Lege- og ernæringsforeningen

06/12/2025

Mange tror - feilaktig - at ultraprosessert mat handler om tilstedeværelse av E-stoffer.
Vi har gått gjennom de vitenskapelige artiklene som handler om
helseeffektene av ultraprosessert mat, inkludert de mye omtalte artiklene i
The Lancet, november 2025 (Monteiro med flere), samt definisjonen i NNR
2023 (de nordiske kostrådene). Vi har sammenlignet definisjonen fra disse
med den som brukes i medier, av formidlere, talspersoner og blant private
aktører.

Det er overordnet stor enighet/overensstemmelse i hvordan ultraprosessering
defineres i de ulike vitenskapelige artiklene. Definisjonen handler om
industriframstilte produkter der mesteparten av innholdet ikke består av
råvarer, men av ingredienser utvunnet fra råvarer (sukker, raffinerte oljer,
stivelse osv.). Den sier ikke at alt som inneholder et E-stoff automatisk er
ultraprosessert.

Samtidig bruker medier, kommersielle aktører, influensere og andre
formidlere som oftest andre, annerledes og «hjemmelagde» definisjoner av
ultraprosessering. Her er det oftest slik at nesten alle matvarer som
inneholder E-stoffer automatisk er UPF.
Sitert definisjonen i The Lancet, november 2025:

"Ultra-processed foods (UPFs), the fourth group in the Nova food classification
system, are branded, commercial formulations made from cheap ingredients
extracted or derived from whole foods, combined with additives, and mostly
containing little to no whole food."
Ultra-processed foods and human health: the main thesis and the evidence.
Monteiro, Carlos A et al. The Lancet, Volume 406, Issue 10520, 2667 – 2684
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(25)01565-X/fulltext

Sitert definisjonen i de nordiske kostrådene NNR 2023:
"UPFs are industrial food and drink formulations made of food-derived substances
and additives, often containing little or no whole foods. Many are characterized by a
high content of sugars, fats and/or salt." https://pub.norden.org/nord2023-003/ultraprocessed-foods.html
Norske helsemyndigheter har ikke lagd noen egen definisjon av ultraprosert
mat, men sier at mange matvarer som inneholder E-stoffer, som for eksempel
grovt brød, yoghurt og fiskeprodukter, er sunne ifølge vitenskapen og
kostrådene.

Resultatet av debatten er at e-stoffer som vitamin C i brødet er blitt hovedfienden, mens kjøttpålegg som kan gi kreft er blitt «naturlig» og «renvare», og fremmet som helsekost, skriver innsenderne.

Les innlegget i kommentarfeltet under. ⬇️

13/11/2025

Ved diabetes er det ikke bare viktig å tenke på blodsukker, men også på det å forebygge åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Omfattende oppsummeringer av all eksisterende vitenskap viser at kosthold med

🥕🍞🫛Mye kostfiber (som kun finnes i planter) og råvarer fra planteriket, inkludert stivelsesrike matvarer som fullkornsbrød, havre o.a fullkorn,

Mye🫛🫘 belgvekster,🥕 grønnsaker, nøtter og frukt,

Samt lite 🥩🥓🐄🧀kjøttprodukter og dyrefett,

gir disse forbedringene:

➡️bedre blodsukkerkontroll,

➡️reduserer behov for medisiner og

➡️forebygger komplikasjoner som åreforkalkning, nyresvikt, hjerneslag og blindhet.

Dette anbefales både i Norge og i utlandet, blant annet i USA og Canada,  av pasientforeninger og offentlige retningslinjer, samt store universiteter.

I 2022 kom de nye europeiske kostholdsrådene til diabetespasienter, EASD. Forestillingen om at stivelsesrike matvarer bør kuttes kraftig ned støttes ikke av oppsummert vitenskap i 2024.

Viktig: 👉Karbohydratkildene bør samtidig være med lav glykemisk indeks og belastning (GI og GB). Ikke minst kan et slikt kosthold forebygge diabetes type to.

Misforståelsen om lavkarbo er at karbohydrater bør erstattes med protein, eller kjøtt, egg, ost og smør.

Men fordelene oppnås hvis man erstatter en del av karbohydratene med 🔅sunt fett🔅, nemlig fra🌰🥜 nøtter, kjerner, a🥑vokado, rapsolje🌾 (mye omega-3) 🫒 olivenolje.

