24/01/2026
Da jeg innimellom møter på mennesker som ikke vet helt og er usikker på hva et (psyko)traume er, som vi kaller det i IoPT, tenkte jeg å dele litt om det her.
Hva er et (psyko)traume? 🧠
Den menneskelige psyken er vårt grunnleggende verktøy for å forstå virkeligheten vi lever i, og ved hjelp av den kommer vi i kontakt med omgivelsene våre. Den hjelper oss å forstå den ytre (objektive) og den indre (subjektive) verden.
Når vi har en sunn psyke, danner kroppen vår og psyken vår en enhet. Da kan vi utvikle et sunt jeg, som er vårt indre referansepunkt og en sunn vilje.
Vi er subjekter som kan skille mellom jeg og du, fortid og nåtid, det indre og det ytre.
Når vi blir traumatisert, mister vi denne forbindelsen mellom kroppen og psyken.
Spaltingen som skjer under traumatiseringen, blir en permanent tilstand i psyken og psyken blir fragmentert - vi går i overlevelse - overlevelses strategi.
Jo yngre vi er, jo lettere traumatiseres psyken vår, fordi som barn har vi ikke ressurser for å håndtere mye stress.
Denne traumeenergien repeteres senere i livet så lenge vi ikke integrerer konsekvensene av traumatiseringen - føler det som skjedde - undertrykker traume.
En erfaring blir til et (psyko)traume hvis vi befinner oss i en livstruende situasjon, er helt hjelpesløse og alene i den, der stressprogrammene våre ikke hjelper.
Fordi programmene isteden gjør situasjonen verre, må vi spalte av oss selv for å overleve.
En hendelse/erfaring som et menneske med sine psykiske ressurser ikke lengere kan håndtere – går utover menneskets tålegrense.
Traumatisering er en hendelse/erfaring hvor en selv ikke har styringen/kontrollen, og du blir subjektiv hjelpeløs og maktesløs.
- Ditt jeg, din vilje, ditt behov og din integritet er ignorert.
For å hele følgende av traume må din autonomi/selvbestemmelse gjenopprettes.
Kun da kan du bli fri.
Derfor er veien ut, innover i deg selv🌀
Når mange av oss tenker på ordet traumer så tenker vi ofte på noe stort og tragisk som har skjedd, som ulykker, vold, krig el tap. Ja, de store hendelsene og tingene. Vi tenker ikke på de mindre hendelsene som kan ha skjedd med oss, eller noe som skjedde oss i barndommen og langt tilbake. Derfor er det mange som tror og påstår at de ikke har noen traumer, og at det ikke angår dem og at de ikke har noe å jobbe med.
Et traume er ikke hva som skjedde med deg, men hva som skjedde inni deg, som et resultat av det som skjedde med deg. Det er hvordan du tar det og hvor overveldet du ble, sammen med din bevissthet av det. Og det er det fine, at traumer derfor kan heles.
Det finnes store traumer og små traumer, men det er fortsatt traumer. Det å ikke bli møtt på de fysiske eller psykiske behov som barn, ja de eksistensielle behovene våre. Dette kan gjøre at barnet ikke føler seg elsket eller ønsket og skaper derfor store sår inni barnet. Derfor må alle traumer møtes med omsorg, kjærlighet og trygghet. En dyp forståelse og en høyere bevissthet.
Det hjelper ikke å møte et traume fra hodet, fra det konjunktive sinnet/intellektet - derav konjuktiv terapi el ”strategi terapi“ (vi kan ikke møte et traume fra el med strategi). Da møter du den andre sin overlevelsesstrategi med din egen overlevelsesstrategi, hvor du kan gjøre det hele verre og personen kan retraumatiseres. Du kan derfor ikke forstå det bare med hodet.
Et traume er noe som må føles og kjennes inni kroppen - To feel is to heal. Hvor det handler om å få kontakt med det inni deg som skjedde da det utenfor deg skjedde. Da trenger du å sørge mye. Sørge over det livet du aldri hadde og det livet du aldri fikk. Den kjærligheten du aldri fikk, og alle årene som gikk tapt. Hvordan du behandlet deg selv og andre.
Vi liker ikke å føle som dette, derfor er det mange mennesker som unngår det, lever i fornektelse. Fornekter traume og undertrykker det. Dissosierer! De er frosset fast i sin sorg i årevis, og vet det ikke en gang selv. Det viser seg i deres liv som depresjon, stagnasjon og disconection fra deres følelser og deres forhold til andre. Det er noe av det mest vanskeligste følelsesmessige arbeidet et menneske noensinne kan gjøre, men det er den eneste veien ut av det, fordi uten å føle sorgen og smertene over det som var, uten å gi slipp, blir traumene og sårene våre værende med oss. Hvor det forgifter kroppen din, sinnet ditt og sjelen din. Og får deg til å gjenoppleve og gjenskape fortiden igjen og igjen, som om den fortsatt er værende der.
Den eneste utveien ut av det er å gå igjennom følelsen på nytt, det som ikke var trygt for deg å føle på når det traumatiske skjedde. Da du måtte numme ned og stenge av å gå inn i en eller annen overlevelsesstrategi, derav overlevelse, da det stod mellom liv og død.
Når du kan føle disse emosjonene og følelsene for det du ikke følte, kan healingen skje.
Du kan ikke hele det du ikke følte el viste. Det er en sannhet. Derfor trenger vi bevissthet rundt dette med traumer og ikke mer traumeblindhet.
Når vi føler, husker vi tilbake til vår sjel igjen, vår essens og den vi er. Vi tar tilbake livet vårt og alt det tapte. Når vi sørger heler vi hjertet vårt og vår conection til alt det som lever rundt oss.
Under alle følelsene du ikke vil føle er din livskraft, skaperkraft og kreativitet. Din vitalitet. Din glede. Din latter. Din kjærlighet for livet og din kjærlighet for andre mennesker rundt deg.
Å sørge er å hente alt det du er tilbake, hvor du dykker inn i dype av deg selv for å gjenoppta å hente tilbake sannheten om hvem du er. I fortid, nåtid og alle fremtidige liv.
Derfor er det så viktig at du som bærer traumer får den rette hjelpen og behandlingen.
•••
Har du spørsmål til det med traumer og traumearbeid, hvordan jeg jobber og kan hjelpe deg, kan du kontakte meg her inne på
MetaMind - heart and brain connected ⚛️🧬💖
Bildet er laget med ChatGPT, som viser hvordan traumer (skyene) kan tåkelegge hjernen vår.
