Medisinske kvalitetsregistre

07/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 7. desember: Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft

Gynekologisk kreft inkluderer ovarialkreft (eggstokk, eggleder eller bukhinne), samt kreft i livmor og livmorhals.

Data fra registeret viser at det i 2024 var:

🔵537 nye tilfeller av ovarialkreft i Norge. Median alder var 70 år.

🔵265 nye tilfeller av livmorhalskreft. Median alder var 49, 5 år.

🔵731 nye tilfeller av livmorkreft. Median alder var 70 år.

Det har vært en nedgang i antall tilfeller av ovarialkreft for kvinner mellom 50 og 69 år.

Gynkreftregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som pasienter med gynekologisk kreft får. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning.

I løpet av høsten 2023 startet registeret innsamling av pasientrapporterte data (PROM og PREM). Spørreskjema sendes til alle pasienter med nyoppdaget ovarialkreft, livmorhalskreft og livmorkreft og ett år etter diagnose. Her blir de bedt om å svare på spørsmål rundt egen helse og livskvalitet, og i hvilken grad de er tilfredse med helsevesenet. Dette blir en viktig kilde til informasjon om hvordan pasientene blir møtt, hørt og ivaretatt.

Dataansvarlig for registeret er Folkehelseinstituttet (FHI).

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/nasjonalt-kvalitetsregister-gynekologisk-kreft/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

06/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 6.desember: Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi (SOReg-N)

SOReg-N får data frå sjukehus i Noreg som utfører fedmekirurgi, og i år er det 10 år sidan registeret fekk status som nasjonalt kvalitetsregister. Sidan då er det totalt registrert 15 774 operasjonar (pr. 5.mai 2025).

I 2024 vart det registrert 1454 fedmeoperasjonar. 65 prosent av pasientane hadde éin eller fleire fedmerelaterte sjukdommar før operasjon (til dømes søvnapne, type 2 diabetes og muskel- og skjelettsmerter). Tal frå registeret viser at to og fem år etter operasjonen, så er det færre pasientar som treng behandling for desse fedmerelaterte sjukdommane. Før fedmeoperasjonen var gjennomsnittleg BMI (kroppsmasseindeks) på 42,4 hos pasientane, medan den fem år seinare var 31.

Dei to vanlegaste operasjonsmetodane for fedmekirurgi i Noreg er gastrisk sleeve og gastrisk bypass. Ein ny metode (SASI) er under utprøving.

Dei siste fem åra har det vore ein nedgang i talet på operasjonar i det offentlege. Særlig markant var fallet under koronaepidemien, men også i åra etterpå har nedgangen halde fram. Den auka bruken av vektreduserande medikament er sannsynlegvis årsaka til dette.

Dataansvarleg for registeret er Helse Bergen HF.

Vil du vita meir? Du finn meir informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-kvalitetsregister-fedmekirurgi/

Illustrasjon: Colourbox

💡 Kvar dag fram til julaftan vil me synleggjera eit nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Noreg. Kva gjer registeret, kven er det til for og kva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noko nytt? 🙂

05/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 5. desember: Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP)

Cerebral parese (CP) skyldes en skade i den umodne hjernen og rammer først og fremst motorikk. Selve hjerneskaden kan ikke kureres og personer med CP vil ha varierende grad av utfordringer hele livet.

CP er den vanligste årsaken til varige motoriske funksjonsvansker hos barn, og forekomsten i Norge er cirka 2 av 1000 levendefødte. Forekomsten har gått betydelig ned fra 2,6 i 1996 til 1,5 i 2018. I Norge er det flere gutter (58 %) enn jenter (42 %) som har CP. Denne kjønnsforskjellen ser man også i andre land.

Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP) skal bidra til å finne forskningsbasert kunnskap om årsaker til og forekomsten av CP, samt helse, funksjon, deltakelse, livskvalitet og behandling.

I 2024 lanserte blant annet NorCP en nasjonal retningslinje for CP. Den skal bidra til at alle med CP skal få likeverdig og kunnskapsbasert oppfølging uavhengig av hvor i landet de bor.

Dataansvarlig for registeret er Sykehuset i Vestfold.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-kvalitets-og-oppfolgingsregister-for-cerebral-parese/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

04/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 4. desember: Nasjonalt kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

481 barn og unge fikk diabetes i 2024. De aller fleste av dem fikk diabetes type 1 (95 %), som er den vanligste typen.

3407 barn og unge kom på årskontroll i 2024, viser tall fra Barnediabetesregisteret (BDR).

93 prosent av alle barn og unge med type 1-diabetes behandles med insulinpumpe, og 99 prosent med kontinuerlig glukosesensor (CGM).