Her er eksempler på hvordan man spiser grønnere, grovere og sunnere for å behandle diabetes:

Middag: gryter av røde linser, chili sin carne (uten kjøtt, med bønner isteden), vegetarlasagne, vegetarburgere, falafler, tofu stekt med grønnsaker og ris

Pålegg: nøttesmør, nøttepålegg uten sukker, pesto, bønnepate, hummus – kikertpure

Lunsj: lun, mettende salat med fullkornspasta eller poteter, kokte kikerter på boks, isbergsalat, agurk og fet dressing, for eksempel av rapsolje og eddik

Frokost: grøt med grovkuttet havre, nøtter/kjerner, frosne skogsbær og soyayoghurt

Kaker og dessert: kaker av nøtter, mørk sjokolade og tørket frukt, samt peanøtt-, avokado- og kokosbaserte mousse og kremaktige desserter. 

Les mer på nettsiden vår!

11/11/2025

Unødvendig mange nordmenn dør fordi de spiser usunt: for lite plantekost og fisk og for mye kjøtt, meieri, salt og sukker.

Den nye rapporten fra Folkehelseinstituttet (bikdet) basert på Global Burden of Disease viser at

usunt kosthold er, sammen med tobakk, en av de viktigste risikofaktorene for sykdom, redusert livskvalitet og tidlig død.

Et sunnere kosthold kan derimot forebygge de såkalte ikke-smittsomme sykdommer:

hjerte- og karsykdom, diabetes type to, overvekt og fedme og flere typer kreft.

Utfordringer i norsk kosthold er

For lite plantekost og sunt fett
for mye dyrefett, kjøttprodukter, salt, sukker
og for lite fisk.

Hvor mye av hva bør man spise?

Minst 5 og (helst) 8 frukt, grønnsaker og bær om dagen.

Minst 1 middag med belgvekster per uke, samt som pålegg og tilbehør.

En håndfull (30 gram) nøtter/dag.

Minst 2 måltider med fullkorn/dag, eller 90 gram fullkorn (se under) per dag.

Minimalt med kjøttprodukter, både av kylling, svin og storfe. Lite svin og storfe (maks 350 gram rødt og minst mulig bearbeidet).

Fett: Velge rapsolje fremfor dyrefett.
2 – 3 porsjoner meieri- eller plantemelk-produkter per dag.

Fisk er 300–450 gram hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk.

Poteter hører med i et sunt kosthold.

Les mer på våre nettsider!

09/11/2025

En vanlig myte er at om man vil spise grønnere,🩺🫛 sunnere, så må man kjøpe ultraprosessert eller ikke-norsk.

Sannheten er motsatt – det går helt fint å spise grønnere, sunnere og mer norsk på friske/ferske/"rene" råvarer som

belgvekster,
grønnsaker,
rotfrukter,
fullkorn og
nøtter.

Det er nettopp de som er basisen i et sunt plantebasert kosthold (enten vegansk eller fleksitarisk).🫛🥘

De er sunne og næringsrike – faktisk renere enn mye animalsk mat, 🐔🐤🐄🐷🥓🥩🍗

som nordmenn spiser for mye av
som er fri for kostfiber og helsefremmende plantestoffer - flavonoider

og

som i tillegg er hovedkilden til fettløselige miljøgifter som PCB og dioksiner.

Man trenger ikke ultraprosessert «veggismat».

"Veggismat" er dessuten langt fra alltid ultraprosessert.

👉Del med noen som vil tilbake til kjøttet fordi de misforstår!

31/10/2025

🧠 Ny forskning bekrefter: Et grønnere kosthold kan beskytte deg mot både depresjon og angst.

I en stor studie publisert i Nature Communications (Lu et al., 2024) fant forskerne at

personer som fulgte EAT-Lancet-dietten – et hovedsakelig plantebasert kosthold – hadde betydelig lavere risiko for psykiske plager.

🍃 Kosthold påvirker mer enn fysikken – det påvirker humøret, hjernen og livskvaliteten.

Det er en påminnelse om at mat ikke bare er drivstoff og næringsstoffer – det er medisin for kroppen og sinnet.

