/12/2025

23. desember: Ro – en liten pause på lille julaften

Lille julaften kan være en dag full av tempo, forventninger og siste småting.
Men kanskje den også kan få bli et øyeblikk for et lite fot i bakken.
Et pust før dagene som kommer.
En påminnelse om at julen ikke trenger å oppleves likt for alle –
og at ro kan finnes i din måte å feire på.

For ro er ikke det samme som fravær av kaos.
Det handler ikke om at alt er stille, ferdig eller under kontroll.
Ro er et indre rom som kan finnes
selv når livet er tett og kalenderen full.

Ro er små pauser,
langsomme pust,
et stille signal inni deg som sier:
“Jeg trenger ikke rekke alt.”
“Jeg kan gjøre dette på min egen måte.”

Kanskje ro for deg betyr
å senke tempoet før gjestene kommer.
Kanskje det betyr
å gjøre mindre enn du planla.
Kanskje det betyr
å holde fast ved tradisjoner –
eller legge noen av dem ned.
Kanskje det betyr
å feire stort, feire lite, eller feire annerledes.

Ro skapes ikke ved å jobbe seg gjennom en liste.
Ro finnes når du stopper opp i det som er,
og henter deg selv inn igjen.

Og du,
hvis du velger bort hele julen — det er lov.
Du skylder ingen å feire.
Bare husk å finne roen i valget ditt. 💛

22/12/2025

22. desember: Sårbarhet

Sårbarhet er ikke svakhet.
Det er ektehet.
Det er å vise noe som betyr noe.
Noe som ikke er polert, ferdig eller trygt.
Det er risiko, ja — men det er også inngangsporten til nærhet.

For vi kan ikke bli møtt
hvis vi aldri viser oss.

Likevel er sårbarhet noe mange av oss holder tilbake.
Vi har lært at det er tryggere å være sterke, rolige, uavhengige, selvsikre.
Vi har lært at det er bedre å ha kontroll enn kontakt.
At det å åpne opp gjør oss små.

Men sannheten er den motsatte:
Sårbarhet gjør oss menneskelige.
Sårbarhet gjør relasjoner dype.
Sårbarhet gjør at noen kan finne oss der vi egentlig er — ikke der vi later som vi står.

Sårbarhet kan se ut som:

✨ Å si “jeg vet ikke helt hva jeg føler, men noe kjennes vanskelig.”
✨ Å innrømme at du trenger støtte.
✨ Å sette ord på savn.
✨ Å si unnskyld når du har såret noen.
✨ Å la noen få se deg når du ikke er på ditt beste.
✨ Å vise glede, frykt, kjærlighet eller usikkerhet — selv om det føles risikabelt.

💛 En mild oppfordring for julen

Julen handler ofte om varme og fellesskap, men det er nettopp i denne tiden mange av oss føler oss mest alene med det som er tungt. Derfor kan det å være litt sårbar gjøre en stor forskjell.

Sårbarhet i julen kan være:

🌟 Å si til noen at du savner litt ekstra denne tiden.
🌟 Å be om en pause når alt blir mye.
🌟 Å si “jeg skulle ønske dette føltes lettere akkurat nå.”
🌟 Å slippe noen litt nærmere, selv om det er uvant.
🌟 Å la en du stoler på få vite hvordan du egentlig har det.

Du trenger ikke åpne hele hjertet.
Bare en sprekk er nok til at litt lys slipper inn —
og til at noen kan møte deg der du er.

Våg en liten dose sårbarhet i julen.
Ikke for andres skyld,
men for din egen. 💛

21/12/2025

21. desember: Menneskelighet

Alt i deg er menneskelig.
Hele spekteret.
Alt du kjenner, alt du reagerer på, alt som rører seg i deg.

Ikke alt er lett.
Ikke alt er behagelig.
Men alt er normalt.

Vi kan så lett tro at vi burde være roligere, sterkere, mer samlet, mer positive.
At visse følelser betyr at det er noe galt med oss.
At reaksjoner gjør oss svake.
At uro betyr at vi ikke mestrer livet.

Men ingenting av dette er sant.

Ingen følelsesmessige reaksjoner gjør deg unormal.
De gjør deg levende.
De viser hvor du er berørt, hvor du har håp, hvor du har frykt, hvor du har kjærlighet, hvor du har grenser.
Følelser er ikke feil — de er informasjon.

Menneskelighet er å være myk noen dager og hard andre.
Stødig én dag og helt på tynn is den neste.
Å være både modig og redd, både takknemlig og sliten, både glad og lei samtidig.