I Norge har vi en av verdens beste resultater ved behandling av type 1 diabetes hos barn og ungdom. Det er et resultat av mange års arbeid med kvalitetsforbedringsarbeid hvor Barnediabetesregisteret har samarbeidet med alle barneavdelingene i hele landet.

Siden 2012 har det nasjonale gjennomsnittet for langtidsblodsukker (HbA1c) blitt bedre år for år for alle aldersgrupper og kjønn.

Dataansvarlig for registeret er Oslo Universitetssykehus HF.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/nasjonalt-medisinsk-kvalitetsregister-barne-og-ungdomsdiabetes/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

03/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 3. desember: Nasjonalt kvalitetsregister for elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Alle pasientar i Noreg som blir behandla med elektrokonvulsiv terapi (ECT) blir registrert i ECT-registeret, med unntak av pasientar som reserverer seg mot registrering. ECT er ei behandling for enkelte psykiske lidingar, og er brukt mot alvorleg depresjon dersom anna behandling ikkje har gjort pasienten betre. Metoden vart tidlegare kalla “elektrosjokkbehandling”.

ECT blir gjort ved at pasienten får ei kontrollert mengd straum i hjernen for å utløysa eit generalisert epileptisk anfall. Behandlinga blir gjord i narkose.

I 2024 vart det registrert 546 behandlingsseriar i ECT-registeret. 37 prosent av pasientane var menn og 63 prosent var kvinner. Gjennomsnittsalderen var 61 år, men dei yngste var 18 og dei eldste 91 år.

Tala frå ECT-registeret viser at ECT fungerer godt for mange. Av 327 seriar avslutta 167 (51 %) med at pasienten hadde svært lite eller ingen symptom på depresjon. Dette blir målt med ein skala som heiter MADRS, der 10 eller lågare betyr at ein er nesten heilt frisk.

Dataansvarleg for registeret er Helse Bergen HF.

Vil du vita meir? Du finn meir informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/nasjonalt-kvalitetsregister-elektrokonvulsiv-terapi/

Illustrasjon: Shutterstock

💡 Kvar dag fram til julaftan vil me synleggjera eit nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Noreg. Kva gjer registeret, kven er det til for og kva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noko nytt? 🙂

02/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄

2. desember: Kvalitetsregister i alderspsykiatri (KVALAP)

Eldre med psykiske lidelser har fått lite oppmerksomhet i forskning, nasjonale retningslinjer og kvalitetsarbeid. Derfor trenger vi mer kunnskap om denne pasientgruppen og hvilke tjenester de får.

Kvalitetsregister i alderspsykiatri (KVALAP) skal bidra til bedre diagnostikk og behandling av psykiske lidelser hos eldre. Registeret skal også være en viktig kilde til forskning på alderspsykiatriske lidelser.

KVALAP fikk status som nasjonalt kvalitetsregister i 2022. Samme år startet digital innsamling av data, noe som har gjort det enklere for flere sykehus å rapportere inn. I 2025 mottok KVALAP data fra alle de 22 alderspsykiatriske avdelingene i Norge. Det er en økning fra 18 i 2024.

Hvorfor er dette viktig? Når flere avdelinger rapporterer inn data, får KVALAP et bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten på behandlingen. Målet er at flere pasienter skal få behandling som følger faglige retningslinjer. KVALAP har allerede funnet områder som kan forbedres, og har gitt tilbakemeldinger til sykehusene.

Dataansvarlig for registeret er Oslo universitetssykehus HF.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/alderspsykiatriregister/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

01/12/2025

🎄 ADVENTSKALENDER🎄

1. desember: Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant norske kvinner. I 2024 fikk 4199 kvinner brystkreft for første gang, noe som er 130 flere enn året før. I tillegg fikk 561 kvinner påvist forstadier til brystkreft.

Median alder ved diagnose var 62 år, viser registerdata. Relativ overlevelse* etter fem år er 92,9 prosent, noe som er godt over målet på 88 prosent.

Det er et mål at over 90 prosent av alle kvinner med små svulster (0-30 mm) skal få brystbevarende kirurgi, og i 2024 ble dette målet nådd for første gang. Kvinner som har fått brystbevarende kirurgi opplever også mindre negativt kroppsbilde enn de som har fått fjernet brystet (mastektomi), med eller uten rekonstruksjon. Norske brystkreftpasienter er i stor grad fornøyde med behandlingstilbudet de får, viser pasientrapporterte erfaringer med helsetjenesten (PREM).

Det er imidlertid store forskjeller mellom sykehusene i hvor raskt pasienter får etterbehandling. For kvinner under 75 år med trippel negativ brystkreft i stadium I–III starter 7 av 10 adjuvant behandling (tilleggsbehandling etter operasjon) innen seks uker, noe som viser at det er stort forbedringspotensial for raskere oppstart. En forutsetning for oppstart av kjemoterapi er at operasjonsåret er grodd og at det ikke er noen infeksjoner.

