Hva er åpningstidene?

Mandag 08:00 - 15:00 Tirsdag 08:00 - 15:00 Onsdag 08:00 - 15:00 Torsdag 08:00 - 20:00 Fredag 08:00 - 15:00

http://www.spor-psykomotorisk.com/

SPOR Psykomotorisk, Erling Skakkes Gate 66, Trondheim (2026)

01/02/2026

VÅRT LILLE LAND❤️

Husker du hvor vakkert det var den gangen vi gikk i rosetog? Eller tenker du det var naivt og barnslig den gangen; å tro at vi skulle møte hat med kjærlighet? Det handler ikke om å fristille noen fra ansvar. Det handler om å stå sammen, med åpne og varme hjerter. Vårt lille land❤️

Nå fråtser vi i spekulasjoner og ondsinnet vantro. Hva skjedde med rosene? Hva skjedde med hjertene våre?

Selvfølgelig skal vi ta stilling. Selvfølgelig har hvert enkelt menneske, uansett tittel, et personlig ansvar for sine valg og sine handlinger. Selvfølgelig skal vi våge å se vikeligheten inn i øynene, så ubehagelig den enn måtte være. Selvfølgelig skal vi ikke unnskylde og se mellom fingrene. Vi skal la oss rystes, vi skal ta vår egen avsky på dypeste alvor.

Men la oss bare løfte blikket bittelitt fra grøfta. På samme måte som vi må forstå hvorfor enkelte mennesker blir høyreekstreme for å bekjempe ekstremismen, må vi også forstå hvordan strukturer i samfunnet spiller sin rolle i dette. Hva i alle dager er det som skjer, når så mange mennesker som vi i utgangspunktet har hatt tillit til - inngiftet eller folkevalgt - det spiller ikke så stor rolle. Men når det er så mange mennesker med makt, status, høyt der oppe på tronene og talerstolene, som mister sitt etiske kompass. Skattesnylt kan vi kanskje leve med, men alle historiene om grenseoverskridende seksuell atferd, maktmisbruk og overgrep - de SKAL vi ikke leve med. Ferdig snakka.

Men hva i alle dager er det som skjer i hodene på folk? Hva er det i politiske så vel som royale kretser som bygger opp under dette? Spiller medienes heksejakt en rolle, blir man litt gal eller frakoplet sine verdier av å overvåkes og vurderes i hver minste lille bevegelse man foretar seg? Eller blir man rett og slett litt mindre forankret i etikken av å klatre i status-miljøer med altfor mye penger, blir normen forskjøvet så langsomt at man ikke legger merke til det? Har det noen betydning hvilke ledertyper vi heier fram og stemmer på, de som siden setter sitt preg og sin standard på toppsjiktet i de ulike status- og maktstrukturene i samfunnet?

Jeg tror vårt lille land smuldrer opp, hvis vi ikke snart evner å løfte blikket og se større bilder av dysfunksjonelle bidrag til både det ene og det andre. Det blir litt som sykemeldingsdebatten; selvfølgelig har hver enkelt sykemeldt et ansvar for egen helse og egne etiske vurderinger opp mot arbeidsevne - men vi kan ikke fortsette å rette pekefingeren mot individet, uten samtidig å se hva som har endret seg i både arbeidsliv og livet for øvrig, som bidrar til sykemeldingsstatistikken.

Tog skal samle. Rosetogene handlet ikke om å akseptere det han hadde gjort. «Aldri mer holocaust» handler nettopp om å ta på alvor det som skjedde, for så å jobbe med holdninger, bevisstgjøring og samhold med fanen høyt hevet.

På samme måte trenger vi også, hver eneste en av oss, å ta dette raseriet tilbake til vår egen ryggrad. Aldri mer. Var det ikke noen som sa noe om fliser og tømmerstokker? Uansett hva som befinner seg i dine øyne, ta ansvar for hvilke holdninger og verdier du bringer videre inn i den verdenen barna våre skal vokse opp i❤️‍🩹❤️👣

Aldri mer overgrep. Aldri mer pedofile nettverk. Aldri mer seksuell trakassering. Aldri mer💪❤️‍🩹👣

30/01/2026

UNGRASPABLE❤️👣

Det er den sorgen du bærer på, over alt det som ikke ble. Den tryggheten som aldri ble din resonans, den latteren som aldri ristet dere inn i samme rytme. Nærværet som ikke fantes, den trygge havnen som aldri var virkelighet. Ungraspable.