Mange sliter med lettere depresjon og nedstemthet spesielt nå om høsten. Å spise fargerikt 🥕🍎🥬🌾🍒🫐🫘kan kanskje hjelpe her også?

💬 Hva tror du? Kan maten vi spiser bli en viktig del av forebygging av psykiske lidelser?



📚 "Our findings suggest that higher adherence to the EAT-Lancet diet is associated with lower risks of incident depression, anxiety and their co-occurrence."

Kilde: Lu m.fl. 2024

Ved å fremme sunne, bærekraftige kostholdsmønstre kan helsepersonell hjelpe pasienter med å forebygge de såkalte ikke-smittsomme sykdommene som

åreforkalkning,
diabetes 2,
hjerteinfarkt,
hjerneslag,
overvekt og fedme
og noen typer kreft,

og fremme god mental helse og psykisk velvære.

28/10/2025

🦠 Slik styrker du immunforsvaret – med maten du spiser!
Mat og livsstil er avgjørende for hvor motstandsdyktige vi er mot forkjølelse og influensa.
Et plantebasert kosthold gir kroppen viktige næringsstoffer som C-, E- og A-vitamin, sink, selen, jern. Kostfiber, mye vitamin C og antioksidanter finnes i planter, men ikke i kjøtt, egg eller melk.

Planter gir i tillegg flavonoider, fiber og prebiotika som styrker tarmbakteriene – selve grunnmuren for immunitet 💪
✅ Spis fargerikt
✅ Få i deg belgvekster, fullkorn og nøtter
✅ Sov nok og reduser stress
Tenk på maten som forebyggende medisin – kroppen din vil takke deg.
💬 Hva er dine beste “immunstyrkende” vaner i vinterhalvåret?



Næringsstoffer som styrker immuniteten:

Vitamin C: Viktig for hvite blodceller og som antioksidant. Kilder: paprika, sitrusfrukt, brokkoli, spinat, bær og poteter. Finnes ikke i kjøtt, egg, fisk eller meieri
Vitamin A (betakaroten): Støtter slimhinner i luftveiene, kroppens første forsvarslinje. Kilder: gulrøtter, søtpotet, grønnkål.
Vitamin E: Beskytter cellemembraner. Finnes i nøtter, frø og kaldpresset planteolje (rapsolje).
Sink, selen og jern: Viktige mineraler for immuncellens funksjon og antioksidantforsvar. Kilder: belgvekster, fullkorn, paranøtter (spesielt for selen), gresskarkjerner og grønne grønnsaker.
Omega-3 fettsyrer: Valnøtter, chiafrø og rapsolje
Protein og aminosyrer: Linser, bønner, erter, samt grove brød- og kornprodukter gir full pakke med essensielle aminosyrer uten å samtidig gi mye fett, kalorier og uønskede stoffer som bl.a. miljøgifter.
Kostfiber: finnes kun i mat fra planteriket. Kostfiber er nødvendig for at at sunne tarmbakterier, som i sin tur er viktig for optimal funksjon av immunsystemet, kan formere seg i tarmen.
Videre inneholder hel plantekost flere hundre ulike sunne stoffer – flavonoider, eller plantekjemikalier – som bidrar til å styrke immunforsvaret.

Vitamin D finnes ikke i plantekost. Hovedkilden er sollys, noe det er for lite av her i Norden fra oktober til april. Nordmenn har derfor brukt tran og fet fisk i generasjoner for å få dette vitaminet i vinterhalvåret.

23/10/2025

Norsk Forening for Ernæringsvitenskap feirer 50 år. Bli med på jubileumskonferansen torsdag 06. november - samfunnsernæring er på dagsorden!

Torsdag 06. november 2025, Oslo Nye Høyskole, Ullevålsveien 76

Påmelding og priser - se norsk NFE eller i kommentarfeltet

Påmeldingsfrist fysisk deltakelse: 30.okt
Digital deltakelse: 05. nov
Ved spørsmål kontakt styret@nfe.no

Noen av temaene på NFE 50 års Jubileumskonferanse er:

EAT-Lancet 2025 - et bidrag for bedre samfunnsernæring
Mat i barnehagen og for studenter
Kostholdsrådene vs. hva vi faktisk spiser
Helsedirektoratets arbeid med kostrådene
Regulering av markedsføring mot barn og unge
Forskning på persontilpasset blodsukkerregulering
Presisjonsernæring.