Du trenger ikke være konsekvent for å være hel.
Du trenger ikke være perfekt for å være verdifull.
Du trenger bare å være menneske — akkurat sånn som du er.

Alt i deg hører hjemme.
Alt i deg får plass.
Alt i deg er menneskelig. 💛

20/12/2025

20. desember: Sorg

Sorg er kjærlighet som ikke har noe sted å gå.
Ikke et problem som skal løses,
men en prosess som skal få plass.
Sorg går ikke over — den endrer form.
Og du får puste etter hvert.

I desember kan sorgen våkne på nytt.
Kontrastene blir større: lysene, forventningene, tradisjonene som mangler.
Gledens måned kan bli tung når du savner noe eller noen som ikke lenger er her.

Det betyr ikke at du gjør noe galt.
Det betyr at du er menneske.

✨ Hva er god sorgbearbeiding i julen?
Ikke å holde seg sammen.
Ikke å presse seg inn i stemninger kroppen ikke følger.

God sorgbearbeiding kan være:
🌟 Å gi sorgen lov til å være der.
🌟 Å la minnene få komme.
🌟 Å ta pauser når du trenger det.
🌟 Å redusere forventninger — både dine egne og andres.
🌟 Å kjenne glede uten dårlig samvittighet.
Sorg og glede kan sameksistere. Det er ikke illojalt. Det er naturlig.

Små ritualer som kan hjelpe:
🔸 Tenne et lys for den du savner.
🔸 La en tom plass ved bordet være et stille “du er med”.
🔸 Henge opp en liten gjenstand som minner om personen.
🔸 Skrive et brev om det du skulle ønske du kunne si.
🔸 Lytte til en sang som bringer deg nær.
🔸 Ta en rolig tur og la tankene få bevege seg.
🔸 Fortelle en historie om den du savner.
🔸 Lage en ny tradisjon som bærer minnene videre.

Gode sorgøvelser:
🌿 Plassøvelse:
Legg hånden på brystet og si: “Sorgen min får plass i dag.”
🌿 Minneøvelse:
Skriv ned tre gode minner og ett vondt — la dem stå sammen.
🌿 Pusteøvelse:
Pust inn 4 sek, hold 7, pust ut 8. Gjenta fem ganger.
🌿 Tillatelsesøvelse:
“Jeg har lov til å savne. Jeg har lov til å kjenne glede. Jeg har lov til å være begge deler.”

Sorg i desember er ikke feil.
Det er kjærlighet som fortsatt lever. 💛

19/12/2025

19. desember: Selvkunnskap

Selvkunnskap handler ikke om å analysere seg selv i hjel.
Det handler ikke om å granske hver tanke, hvert valg, hver følelse som om du skal finne en feil.
Tvert imot.

Selvkunnskap handler om å legge merke til mønstre
uten å dømme dem.
Å se hva som gjentar seg, hva som trigger deg, hva som gir deg energi — og hva som tapper deg.
Det handler om å være nysgjerrig på deg selv i stedet for kritisk.

Kjennskap gir valg.
Når du forstår hvorfor du reagerer, hvorfor du trekker deg unna, hvorfor du presser deg for hardt, eller hvorfor du blir såret — da får du plutselig et handlingsrom.
Da kan du velge annerledes.
Du kan si nei tidligere.
Du kan be om hjelp.
Du kan regulere deg.
Du kan stoppe opp før autopiloten tar over.

Ukjenthet gir autopilot.
Når vi ikke kjenner våre egne mønstre, gjentar vi dem.
Vi går de samme rundene.
Vi ender i de samme situasjonene.
Vi reagerer på gamle måter på nye ting.
Ikke fordi vi vil — men fordi vi ikke har sett oss selv tydelig nok til å gjøre noe annet.

Å forstå seg selv er starten på å ta vare på seg selv.
Selvkunnskap åpner døren for grenser, for mildhet, for pacing, for hvile, for trygghet.
Det gjør at du kan møte deg selv slik du er — ikke slik du “burde” være.

Og du trenger ikke ha alt på plass.
Det holder å begynne å legge merke til deg selv.
Med nysgjerrighet.
Med varme.
Med litt mindre dom.

Det er starten på et annerledes forhold —
til deg selv.
Den perfekte julegave?💛

Psykolog Janette Røseth

06/01/2026

05/01/2026

04/01/2026

02/01/2026

01/01/2026

31/12/2025

24/12/2025

23/12/2025

22/12/2025

21/12/2025

20/12/2025

19/12/2025

Adresse

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type