08/12/2023
Den korte turen til vannet i går, like før midnatt, gjorde godt. Ute var det mørkt, stjerneklart, stille og skikkelig kaldt.
Nå er det ventetid. Nesten så jeg kjente det på trærne som sto så rank med sin snødrakt på i mørkret. Vi venter på jul og sol og varme. Og det er nettopp ventingen som gjør gleden og takknemligheten desto større når ventingen over.
Så er det hjerteskjærende med alle som venter på fred. Det er nesten så jeg ikke kan skrive de ordene og "åpne den boksen" fordi det er for stort, for vondt og vanskelig. Samtidig kan jeg heller ikke la være. Alle i krig har en uviss ventetid foran seg, de vet aldri når ventetiden er over. Som gjør at det å snakke om takknemlighet og glede over å vente blir nesten ett hån. Da blir man ydmyk. Over hvor godt vi har det.
Vi som bor i et fredlig land har så mye å takke for. Må vi leve våre dager, etter beste evne som den vi er. Dere som er god på å stå på barrikadene - gjør det! Dere som sukker stille bønner om fred - gjør det! Dere som smiler til din neste - gjør det!
Stjernene lyser fortsatt over oss alle. Og her hjemme står trærne med sin snødrakt på.
God adventstid ønskes alle med dette diktet av Jon Fosse.
Jeg tenker på Jon Fosse akkurat nå.
Inger Marie Aase
NATTSALME
Det finst ei jord som opnar opp
sitt djup av svarte natt
og løyner både sjel og kropp
til ingenting er att.
Det finst ei natt som møter deg
og tek deg mildt imot
og lèt deg kvila æveleg,
di hand, di sjel, din fot.
Det finst frå Gud i alt som er,
i jord og nattevrimmel,
di sjel er hans, du er hans verd,
du lyser fram hans himmel.
- Jon Fosse -