Ungraspable. Den ene, den stødige, som evnet å se deg med nysgjerrighet og hjertets ikke-dømmende kraft. Den som undret seg sammen med deg, som uten ord favnet deg i evig kjærlighet. Den som holdt rom for din unike essens, uten begrensning, uten krav. Den som du uten å vite det alltid har lengtet etter, men som aldri var en del av ditt liv.

En bunnløs sorg. Det finnes ingen historie å fortelle. Det er ungraspable. Et ord som forsvinner med vinden, før setningen finner sin form. Du trenger ordene for å ta din egen erfaring på alvor, og ordene finnes ikke. Språket beskriver det som skjedde bedre enn det som ikke skjedde. Og dette er en fortelling om alt det som ikke var. En fortelling som smuldrer opp i selvtvil og selvkritikk. Hvem kan holde rom og speile den historien som enda ikke er en historie?

Fragmenter. Stillbilder. Glimt som forteller en promille av helheten. Hvem kan hjelpe deg med å sette de tusen glimtene sammen til mening og forståelse? Ungraspable er det. Men følelsen, stemningen, fornemmelsene sitter som store kampesteiner av angst i hele ditt nervesystem. Hvem kan finne opp et kamera som kan ta et bilde av avtrykket av alt det som ikke var?

Angsten som bølger gjennom hjertet ditt, dag etter dag, natt etter natt. Men det finnes ingen ondskap å forankre den i. Bare fravær. Neglekt. Normaliteten i den subtile avvisningen. Devalueringen. Verdiløsheten.

En følelse av å gå til grunne, av ikke lenger å eksistere. En sakte død. Er du fortsatt der, hvis du ikke eksisterer for den som står rett foran deg? Bautaen lever ikke, du kjenner ingen varme. Bautaen har ord, men ingen handlekraft. Livskraften din stilner.

Du slokner. Men bare så sakte og så stille at ingen kan merke det, ikke en gang deg selv. Livskraften din mister næring og ild. Hjertet ditt lukker seg. Ungraspable. Det finnes ingen sannhet å gripe. Uten å kunne gripe, kan du ikke begripe at det er sant.

Men du?❤️ En dag møter du to øyne som ser. En dag møter du en som bygger ord på ord, som lytter til historien bak fragmentene. En dag kan brikkene få støtte til å finne større bilder og forståelsesrammer, så du kan begynne å se deg selv i et nytt lys. En dag vil du se at mangelen på sammenheng bare bekrefter og anerkjenner alvoret i historien. En dag vil du kunne ta imot den delen av deg som har visst det hele tiden; at fraværet av slag også kan gi store blåmerker. En dag finner du den som kan sitte i det språkløse rommet sammen med deg, holde deg ut og tåle den smerten som lengter etter å blir lyttet til. En dag møter du den som kan lytte uten ord, den som kan se det du ikke viser, den som kan høre bakgrunnsmusikken i din historie. Ungraspable, det også❤️👣

27/01/2026

Jeg holder åpent på Tronka på lørdag, og ønsker å gi et ekstra godt tilbud på Reiki-behandling💎🙏 send meg en melding for å avtale tid, hjertelig velkommen!

Jeg har også tre ledige plasser på yoga søndag kl 18, i tillegg til mulighet for å delta digitalt🧘‍♀️👣

25/01/2026

TERAPEUTER I TERAPI👣

Dette er et tema jeg synes det snakkes for lite om. Og som jeg tenker er viktig, av mange årsaker. Terapeutens behov for terapi. Først og fremst fordi terapeuter også er mennesker, og at livet har skjedd og skjer også for oss. Og fordi jeg tror det er et stort tabu for mange terapeuter å erkjenne behovet for egenterapi; som om det er en uuttalt holdning til at vi skal være «ferdig bearbeidet». Aller mest fordi jeg tror at det å våge å møte egne skygger, gjør oss til bedre terapeuter.