Median tid fra operasjon til oppstart av kjemoterapi er 46 dager. Bare 39,1 prosent starter innen 42 dager, som er anbefalt. Halvparten av ventetiden for adjuvant behandling skyldes at man venter på svar fra patologen.

(FHI) er dataansvarlig for registeret.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/nasjonalt-kvalitetsregister-brystkreft/

Illustrasjon: Colourbox

(* Relativ overlevelse viser kort fortalt hvor stor del av pasientene som overlever, justert for at noen ville ha dødd av andre årsaker uansett.)

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

27/11/2025

BLI BEDRE KJENT MED MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE I NORGE 🙂

Vi følger opp fjorårets suksess med adventskalender for å synliggjøre det gode arbeidet som gjøres i de over 60 medisinske kvalitetsregistrene i Norge. Hver dag fram til julaften vil vi vise fram ett nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. 🎄

I denne adventskalenderen får du vite mer om hva registeret gjør, hvem det er til for og hva det kan bidra til. Følg med - kanskje du lærer noe nytt? Første register kommer mandag 1. desember. 🎁

Illustrasjon: Colourbox

29/10/2025

De fire registrene, Nasjonalt register for leddproteser, Nasjonalt hoftebruddregister, Nasjonalt barnehofteregister og Nasjonalt korsbåndregister, hadde nylig felles høstmøte. 🍁 Se bildene ⬇️

27/10/2025

Kvinner har fortsatt mest smerte ved koloskopi (undersøkelse av tykktarmen) – hvorfor er det slik? 🚺⚠️
I 12 år har det vært kjent at det særlig er kvinner som rapporterer om sterke smerter ved koloskopi - og slik er det ennå. Nye tall fra Gastronet ved Sykehuset Telemark viser at kvinner har mer enn dobbelt så høy risiko for sterke smerter under koloskopi enn menn. Bruken av smertelindring har riktignok økt de siste 10 årene, og mer for kvinner enn menn. Men selv med smertelindring, rapporterer nær én av seks kvinner at de har betydelige smerter.

Det kan komme av flere årsaker:
🔵 Store variasjoner i legens erfaring og ferdigheter
🔵 Anatomiske forskjeller mellom kjønn
🔵 Begrenset tilgang på mer effektiv smertelindring

👉 Du kan også lese mer i rapporten: Betydningen av kjønn for behandlingskvalitet i norske sykehushttps://www.skde.no/4a74a6/contentassets/3e1b1d5bf4c94277bb7aae7224e7cbcf/temanummer_skde_nasjonaltsenterforkvinnehelseforskning.pdf

Rapporten er utgitt av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering - SKDE i samarbeid med Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Den er en oppfølging av kvinnehelseutvalgets NOU “Den store forskjellen – om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse” (2023), og regjeringens (2024).

Kvinner har mer enn dobbelt så høy risiko for smerter under koloskopi enn menn. Økt bruk av smertelindring hjelper ikke alle, men legens erfaring kan være avgjørende.

10/10/2025

I dag markeres verdensdagen for psykisk helse. ❤️
Det finnes nå seks nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen psykisk helse og rusbehandling i Norge. Disse registrene har som mål å forbedre kvaliteten på behandling og oppfølging av pasienter, samt bidra til forskning og helseplanlegging.

🧠 Medisinske kvalitetsregistre innen psykisk sykdom og rus:

🔵 KVALAP – Nasjonalt kvalitetsregister innen alderspsykiatri.
Dekker behandling og oppfølging av eldre med psykiske lidelser.
🔵 KVABUP – Kvalitetsregisteret for psykisk helsevern barn og unge. Registrerer data om behandling og oppfølging av barn og unge i psykisk helsevern.
🔵 KVAVOP – Nasjonalt kvalitetsregister for behandling i psykisk helsevern voksne. Samler inn data om behandling av voksne med psykiske lidelser, og brukes til kvalitetsforbedring og forskning.
🔵 KVARUS – Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler. Fokuserer på rusbehandling og kvaliteten på tjenestene som tilbys.
🔵 Nasjonalt kvalitetsregister for elektrokonvulsiv terapi (ECT)
Registrerer bruk og effekt av ECT-behandling i psykisk helsevern.
🔵 Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser.
Ble godkjent som nasjonalt register i 2015 og dekker behandling av ulike spiseforstyrrelser.

Disse registrene dekker hele aldersspennet fra barn til eldre, og gir verdifull innsikt i behandlingskvalitet, pasientforløp og effekter av ulike behandlingsformer.

Vil du lese mer om disse og andre registre? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/

Illustrasjon: Colourbox