02/11/2025
Fineste Birk representerer en stor pasientgruppe på klinikken min:
🐺 SENIORHUNDER 🐺
Siden studietider er behandling av senior- eller på fagspråk geriatriske pasienter min store hjertesak. Nevnte sikkert før at jeg skrev en avhandling om fysioterapeutisk og naturmedisinsk behandling av den geriatriske pasienten frem til palliativ behandling og den siste reisen.
Behandling av den geriatriske pasienten krever enda mer innsikt i fagkunnskap, helhet og aktsomhet.
Behandling av den geriatriske pasienten er for meg som terapeut også ofte et følelsesladet møte med dyreeieren. Hundeeieren kan være usikker på hvordan deres fremtid vil se ut. Hundeeieren kan være redd, fortvilet, på gråten. Og det er det lov å være, uansett om hunden er ung eller gammel!
For noen kunder er hunden det kjæreste de har. Det er utrolig viktig å respektere og å håndtere med størst aktsomhet.
Men hvordan vet man når hunden er senior? Og finnes det noen typiske tegn som du som hundeeier kan være observant på?
Ren teknisk sett så regnes hunden som senior når den har passert 7 år. I realiteten kan derimot ting se helt annerledes ut, naturlig nok helt avhengig av rase og genetiske faktorer. Jeg pleier å si at hunden er senior når aldersbetinget forandring av kroppen begynner å bli palperbar og synlig, dvs. når jeg kan kjenne avvik i bløtvevets tekstur og når jeg kan se aldersmessige avvik i bevegelsesmønstrene. (I tillegg kommer forandringer innen organsystemet, det nevrale systemet m.m. som veterinær kan teste/sjekke). Nå har jeg jo fått et ganske så trent øye og er svært var når det gjelder palpering (undersøkelse med hendene/fingrene). Men også du selv kan legge merke til noen typiske fysiske tegn til aldersmessig forandring. Disse kan være:
- hunden begynner generelt å bli tregere
- turene begynner å bli kortere, hunden senker farten
- hunden hopper ikke opp på sofaen/senga e.l. lenger
- hundens steg blir kortere, spesielt i bakpart
- hunden krummer ryggen, oftest over korsrygg
- hunden går/står understilt
- hunden mangler runde bevegelser i beina, den går/står stivt, padlegange
- hunden er halt
- hunden har vansker å sette seg, legge seg, reise seg
- hunden strekker seg ikke lenger, eller kun framme/ikke bak eller omvendt
- hunden rister seg, men kun halvveis
- hunden er framtung
- hunden viker unna ved berøring
- m.m.
Dette er kun noen få pekepinn du kan være obs på.
Siden det kan være vanskelig å observere noen av ovennevnte tegn så anbefaler jeg en god utredning av bevegelsesapparatet minst 1 gang i året for voksne hunder. Gerne oftere. Alt avhengig av hundens aktivitetsnivå, helsehistorie osv.
Jeg opplever ganske så ofte, at kunder ofte kommer med seniorhunden til utredning/behandling når fysiske forandringer har hatt alt for god tid til å utvikle seg. Les: aldersmessige problematikker har foregått allerede over et lengre tidsrom, hunden er blitt ganske så stivt og ømt i bevegelsene. Den kan også være berøringsøm, dvs. at tar du for eksempel på hundens rygg så kan hunden reagere, vike unna, vise ubehag. Derfor min anbefaling: ta en tur innom i ny og ne så vi får utrede hundens muskel-/skjelettsystem FØR det “drar seg ordentlig til”.
Aldersmessige forandringer i bevegelsessystemet kan ofte også bety smerter i tillegg til bevegelsesinnskrenkninger. I løpet av livet kan hunden ha utviklet forkalkninger og andre patologiske forandringer med smerter som følge. Her er veterinærmedisinsk undersøkelse, diagnostikk og oppfølging uunngåelig. Smertestillende medikamenter kan være et godt hjelpemiddel for å gi hunden en god livskvalitet. Smertestillende medikamenter som brukes oftest innen behandling av problematikker i bevegelsesapparatet virker etter prinsippet å avkutte smertesignalenes vei til hjernens store “smertesentral”. Dog vil medikamentene ikke løsne opp i årsaker som for eks spenninger, blokader, kompresjoner på nerv m.m. Her kan tverrfaglig behandling gjøre stor forskjell!
Jeg synes at temaet "smerte" er et utrolig interessant fagfelt! Derfor gikk jeg all in og videreutdannet meg for noen år siden innen fysioterapeutisk smertemanagement. En skal vite hva en gjør når et dyr med smerter skal behandles. Dette gjelder alle aldresgrupper som behandles her på klinikken. Men en skal være ekstra obs ved behandling av geriatriske pasienter.
Jeg opplever seniorhunder som utrolig sjarmerende og takknemlige når de kan fortsatt oppleve verden sammen med sine folka.
Valdres Dyrefysioterapi har et godt samarbeid med mange veterinærer, klinikker, andre fagfolk, og jeg benytter meg gjerne av dette dyktige nettverket.
Har du en vel voksen hund, katt, hest og ønsker utredning og behandling så er du hjertelig velkommen til å ta kontakt:
telefon 48143630
direktemelding
post@valdres-dyrefysioterapi.no
(bilde: Nina Neståker)