Vi skal alltid ha respekt for at noen av oss bærer en tyngre sekk av livserfaringer enn andre. Allikevel tror jeg vi møter et lag av noe felles menneskelig, hvis vi våger å lytte inn i dypet av oss selv og gjenkjenne sporene av kamp, flukt og frys i vårt eget nervesystem. Jeg tror vi alle vet noe om hva ensomhet er. Sorg. Avvisning. Morderisk raseri. Avmakt. Knuste drømmer. Overlevelsesstrategier. Forsvar. Det å eie disse erfaringene i eget liv, tror jeg gjør oss både mer ydmyke og bedre i stand til å tone oss inn på andres erfaringer. Og det vi avviser i oss selv, vil det helt naturlig være vanskeligere å holde rom for i møte med andre. Noen har sagt at vi ikke kan hjelpe andre lenger enn vi selv har kommet. Kanskje er ikke det en absolutt sannhet, men jeg tror vi er langt stødigere lysbærere om vi selv har gått en lignende sti i eget liv. Ikke dermed sagt at vi trenger å være «ferdig helet» for å kunne hjelpe andre - jeg vet ikke en gang om det finnes en målstrek😉👣

Jeg tror vi kan holde rommet for andre på en langt mer autentisk måte, dersom vi i kontakt med oss selv kan være et levende speil av egne sårbarheter og ressurser. Det handler ikke om å være selvavslørende eller å bringe mest mulig av egne erfaringer inn i den terapeutiske relasjonen. Det handler over hodet ikke om å tro vi vet bedre, eller å tro at det som funket for oss også vil være veien å gå for den andre - det er en grenseoverskridelse. Og det handler ikke om å tro at vi kan vite alt om hvordan det er å gå i den andres sko, hvert eneste menneske har sin helt unike historie som treffer en helt unik personlighet. Det er respektløst å sammenligne det som ikke kan sammenlignes. Det handler om å våge å være i kontakt med seg selv, for å kunne være i ekte kontakt med den andre. Med ydmykhet. Respekt. Inntoning. Hjertekraft. Sensitivitet. Intuisjon. Og klokskap❤️

Jeg har selv hatt mine timer i terapirommet, og det er jeg både takknemlig for - og stolt over❤️👣 Og jeg har med SPOR fått tilliten til å holde rommet for andre terapeuter, på kortere eller lengre veier gjennom livet. Det er jeg også ydmyk og takknemlig for. Og jeg har stor respekt for alle som, uavhengig av yrkestittel, våger å erkjenne behovet for å gå seg selv i møte i en terapeutisk relasjon💪❤️👣

23/01/2026

PUST I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI👣

Visste du at pusten er et av omdreiningspunktene i psykomotorisk fysioterapi? Men i motsetning til mange andre praksiser knyttet til pust, jobber vi i psykomotorisk behandling hovedsakelig med indirekte påvirkning av pusten. Det vil si at vi i mindre grad instruerer i bevisst styring av pust, og i større grad søker den spontane endringen - eller omstillingen, som vi både spesifikt og mer generelt kan invitere og påvirke.

Først og fremst; når vi er utrygge, er det i vår natur helt umulig å puste fritt. Pusten er kanskje den aller mest sensitive funksjonen i kroppen vår, som sanser trygghet eller utrygghet lenge før vi selv er det bevisst. Til en viss grad kan vi etablere en større trygghet og forankring her og nå gjennom å ta bevisst styring over pusten. Men det krever en litt større og bredere bevissthet enn det å «lære seg» en pusteteknikk. Det er mer som en dans mellom å merke, å forstå, å omfavne, å være nysgjerrig, å forstå på nytt, se sammenhenger, og utforske på en inviterende måte mulighetene for endring.

Den indirekte respirasjonspåvirkningen i psykomotorisk fysioterapi skapes på ulike måter. Først og fremst gjennom kroppslig kontakt, bevissthet og trygghet generelt. Jording - som heller aldri kan være en teknisk øvelse, fordi hvordan vi kan lene oss inn i og ta imot støtten fra tyngdekraften også speiler hvordan vi har det emosjonelt, og hvilke avtrykk av livserfaring vi bærer med oss. Spenningsregulering; å utforske mulighet for å gi slipp på spenning, og å øve kontakt med muskulatur som er underaktivert eller som har spaca litt ut. På samme måte; ikke som en teknikk, fordi kroppen alltid har sine gode grunner til å sitte fast i mønstre av kamp, flukt, frys eller fawn. Invitere til kontakt med følelser som er pakket bort under lag av; «det går fint med meg!». Kanskje er det den uforløste gråten som blokkerer pusten. Kanskje er det dødsangsten fra de sekundene som du aldri har anerkjent. Kanskje er det gleden som aldri fikk speiling og rom til å få liv, lyd og uttrykk. Eller kanskje er det et sinne som du stadig vender inn mot deg selv i skam og selvkritikk, som trenger å plasseres ut der det hører hjemme.