Varighet: kl. 09.00 – ca. kl 16.00.

Dette er hele programmet:
Nye kostråd – vil vi følge dem?
Annechen Bahr Bugge, SIFO

Fett i margarin og infarktepidemien 1950-2000
Hanna Hånes

Kosthold og mental helse
Marit Kollby, ONH

Kostholdsrådene og norske forestillinger om ernæring
Runar Døving, Kristiania

De nye kostrådene, hvordan de følges opp og implementering av disse
Ole Berg, Helsedirektoratet

Hvordan fungerer merkeordningen Nutri-Score til å rangere mat etter
ernæringsmessig kvalitet i en norsk setting? Resultater fra NewTools-prosjektet.
Marianne Hope Abel, FHI

Måltidspraksis i barnehagen: Dagens påvirkningsfaktorer og fremtidige
perspektiver
Kristin Fjæra, OsloMet

Skills for Life - matkurs for ferske studenter
Ida Ulrikke Valand (phd.), UIA

Arbeid med forskrift om markedsføringsforbud av usunn mat og
drikke rettet mot barn og unge
Erica Wie Dia, Helsedirektoratet

EAT-Lancet 2025 - et bidrag for bedre samfunnsernæring
Ellen Cecilie Wright, EAT

Kontinuerlig måling av livsstilsfaktorer i friske individer for å predikere individuell blodsukkerrespons
Martin Engstad, OsloMet

Presisjonsernæring og forebyggelse av ikke-smittsomme sykdommer
Stine Ulven, UiO

22/10/2025

Hva er et bærekraftig matsystem, og hva er utfordringer og forbedringsmuligheter? Last ned tre gode og svært informative foredrag fra Folkehelseforeningens nettside.

Vil du vite om status i Norge per i dag, potensialet ved norsk jordsmonn og matpolitikk, vil du finne foredragene svært relevante.

Matsystem handler om produksjon og distribusjon av mat, samt kosthold og andre matomgivelser. I dag er det store utfordringer og skjevheter i norsk matsystem, og det er noe deltagerne fikk kunnskap om på lunsjmøtet.

Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen er medlem i Folkehelseforeningen Norge og Europa. Og vi har bidratt til Matgruppa i , med arbeid når det gjelder innspill til Matsystemutvalget og til lunsjmøtet 7.oktober.

21/10/2025

🥦 Kan maten vi spiser gjøre oss mer motstandsdyktig mot virus?

Forskning viser en tydelig sammenheng mellom plantebasert kosthold og lavere risiko for alvorlig Covid-19.

Plantebasert kosthold, altså det som består av råvarer fra planteriket:

🫘🫛Belgvekster

🌾Fullkorn

🥬🫑🍒🍎🥕Frukt, grønt og bær

🥜🌰Nøtter og kjerner

med fisk eller uten fisk

 er forbundet med lavere risiko for moderat til alvorlig covid-19 sykdom.

🍖🍗🧀🥚Kosthold med lite karbohydrater og mye protein, ga høyere risiko for alvorlig covid-19 sykdom.

La oss se på forskningen. ⬇️📚

👩‍⚕️ En studie av helsearbeidere i seks land fant at de som spiste mest plantebasert hadde 73 % lavere risiko for alvorlig sykdom.
De som spiste lavkarbo/høyprotein🍗🍳🥚🧈🥓🥩🧀 hadde 48 % høyere risiko.

🍎 En annen studie på nesten 600 000 personer viste at et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og sunn plantekost ga 41 % lavere risiko for alvorlig Covid-19.

💚 Kostholdet vårt påvirker immunforsvaret – og hvor godt kroppen takler sykdom.
Mer planter = mer beskyttelse 🌿

📚 Kilder:

Merino J, Joshi AD, Nguyen LH, et al Diet quality and risk and severity of COVID-19: a prospective cohort study Gut Published Online First: 06 September 2021. doi: 10.1136/gutjnl-2021-325353

 

Kim H, Rebholz CM, Hegde S, et al. Plant-based diets, pescatarian diets and COVID-19 severity: a population-based case-control study in six countries. BMJ Nutr Prev Health. Published online June 7, 2021. doi: 10.1136/bmjnph-2021-000272

 

Hva tenker du? Si ifra i kommentarfeltet!⬇️