Den mer spesifikke indirekte påvirkningen av pusten, inviterer vi gjennom aktive og passive bevegelser, massasjegrep og hands on guiding for å utforske nye mulighetsrom for pusten. Vi observerer pustemønster generelt, og vi observerer den spontane omstillingsevnen blant annet gjennom hvordan kroppen kan tillate respirasjonssvar i form av spontane gjesp og sukk - på bildet over demonstrert av Findus😻💙 Men; gjesp og sukk trenger heller ikke være uttrykk for en hensiktsmessig omstilling; det kan også være opphengte mønstre som kompenserer for et rigid pustemønster.

En fri og omstillbar pust trenger både autonom toleranse, og kroppslig fleksibilitet. Toleransevinduet må være åpent nok til å tillate ekspansjonen av livskraft, og til å våge å synke helt ned i hvile og helt inn i kontakt med oss selv. For noen kan pusten være en innfallsvinkel til å utvide toleransevinduet, for andre kan pusten være så innvevd i traumeerfaringer at vi må gå helt andre veier inn for å jobbe med regulering. Rent fysisk og muskulært trenger pusten også fleksibilitet. Diafragma er en muskel som på lik linje med andre muskler kan være anspent og lite fleksibel. Det å forvente en dyp og rolig pust med en anspent diafragma, blir litt som å forvente at du kan gå i spagaten uten først å ha jobbet med den nødvendige fleksibiliteten i muskulatur og ledd. Et anstrengt pustemønster over tid vil også vise seg i form av spenning i andre muskler, som indirekte vil bremse pusten - og som også trenger støtte til å gi slipp.

Komplisert? JA! Jeg ØNSKER å komplisere dette med pusten litt, som en motvekt til alle forenklede oppskrifter der ute🤓 Pust ER en av de mest sammensatte kroppslige funksjonene, og det er et overtramp mot menneskets natur å forenkle den til en teknisk øvelse.

Pust er liv. Pust er fysiologi. Pust er følelser - og tilbakeholdte følelser, i øyeblikket, og som avtrykk av livserfaringer. Pust skjer i relasjon, og kan aldri løsrives fra relasjonens påvirkning. Pust er både viljestyrt og ikke-viljestyrt. Pust er vitalitet og livskraft. Pust er overgivelse i selvets tjeneste. Pust er livssyklusen som bølger gjennom både kroppen og sjela. Pust er vår helt unike væren i denne verden.

💎👣🩵

20/01/2026

GOD MORGEN FRA MATTA🧘‍♀️👣

Det hender jeg får spørsmål om hvor ofte jeg gjør yoga. Siden jeg knapt kan å lyve, svarer jeg som regel veldig sant og veldig menneskelig; ikke så ofte som jeg skulle ønske🙏

Allikevel tror jeg at jeg er ganske god til å finne rommene; de små og de store. Og så vet jeg at jo mer jeg prioriterer den formelle praksisen, jo mer integrert blir den yogiske holdningen i livet for øvrig. Nærværet. Pusten. Kraften. Reguleringen. Bevisstheten. Jordingen. Medfølelsen.

Alle valgene vi gjør er forankret i verdier. De fleste av dem er for de fleste av oss ganske ubevisste. Vi lever i en kultur som lærer oss å se verdien i en intervalløkt heller enn i en meditasjon. Produktvitet heller enn hvile. Styrke heller enn mykhet. Så tvinges vi til å hvile når kroppen skriker stopp - og mange erfarer da at de knapt vet hva dyp hvile egentlig er❤️ Fordi vi har blitt så vant til å være PÅ. I fart. Allerede i neste gjøremål, eller neste øyeblikk. Planleggende. Løsningsorienterte. Med hjernen og kroppen i høygir.

Jeg skal ikke late som jeg alltid får til å ta gode valg for meg selv. Men i den grad jeg kan gi noen tips, vil de se ut omtrent som dette:

👣 Alt er bedre enn ingenting. Sett på en lydfil i bilen, eller når du lager mat. To minutters jording er bedre enn ingen. Fem dype pust er bedre enn femten overflatiske.
👣 Ha noen lett tilgjengelige favoritter av øvelser eller meditasjoner, nedlastet eller lagret som favoritter. Så finner du dem fort når du har kort tid - og kan heller utforske nye når du har bedre tid.
👣 Utnytt naturlige overgangssituasjoner i hverdagen; i bilen, FØR du henter i barnehagen. På kontoret, FØR du åpner pc’n. Når du kommer hjem, FØR du lager mat eller setter på en vask.
👣 Lag snublefeller for deg selv; legg klar matta eller annet utstyr så dørstokkmila blir litt mindre når du er ferdig med dagens gjøremål, når barna er lagt, eller når du kommer hjem fra jobb
👣 Gå med motstanden! Hvis du er 120% stressa eller 120% forbanna, er det kanskje ikke så realistisk å legge seg rett ned og tro at du skal puste rolig og fredfullt🤨 Rist løs, tillat deg noen gloser av bannskap, ta en løpetur (om ikke annet i trappa), ta en dans - og så inviterer du til gradvis å roe ned, tone inn, og containe kraften i nærvær og kontakt.
👣 Skru ned forventningene til hva du skal oppnå. Ingen forventer å bli råsterk av en styrkeøkt, men mange forventer å bli veldig zen av en avspenningsøvelse - er ikke det å legge lista litt tullete høyt?🤔
👣 Yoga er ikke yoga, meditasjon er ikke meditasjon osv. Ikke bare finnes det SÅ mange ulike praksiser, men innenfor de ulike tradisjonene finnes det også mange ulike retninger. Og ikke minst; mange helt unike stemmer og personligheter som holder rommet. Finn en du liker og har tillit til, og utfordre den konklusjonen du gjorde etter den ene yogatimen for 20 år siden om at dette I HVERT FALL ikke var noe for deg🤭🔥 Og finn gjerne praksiser som utfyller hverandre, så du har ulike kvaliteter som støtte til å øve kontakten og nærværet i deg selv🙏👣

15/01/2026

HELLIGE TÅRER💧💎
Hun gråter. Hun gråter i kjærlighet, alle hun elsker omfavnes i varmen fra tårene hennes. Hun gråter i glede og takknemlighet, hun gråter sine stier fra mørke til lys. Hun gråter av lettelse, hun gråter i håp og i tro.

Lengselens tårer gråter hun, en lengsel dypere enn ord kan uttrykke. Hun gråter sorgen over det hun har mistet, det hun aldri fikk. Hun gråter trassige tårer, raseriet gråter hun ut. Hun lar urett og krenkelser skylles ut i ramsalte bekker og dype hulk. Hun gråter sin verdighet hjem igjen.

Sorgens tårer gråter hun. Kanskje har de ingen ende, kanskje er sorgen en livskunst og en dyd som skal modnes og integreres livet ut. Jorden vætes av hennes tårer, så nye spirer kan vokse frem fra det tapte.

Tårene hennes heler. De er verdige veivisere, som inviterer gammel skam inn mot hjertet. De åpner for at avviste deler kan våge seg frem, de inviterer sårbarhet og frykt inn i varmen.

Svak, du liksom. HUN er ikke svak. Hvis noen kunne studere tårene hennes i et avansert mikroskop, ville molekylene ha stavet Livskraft. Verdighet. Mot. Kjærlighet. Håp. Integritet.

Hun er IKKE svak💪❤️👣

13/01/2026

YOGA PÅ TORSDAG🙏👣
Nå på torsdag holder jeg to yogatimer for å teste ut hvordan det funker for meg å holde rommet digitalt🙏 Derfor får du muligheten til å delta gratis;
🧘‍♀️ kl 11.45-12.45: kun online
🧘‍♀️ kl 16-17: 5 plasser fysisk på Tronka online
Send meg en melding for påmelding.

Sønnen min kaller meg RETRO🤔🤭 Jeg sier bare at jeg nærmer meg 2020 i et vanvittig tempo💪 Jeg har også testet ut digitale samtaler med kroppslig forankring de siste ukene, og jeg må si det samme som alle andre sa i 2020; «det funker overraskende bra»🙏

Tips gjerne de dere kjenner rundtomkring i landet, hvis dere tror jeg kan være riktig person til å holde rommet på en del av deres vei🙏 Digitale, kroppslig forankrede samtaler kommer snart som eget valg i online bookingen min. Inntil videre kan dere booke vanlig psykomotorisk behandling, og skrive merknad om at dere ønsker digital samtale. Varmt velkommen!❤️👣

SPOR Psykomotorisk

01/02/2026

30/01/2026

27/01/2026

25/01/2026

23/01/2026

20/01/2026

15/01/2026

13/01/2026

Adresse

Åpningstider

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type

Mandag	08:00 - 15:00
Tirsdag	08:00 - 15:00
Onsdag	08:00 - 15:00
Torsdag	08:00 - 20:00
Fredag	08:00 - 15:00